Horats
| Horats | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. desember 65 f.Kr.[1][2][3] Venosa[4][5] | ||
| Død | 27. november 8 f.Kr.[1][6] (56 år) Roma | ||
| Gravlagt | Roma |
||
| Far | ukjent |
||
| Mor | ukjent |
||
| Beskjeftigelse | Lyriker[7][4], skribent[8], filosof |
||
| Nasjonalitet | Romerriket |
||
Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.
Liv[rediger | rediger kilde]
Horats ble født i Venosa syd i dagens Italia i 65 f.Kr., som sønn av en frigitt slave. Foreldrene bekostet en utdannelse først i Roma, siden i Athen der han studerte gresk og filosofi. Etter mordet på Julius Cæsar gikk Horats inn i hæren under Brutus og deltok i slaget ved Filippi – på den tapende siden. Han hevdet selv at han kun hadde berget livet fordi han kastet skjoldet sitt og løp sin vei. Da Octavian, som seiret, lovet amnesti til alle som hadde kjempet, vendte Horats tilbake til Italia og var blitt en fattig mann, for jordeiendommene hans var blitt beslaglagt. Han fikk en stilling som scriba quastorius, ansatt i statskassen.
Horats tilhørte den samme krets som Vergil og Lucius Varius Rufus, og her ble han introdusert for Maecenas, som og var en venn av Augustus. Maecenas ble Horats venn og beskytter,[9] og skaffet ham en eiendom. Horats døde i Roma i 8 f.Kr., kun få måneder etter Maecenas' død.
Diktning[rediger | rediger kilde]
Horats regnes, i likhet med Vergil, som en av de store dikterne i romersk litteratur. Som de fleste tidlige romerske poeter, brukte også Horats heksameteret, den greske seksstavete verselinjen, som versemål. Dette versemålet passet godt til latinens syntaks og struktur, men Horats tok også i bruk verselinjer som det det sapfiske og det det alcaiske. Horats skrev også satirer. Her videreutviklier han de klassiske greske komediene, og ble senere inspirasjonskilde for franske klassisister som blant annet Molière. Horats skrev oder, satirer, epoder og brev.
Horats har øvet stor innvirkning på den vestlige litteraturen gjennom sitt brev til pisonerne, kjent som Ars Poetica, der han gjør rede for sine teorier om litteratur og diktning. Folkevisen Astri, mi Astri er en oversettelse av en Ode av Horats.[10] Horats skiller seg fra mange av antikkens diktere ved at han har hatt plass i europeisk litterær tradisjon nærmest uavbrutt[11] Omreisende skalder i middelalderen lot seg inspirere av livsbejaende holdninger i Horats oder, mens man i renessansen gikk til Horats regler for diktekunsten.[12] Senere la de franske klassisistene stor vekt på verket Ars Poetica.
Horats er også opphavet til ordtaket «Carpe diem!» (Grip dagen!), og sangen Integer vitae (uberørt av livet) som synges ved offisielle høytideligheter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.treccani.it
- ^ EB-11 / Horace, «... was born on the 8th of December 65 B.C. at Venusia ...»
- ^ Q45181613, «... родился в 689 г. от основания города, т. е. в 65 г. до Р. Х. 8 декабря в Венузии ...»
- ^ a b EB-11 / Horace
- ^ Q45181613
- ^ Q45181613, «Поэт, согласно предсказанию, которое он дал Меценату, умер вскоре после смерти последнего, когда ему было почти 57 лет, 27 ноября в 8 г. до Р. Х.»
- ^ BeWeB, BeWeb person ID 518, besøkt 4. august 2020
- ^ Mirabile: Digital Archives for Medieval Culture
- ^ Weideman, side 109
- ^ Horats: Brevet om dikterkunsten. Tanum. kommentert av Svein Østerud. Forordet, s 7.
- ^ Ibid. s. 8
- ^ Ibid. s. 8
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Horats: Brevet om dikterkunsten, Tanum, oversatt og kommentert av Svein Østerud.
- Weidemann, Einar: Antikken i perspektiv. Kulturhistoriske emner fra det gamle Hellas og Roma. Aschehoug, 1991. ISBN 82-03-13030-5
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
Wikikilden: Horats – originaltekster av og om forfatteren |
|