Digitized by the Internet Archive in 2007 with funding from IVIicrosoft Corporation http://www.archive.org/details/beginnersbookinnOOholvrich BEGINNERS' BOOK IN NORSE J/ Al'llOLVIK, A. M. Professor of Norse, Concordia College Moorhead, Minnesota AUGSBURG PUBLISHING HOUSE MINNEAPOLIS, MINN. Ck)pyright, 1910- by AUGSBURG PUBLISHING HOUSE MINNEAPOLIS. MINN. PREFACE THIS book aims to give the English-speaking student a reading knowledge and to some extent a speaking knowledge of present-day Norse. It lays no claim to being a complete treatise on Norse grammar. Only such principles and details of grammar are presented as were thought necessary to make plain the differences between Norse and English. The book is chiefly intended for the classroom, and much is left to the instructor, especially drill and review work, pronunciation, and conversation. How- ever, it is hoped that anyone wishing to acquire a knowledge of elementary Norse, who has no access to a classroom course, will derive some benefit from the book in private study. The exact intonation, however, can only be gotten from the spoken word. As to the plan of the book, but little need be said. The vocabulary of each lesson aims to give a_ group of words which are associated with one another in common use. These words are then used in the reading exercise, in some- what connected discourse. The composition exercises are made up chiefly of detached sentences, applying as much as possible the principles presented in the respective lessons. It was planned to take up literature as early as possible, to furnish the desired element of interest. ^ Beginning with Lesson XXXVI, the reading exercises consist of Bj^rnson's little classic, "En glad gut." The vocabularies and the com- position and conversation exercises are based on the text. As a beginners' book in Norse for English-speaking stu- dents is to some extent a new venture, the author keenly realizes the possibility of many points of deficiency. In view of this, he sincerely requests criticism and suggestions for improvement. Arrangements are made for any such revision as may prove necessary. "Norse" has been used throughout in place of the cumber- some and much mispronounced "Norwegian." To many this may be slightly confusing as Norwegian is more commonly used. A discussion on the respective merits and correctness of these terms would lead too far. Suffice it to say that present usage among writers and authorities shows that Norse is rapidly supplantingr Norwegian; and rightly so. M249301 The author desires to acknowledge his indebtedness to Prof. Gisle Bothne of the University of Minnesota, and to Prof. O. E. R0lvaag of St. Olaf College, for reading the manuscript and offering valuable suggestions. The author is especially indebted to Prof. F. J. Eikeland of St. Olaf College for his indispensable assistance and kindly encour- agement throughout the preparation of this book. The following books have been used for reference: "Norsk Grammatik," by P. J. Eikeland. "Dansk-Norskens Syntax," by Falk og Torp. "Retskrivningsregler," by J. Aars & S. W. Hofgaard. "Norwegian Grammar and Reader," by Julius E. Olson. "Dano-Norwegian Grammar," by P. Groth. J. A. HOLVIK. Minneapolis, Minn., August, 1910. TEACHERS of Norse in America have recently formed an association for purposes of co-operation and for the publication of a series of textbooks. The first text- book published under the auspices of this association is J. A. Holvik's "Beginners' Book in Norse." GISLE BOTHNE, President of the Association. Minneapolis, Minn., August, 1910. REVISED EDITION THE present edition has been revised and enlarged. The treatment of the articles and adjectives has been altered; conversation exercises are given in the first three lessons in place of vocabularies with reading and composition exer- cises. Lessons XXXI — XXXV contain illustrated exercises dealing with Norway. The illustrations may be used as material for lectures, conversation, and composition. J. A. HOLVIK. Forest City, Iowa, August, 1915. CONTENTS Lesson Page I. Pronunciation: Alphabet, i. Consonants, 2. Vowels, 3. Diphthongs, 4. Stress, 5. Musical accent, 6 il II. Noun; Number, 7, i. Gender, 7, 2. Case, 7, 3. Article: Indefinite, 8, i. Postpositive, 8, 2 16 III. Personal pronouns with at ha and at vaere, 9, Word order, 10 21 IV. Declension of personal pronouns, 11. Pos- sessive pronouns, 12. Use of sin, 12, i. Noun followed by possessive, 12, 2 23 V. Demonstrative pronouns, 13. Use of hin, 13, I, Den, 13, 2. Denne, 13, 3. Declension of adjectives, 14. Use of strong declension, 15. Neuter form of adjectives as adverbs, 16. 2y VI. Definite articles, 17. Adjectives after pre- positive, 18. Use of weak form of adjec- tives, summary, 19. Adjectives used as nouns, 20 31 VII. Conjugation, 21. Analysis of tenses, 22. Word order, 23. Rules for plural of nouns and adjectives, 24 35 VIII. Verbal stem, 25. Strong conjugation, 26, i. Weak conjugation, 26, 2. Present tense, 27. Interrogative pronouns, 28. Personal pro- nouns after copula, 29 40 IX. Numerals, 30 44 X. Composite words, 31. Gender of composite words, 32. Pronunciation of -ig, 33 48 Lesson Page XL Relative pronouns, 34 50 XII. Pronouns of address, 35 53 XIII. Passive voice, 36 55 XIV. Comparison of adjectives, 38. Declension of adjectives in comp. degree, 39; in super- lative degree, 40 60 XV. Adverbs, 41. Comparison, 42 64 XVI. Present participle, 43. Use, 44. English forms in ing compared with related forms in Norse, 45 68 XVII. Complete conjugation, 46. Subjunctive mode, 47. Imperative mode, 48. Perfect participle, 49 73 XVIII. Ja, jo, 50. Nei, 51. Av, 52. Om, 53. Ved, 54. Med, 55. For, 56. Paa, 57. Til, 58. Over, 59. Distinction in use of adverbs,6o. 78 XIX. Indefinite pronouns, 61. Det, 62. Man, 63. En, 64. Nogen, 65. Ingen, 66. Somme, 67. Mange, 68. Anden, 69. Al, 70. Hver, 71. — som heist, 72. Use of gang, 73. Re- ciprocal pronouns, 74 83 XX. Modal auxiliaries, 75. Skulle and villa, 76. Kunne, 77. Maatte, 78. Burde, 79. Turde, 80, Expressions in common use, 81. De- ponent verbs, 82. Prin. parts and conju- gation of deponent verbs, 83. Reciprocal verbs, 84. Reflexive verbs, 85. Use of sig, 86 88 XXI-XXV. Grammar review in reading exercises 93 XXVI. Nu skal du til. Prosa eller poesi? no XXVII. StrafTet vigtighet. Det var ikke saa farlig.. 112 XXVIII. To halvskillinger 116 XXIX. Tid er penge 119 XXX. Ely Rem 121 XXXI. Den norske kyst 124 XXXII. De norske fjorder 130 XXXIII. Fjeld o§ dal 135 XXXIV. Norske bygninger 143 XXXV. Norges hovedstad 148 XXXVI. En glad gut 154 Page Appendix 274 Norse-English Vocabulary 291 English-Norse Vocabulary 337 ILLUSTRATIONS 1. Norges kyst 125 2. Torungerne fyr ved Arendal 126 3. Nordkap, midnatssol 127 4. Balstad, Lofoten 128 5. Svolvser, Lofoten 129 6. Henningsvser fyr, Nordland 129 7. Troldfjord i Nordland 131 8. Lasrdalsjzfren i Sogn 132 9. Krigsskib i Sognef jorden 132 ID. Smaajenter i nationaldragt I33 11. Balholm i Sogn 134 12. Nedre Vasenden i S^ndfjord 134 13. Troldvandet i Nordland 136 14. Paa vei til Folgefonnen 137 15. Valders, Bagn med Fjeldheim 138 16. Naerjzfdalen I39 17. Fra Folgefonnen 140 18. Snetunnel ved Haukelid 140 19. Hardangerj0klen 141 20. Utsigt over Ringerike 141 21. Valders, mellem Skogstad og Grindaheim 142 22. Stalheim, Nser^dalen 142 23. Bygd0: stavkirke, aarestue, og stabbur 144 24. Frognersasterens skihal I45 25. Domkirken i Trondhjem 146 26. Sankthanshaugens restaurant 147 T,']. Frognersaeterens restaurant 147 28. Karl Johans gate, Kristiania 149 29. Slottet i Kristiania 149 30. Kristiania, utsigt fra slottet 150 31. Kristiania, utsigt fra slottet mot fjorden 151 32. Kristiania, utsigt fra Sankthanshaugen 152 33. Skien 152 34. Finse, langs Bergensbanen 153 35. Bergensbanen ved Gravhalsen 153 BEGINNERS' BOOK IN NORSE. LESSON I. PRONUNCIATION. 1 . The Norse alphabet consists of the twenty- six letters of the English alphabet plus the three vowels aa, <£, 0. Five of these (c, q, XP, x, z) have other equiv- alents, and are used only in foreign words and names. 2. Consonants. 1. The following are pronounced as in English: b, d, f, h, k, m, n, p, t. 2. j has the sound of y in yes. 3. g has the sound of g in go; but before i and y, it has the sound of Norse /; g is silent before ;. 4. h is silent before v and before ;. 5. / has less of the vowel quahty in Norse, the tip of the tongue being pressed lightly against the root of the upper teeth, thus placing the tone more toward the front and deadening the resonance. 6. r is usually formed by vibrating the tongue against the ridge of the upper gum. The pronunciation of r varies in different sections of the country, from the uvular r to the trilled r. It is influ- ■ ^^ ^ ^ ^. ^ : ; ^ 12 enced by other consonants, but it is always distinct and is never given the modulated quality of the English middle and final r. 7. s has the sound of ^ in sister. 8. V has the sound of v in very, but pronounced with less force. 9. c, q, w, X, z are used only in foreign words and names. 1. c before the front vowels (e, i, y, ae, 0) has the sound of s, but before the back vowels (a, aa, o, u) c has the sound of k. 2. q is equivalent to k. 3. w is equivalent to Norse v. 4. X is equivalent to s in beginning a word, and to ks medially and at the end of a word. 5. z is equivalent to s. 3. Vorvels, These are a, aa, e, u o, u, p, ce, 0, 1. Vowels may be long or short. 2. Two of the vowels, e and 0, admit of a fixed change of quality: they may be open or closed (the names having reference to the air passage). In the following, the English sounds given are not exact equivalents. The vowels aa, o, u require a stronger round- ing of the lips in Norse than in English; this places the tone more forward and gives less resonance. 3. Rule: A vowel in an accented syllable is usually long except when followed by two consonants. Irregular pronunciation will be marked or given in brack- ets. A macron denotes long quantity, and a breve or two consonants denote short quantity. 4. a has the sound of a in father: ha, have; hat [hat], had. 5. aa has the sound oi a in all: gaa, go ; gaat [gaatt], gone. 13 The letter k is often used instead of aa; in this book S is used only as a phonetic sign (§3, 6). 6. closed has the sound of in open: bok, book; sort, black. open [phonetic sign : long, a; short, o] has the sound of in or: sove [save], to sleep; for [for], for, because. 7. e closed, long or short, has the sound of i in bin: en (c. g.), one; ett (n. g.), one. e open [phonetic sign ^] has the sound of e in men; men [men], but. This e is usually short; the long sound is written ce (§3, 11). e in unaccented syllables is short and open, but varies somewhat both in quantity and quahty; it may be com- pared to e in open and to the first e in because. e open before r has the sound of e in there: er, is; hverken [verken], neither. 8. i has the sound of ee in seen : skrive, write ; mm, my. 9. M has the sound of in do: du, you (thou) ; dugg, dew. 10. 3; has no English equivalent. It corresponds to French u and to German ii. (Pronounce ee, pro- trude the lips and draw the corners of the mouth for- ward and inward). 11. (u has the same qualities as e except that of unaccented e (§3, 7). The most common sound of ae is the open (which be- comes broad before r). The closed long sound is very com- mon in eastern Norway, especially in Christiania. In many cases both the open and the closed are permissible. Ex.: laese (to read) is pronounced laese or lese; glaede (joy) is pronounced glaede or glede. 12. has the sound of e in her: hpre, to hear; t^r (short vowel), dry. It is equivalent to German o and French eu. 14 The e in her receives its quality from the position of the tongue which curves back at the tip to form the r. In pronouncing 0, the tongue lies in its natural position, the corners of the mouth are drawn inward, the lips slightly protruding. This vowel follows the tendency of becoming more open when short, and especially before r: s0t (sweet, c. g.), long and closed; s0tt (n. g.), short and slightly open; d0r (door), short and more open. 4. Diphthongs, These are ei, ai, 0u clu, ou Diphthongs are two vowels pronounced as one syllable. Care must be taken to begin and end with the proper vowel quality; there will necessarily be formed a series of inter- mediate tones. 1. ei begins with open e (§3, 7) : nei, no. 2. ai consists of the tv^o vow^els pronounced as one syllable: maij May. 3. 0i consists of the tv^o vov^els pronounced as one syllable: h0i, high. 4. au begins with a quality of a approaching that of ce: augusV, August. 5. oi begins with open : konvoi, convoy. In French words oi has the sound of oa (or wa) : toilet [toalet^], toilet. STRESS. 5. In native words the stress usually falls on the first syllable. 1. Words with the prefixes be — , ge — , and er — usually take the stress on the syllable following : hestiV- ling, order; gevinsV, prize; erf a' ring, experience. 2. Words adopted from Latin and French take the stress on the last syllable: student'] present' [presang'], gestikulation' [ — s j on ] . 3. Verbs ending in — ere take the stress as follows : studeWe, to study; stude'rer (pres. tense); studer'te 15 (past tense); studert^ (perf. participle). Other ex- amples similarly inflected and stressed : kultivere, eksami- nere, producere, multiplicere, servere. MUSICAL ACCENT. 6. In addition to stress there is musical accent. This accent is simple and composite. Simple musical accent consists of a uniformly rising inflection; com- posite musical accent consists of a falling inflection on the stressed syllable and a rising inflection on the rest of the word. 1. Words of one syllable take the simple musical accent: gul, yellow; god [go], good; lang, long. 2. Words of more than one syllable usually take the composite musical accent (indicated by the grave accent) : sko^le, school; Ice^rer, teacher. There are exceptions to these preliminary statements re- garding stress and musical accent. Further statements will be made from time to time and a somewhat detailed discus- sion given in the Appendix. Musical accent is in reality the melody that characterizes the language. Its mastery is difficult, depending as it does upon a good ear and ability to imitate. Both instructors and students should give this subject the most serious attention. Remember: Acute accent (') indicates simple musical accent, and the grave accent C) indicates composite musical accent. CONVERSATION. 1. Gaar du paa skolef i. Do you go to school? 2. J a, jeg [jei] gaar paa 2. Yes, I go to school. skole. 3. Hvad [va] gj0r []^v\ 3. What do you do at du paa skolen? school (the school) ? 4. Jeg Icerer norsk. 4. I am learning Norse. 5. LcBrer du at [aa] tale 5. Do you learn to speak norsk? Norse? i6 6. Nei, ikke endda. 6. No, not yet. 7. Hvad Icerer du da? 7. What do you learn, then? o. J eg Icerer at Icese norsk. 8. I learn to read Norse. 9. Er det [dae] let at Icere 9. Is it easy to learn norsk? Norse? 10. Ja, det er nok'saa let. 10. Yes, it is quite easy. Observe: i. That the following words have composite musical accent (§6, 2) : skole, laere, tale, ikke, endda. 2. That noksaa has simple musical accent although it has more than one syllable (§6, i). 3. That in jeg, eg is equivalent to ei (§4, i). This is the case in many words: egn, region; tegn, sign; regn, rain; tegne, to draw; regne, to rain. 4. That h before v is silent (§2, 4), and that g before j is silent (§2, 3). 5. That the sign of the infinitive at is pronounced aa. Very important! 6. That in det, t is silent and e has the open sound (§3, 7). 7. That in questions the verb comes before the subject. Forms like the English "Do you go" and "Are you going" are never used in Norse. 8. Review the paragraphs on vowels and determine which vowels are long, short; point out closed e, open e; closed o, open o. LESSON II. NOUN. 7. Nouns have number, gender, and case, I. Number. There are two numbers: singular and plural. a. — Some nouns have the same form in both num- bers: hrev, letter or letters; ord [or], word or words. b. — Some nouns form the plural by endings. Some add -e: sing, dag (day), pi. dage; some add -r: sing. like (week), pi. uker; some add -er: sing, maaned (month), pi. maaneder. 17 c. — ^Some nouns form the plural by changing the root vowel of the singular: mand — mcend, man — men. d. — Some nouns form the plural by changing the root vowel and taking a plural ending: hound — hosnder, hand — hands : hok — h0ker, book— books. 1. In the vocabularies the plural form will be indicated after the singular of the word either in full or as follows: Class a, by a dash brev, — , Class b, by a dash + ending dag, — e. Class c, by a dash with two marks mand, ■^. Class d, by a dash with two marks -|- ending, .haand, ^er. 2. In many cases the final consonant of the singular is doubled when the plural ending is added. In such cases the added consonant will be given with the ending. 3. Notice that o changes to (bok — b0ker), that a changes to ae (mand — maend), and that aa changes to ae (haand — haender) . 2. Gender. There are two genders: neuter and common. 3. Case. There are two cases: nominative and possessive. a. — The possessive is formed by adding -s to the nominative: nom. hok, poss. hoks. b. — .When the nominative ends in -s, -s is added: nom. Hans, poss. Hans's. Note I. — We might speak of three cases from the point of view of syntax: subjective, objective, and possessive. But there is no inflection of the noun for the objective case; the same form of the noun is used as subject and object. Note 2. — The possessive is used more extensively in Norse than in English. English expresses possession with the preposition "of" in many cases where N.rse requires the possessive case: Ukens dage, the days of the week. i8 ARTICLE. 8. There are two articles used with the noun, the indefinite article corresponding to a and an, and the definite article corresponding to the. 1. The indefinite article is used in the singular only, and agrees with the noun in gender. The common gender (c. g.) form is en, the neuter gender (n. g.) form is et. Common gender. Neuter gender. en mand [mann], a man. et barn, a child. en kvinde [kvinne], a woman, et brev, a letter. en dag, a day. et aar, a year. Note. — The article is not used with nouns denoting a per- son's profession or occupation when such nouns are unmodi- fied and follow the copula: Han er laerer (He is a teacher;. But when the noun is modified, the article is used: Han er en dygtig [dygti] laerer (He is an able teacher). Other examples: Han er farmer, Han er advokat' (lawyer). 2. The definite article (postpositive article; see §17) is added to the noun as an ending; it agrees with the noun in number, and with the singular of the noun in gender. DEFINITE ARTICLE. singular c. g.: — en. plural: — ene ( — ne). singular n. g.: — et [e]. Singular. Common gender. Neuter gender. manden, the man. brevet, the letter. dagen, the day. aaret, the year. Plural. maendene, the men. brevene, the letters. dagene, the days. aarene, the years. Note. — The postpositive article oflFers considerable diffi- culty to the English-speaking student. Bear in mind that 19 this article comes after the noun as a suffix and is inflected for agreement in number and gender. 3. Nouns in the possessive case used with the definite article (postpositive) take the sign of possess- ive (s) after the article: mandens; dagens; brevets, etc. 4. The ^ of the neuter article is silent except be- fore the possessive -s and in cases of special emphasis. 5. In the singular the musical accent is not afifected by the addition of the postpositive article, although the v^ord thus comes to have more than one syllable: brev, brevet [brev'e] ; aar, aaret [aar'e]. The plural, with few exceptions, takes the composite musical accent; brev^ene, aar^ene. DECLENSION. Singular. Plural. Indefinite, nom.: en mand [mann] msend [msenn] poss.i en mands [manns] maends [maenns] Definite, nom.: manden [man'nen] maendene [maen'^nene] poss.: mandens [man'nens] msendenes [maen^nenes] Indefinite, nom.: en kvinde [nn] kvinder poss.: en kvindes kvinders Definite, nom.: kvinden kvinderne poss.: kvindens kvindernes Indefinite, nom.: et aar aar poss.: et aars aars Definite, nom.: aaret [aa're] aarene [aa^rene] poss.: aarets [aa'rets] aarenes [aa^renes] 20 Note I. — Notice that in mand and kvinde, ndz=nn. This is a general rule with but few exceptions. Note 2. — Words that end in e, add only n or t for the postpositive singular. Note 3. — haand and bok have simple musical accent also in the plural [haend'er, b0k'er]. Note 4. — As the possessive case is regular (adding s to the nominative), it will be sufficient to drill on the nominative only: en mand, maend; manden, maendene. Drill. — I. Decline the common gender nouns dag, uke, maaned, giving the English equivalent with each form. 2. Decline the neuter brev, giving pronunciation and Eng- lish equivalent of each form. CONVERSATION. I. Hvad Icerte vi igaar'f i. 2. Vi Icerte mange ord [or] og [6] sjCBtninger. 3. Er leksen til idag' let eller vanskelig [ — ^li].^ 4. Leksen vi har idag er vanskelig. 5. Var leksen vi hadde igaar, vanskeligere end denne leksef 6. Nei, jeg tror leksen vi hadde igaar, var lettere end [en] denne. 7. Hvad er det som er vanskelig i denne lek- sen? 8. Det er den hestem'te artik'el, 9. Hvor'for er den be- stemte artikel saa van- skelig? 10. Fordi den er ikke lik den engelske hestemte artikel. 3. 4- What did we learn yes- terday ? We learnt many words and sentences. Is the lesson for today easy or diflficult? The lesson we have to- day is difficult. 5. Was the lesson we had yesterday more diffi- cult than this lesson? 6. No, I think the lesson we had yesterday was easier than this. What is it that is dif- ficult in this lesson? 7. 8. It is the definite ar- ticle. 9. Why is the definite ar- ticle so difficult? 10. Because it is not like the English definite ar- ticle. 21 Drill. — Memorize the following declensions (nominative) and give the equivalent of each form in English. (These words have all been used as examples.) 1. en skole, skolen, skoler, skolerne. 2. en lekse, leksen, lekser, lekserne. 3. et ord, ordet, ord (pi.), ordene. 4. en student', studenten, studenter, studenterne. 5. en present [presang'], presenten, presenter, presen- terne. 6. en artik'el, artik'elen, artik'ler, artik'lerne. (Notice the omission of e before 1 in the plural, also the simple musical accent throughout, which is common in words of foreign origin.) LESSON III. PERSONAL PRONOUNS— VERB. 9. Personal pronouns with present tense of at [aa] ha, to have. at vcere, to be. Singular. jeg [jei] bar, I have. jeg er [aer], I am. du bar, you have. du er, you are. ban bar, he has. ban er, he is. bun [hunn] bar, she has. bun er, she is. den [den] bar, it has. den er, it is. det [dae] bar, it has. det er, it is. Plural. vi bar, we have. vi er, we are. de [di] bar, you have. de er, you are. de [di] bar, they have. de er, they are. 1. The verb is not inflected for person and number, one form being used throughout the tense. 2. The simple tense in Norse expresses the sim- ple, the progressive, and the emphatic forms of the English : Jeg lesser = I read, I am reading, I do read. 3. Second person plural has two forms, de and /. 22 The latter is falling out of use, but is common in liter- ature. 4. Third person singular has two forms for it: den, common gender, and det, neuter gender. Det is used as impersonal subject {Det regner, it rains) and as introductory subject {Det er blit sagt at , it has been said that ). WORD ORDER. 1 0. There are two kinds of word order, the nor- mal and the inverted. In the inverted order the verb comes before the subject. 1. As in EngHsh, questions have the inverted or- der: Lceser han? Is he reading? 2. Unlike the English, Norse has the inverted or- der whenever a sentence or clause begins with a part of the predicate. By part of a predicate is meant (a) an adverb, (b) adverbial phrase, (c) adverbial clause, (d) predicate (attribute) complement, (e) direct ob- ject, (f) indirect object. a. — Nu Iceser han. Now he is reading. b. — Paa bordet [bo're] laa On the table lay a book. der en bok. c. — Da han aapnet boken, When he opened the book fandt han et brev. he found a letter. d. — Lcereren var det som The teacher it was who hadde lagt brevet i bo- had placed (laid) the ken. letter in the book. e. — Brevet hadde han lagt The letter he had placed in i boken. the book. /. — Mig gav han et kort. To me he gave a card. CONVERSATION. 1. Nu har vi en ny lekse. i. Now we have a new Er den vanskeligf lesson. Is it difficult? 2. Nei, den er me get let. 2. No, it is very easy. 23 3- Var leksen for lang? 4. Net, den var nok'saa kdrt. 5. Liker de korte lekserf 6. Ja, vi liker korte lekser hedre end lange. 7. Hvad handler leksen om idagf 8. Den handler om pro- no^mener. 9. Hvilke pronomener har de Icert idagf 10. Vi har Icert pronome- nerne jeg, du, ham (etc.). 11. Hvad er et pronomenf 12. Et pronomen er et ord hrukt isteden for et 3. Was the lesson too long ? 4. No, it was quite short. 5. Do you like short les- sons? 6. Yes, we like short les- sons better than long ones. 7. What does the lesson treat of today? 8. It treats of pronouns. 9. Which pronouns have you learnt today? ID. We have learnt the pronouns (etc.) 11. What is a pronoun? 12. A pronoun is a word used instead of a noun. substantiv^ Drill. — I. Form a simple sentence and change it by using various personal pronouns as subjects. 2. Review the words used and form original sentences (ten or more). LESSON IV. DECLENSION OF PERSONAL PRONOUNS. 1 1 . Personal pronouns have three cases : nomi- native, possessive, objective (accusative). Nominative Possessive Objective 1st person: s. — jeg, L min, my, mine. mig, me. pi. — vi, we. vor, our, ours. os, us. 2nd person: s. — du, you (thou), din, your (thy), dig, you. yours (thine). pi. — de, you. deres, your, yours, dere, you. «4 3rd person: s.— han, he. hans, his. ham, him. " hun, she. hendes, hers. hende, her. " den, it. dens, its. den, it. " det, " dets, " det, " pi.— de, they. deres, their. dem, them. Note. — I. Observe carefully the pronunciation: jeg [jei], de [di], han [han], hun [hunn], den [den], det [dae], min [min], vor [vaar], din [din], mig [mei], os [6s], dig [dei], dere [de^re], ham [ham], hende [henne], dem [dem]. 2. Second person plural I (see §7, 3) has the objective e'der and possessive eders. 3. det is pronounced dae, but dets retains the sound of t. 4. Min, din, and vor do not properly belong to this de- clension. They are possessive pronouns, but used as pos- sessive cases of the corresponding personal pronouns. POSSESSIVE PRONOUNS. 12. The possessive pronouns are min, din, sin, vor. These are inflected for agreement in number and gender. They agree with the noun modified, whether it be expressed or understood. Singular. Plural. c g. n. g. either gender. min bok. mit brev. mine b0ker og brev. din bok. dit brev. dine b0ker og brev. sin bok. sit brev. sine b0ker og brev. vor bok. vort brev. vore bjz(ker og brev. I. Sin is a reflexive. It is used in place of the 3d pers. poss. when the possessor is the same as the nearest subject. 1. Han Iceste sin bok {sit He read his book (his let- hrev). ter). 2. Han IcBste sine hpker He read his books (his let- {sine brev), ters). 25 3- Hun Iceste sin bok (sit She read her book (her let- hrev). ter). 4. Hun IcBste sine hpker She read her books (her {sine hrev). letters). 5. De IcBste sin bok (sit They read their book (their brev). letter). 6. De IcBste sine bpker They read their books (sine brev). (their letters). a. — Notice that this possessive pronoun is not inflected according to the number and gender of the subject, but according to the number and gender of the word modified. b. — When the possessor (3rd person) is not the same as the subject, the possessive case form of the personal pronoun is used. 1. Hun laeste (read) bans brev. 2. Han laeste hendes brev. 3. Han tok bans bok. 4. De tok deres bok. Notice that this distinction between the use of the re- flexive (sin, sit, sine) and the possessive case forms of the personal pronoun (3d person) avoids ambiguity. In the sen- tence "The boy took his hat," the possessive "his" does not indicate whether the hat belongs to the boy or to some one else. But in the Norse sentence "Han tok sin hat," the reflexive sin shows that the hat belongs to the boy; that is, the possessor is the same as the subject. And in the sentence "Han tok bans hat," the possessive case form hans shows that the hat belongs to some one else. 2. When a word denoting possession comes after the noun, the noun takes the postpositive article: Han tok hatten sin; Han tok hatten hans. Drill. — I. Change each of the sentences in sections i and b to this word order (word denoting possession after the noun). 2. Use each of the pronouns of the ist and 2nd persons in each of sentences i and 2 in section i, being careful to use the right words to denote possession. 26 VOCABULARY. Note. — For system used in indicating plural, see §7. Gender is indicated by the indefinite article (§8, i). en laerer, — e, teacher; in- hadde, had. structor. skrev, wrote. en elev', — er, pupil, student. ut'taler, pronounces. en lekse [lekse], — r, lesson. ut'talte, pronounced. en tavle, — r, slate. gav, gave. en vaegtavle, — r, [veg, wall], tok, took. blackboard. som (rel. pro.), who, which, en saetning, — er, sentence. that. papir', n. g., paper. paa, on. laerer, learns; teaches. saa, then. laerte, learned (past tense). men, but. var, was or were. Note. — The past tense ending -te does not change the quantity of the root vowel; if long in the stem, it remains long also after the second consonant t is added. READING. Jeg Iseser i min bok, og du laeser i din. Vi laeser i vore b)^ker. Han laeste ikke, men ban skrev i boken sin. Hun skrev ikke i sin bok, men bun laeste i den. Lsereren skrev et ord paa vsegtavlen, og eleverne ut- talte det. Det var ordet papir. Han gav eleverne papir, og paa det^ skrev de ordene som ban uttalte. De skrev ordene i linjer, gav ham papirerne, og ban laeste dem. Laereren gav os en lekse paa to sider (two pages lo^g)- J^g laerer min, du laerer din, og bun laerer sin. De skrev sine ord og laeste sine lekser; men b^kerne^ sine laeste de ikke. Note I. — The adverbial phrase paa det causes the inverted order skrev de (§io, 2, b). Note 2. — In this clause the object is placed first, hence the inverted order laeste de (§io, 2, e). ^1 COMPOSITION. I. I wrote him a letter. 2. He wrote me a let- ter. 3. I am reading his letter and he is reading mine. 4. We are reading our letters. 5. He took his (own) book. 6. He took his (another's) book. 7. Our teacher gave us our lessons. 8. He pronounces the words and we write them on the blackboard. 9. The students learned their sentences and wrote them on paper; the teacher read them. 10. They were writing letters; he wrote his and she wrote hers. 11. They read their lessons ; he read his and she read hers. 12. I gave you (sing.) paper and you wrote your lessons on it. 13. I gave you (pi.) paper and you wrote your les- son on it. 14. He wrote his sentence on his paper. 15. She wrote a letter on her paper. 16. I gave them paper and they wrote their lesson on it. LESSON V. DEMONSTRATIVE PRONOUNS. 13. The demonstrative pronouns are ienne, (this), Jen (that), and hxn (that, yonder). These pronouns agree w^ith the noun in number, and with the singular of the noun in gender. Singular. Plural. 1. c. g., denne, this ^.^^^^ ^j^^^^ n. g., dette, this 2. c. g., den, that ^^ ^ ^i^^ those n. g., det [dae], that 3. c. g., hin, that (remote) ^ine, those (remote) n. g., hint, that (remote) I. The demonstrative hin (hint, hine) is not com- monly used except in elevated style. It refers to 28 that which is remote in time and space; it also refers to something previously mentioned. Denne og hin arc sometimes used in the sense: the latter, the former. 2. The demonstrative den {det, de) is identical in form v^ith the personal pronoun, 3d person, common gender (§9, 4). When this demonstrative is used sub- stantively, it can be distinguished from the personal pronoun by means of its stronger emphasis : DEN var god, That was a good one; Den var god, It was good (a good one). When the demonstrative is used ad- jectively, there is no cause for confusion. 3. When the noun comes after the copula and the demonstrative comes before the copula, there is no agreement in gender; the neuter only is used: Dette er en lang lekse. (Compare: Denne lekse er lang.) In the case of a plural noun either the neuter singular or the plural may be used : Dette er lange lekser ; Disse er lange lekser. The neuter is used most. Drill. — I. Use each of the demonstrative pronouns with the following common gender nouns, giving (i) singular, (2) plural: bok, mand, kvinde, dag, uke, maaned, lekse, laerer, elev. 2. Use each of the demonstrative pronouns with the fol- lowing neuter gender nouns giving (i) singular, (2) plural: brev, aar, barn (pi. barn or b0rn). 14. Adjectives have two declensions, the strong and the Tveal^. 1. In the strong declension the adjective agrees with the noun in number, and with the singular of the noun in gender. a. — Singular common gender Is uninflected: lang. b. — Singular neuter gender adds t: langt. c. — Plural, either gender, adds e: lange. 2. In the weak declension both genders and num- bers have the same form (the plural form) : sing. c. g., lange; sing. n. g., lange; pi., lange. Note. — There are some irregularities in forming the neuter and the plural; these will be taken up later. STRONG DECLENSION. Singular. Plural. 1. c. g., en lang lekse lange lekser n. g., et langt brev lange brev 2. c. g., en stor bok store b0ker n. g., et stort hus (house) store hus 3. c. g., en varm dag varme dage n. g., et varmt vserelse varme vaerelser (room) Drill — I. Give the strong declension of the following ad- jectives. (Model: lang — langt — lange): ny, new; sterk, strong; svak, weak; kold [kolli], cold; het, hot; hel, whole; rund [runn], round; ung, young; bred^ [bre], broad; smal, narrow. Note I. — d is assimilated with 1 to form 11. Similarly d is assimilated with n to form nn (exceptions). Note 2. — d is silent, but may be pronounced when plural c is added. 15. The strong forms are employed when the adjective is used (a) as a predicate adjective, and (b) as an attributive modifier of a noun not preceded by any other Hmiting word. 1. a. — Diigen er lang. 4. a. — Dagene er lange. h. — Det er en lang dag. b. Jeg skriver lange 2. a. — Brevet er langt. brev. b. — Det er et langt brev. 5 a. — Husene er store. 3. a. — Huset er stort. b. — Vi har store hus. b. — Det er et stort hus. Drill. — I. Use the adjective varm (warm, hot) in examples I and 3. 2. Use the adjective hvit (§2, 4) in examples 3 and $, 30 3. Form original sentences using adjectives given in Drill under Strong Declension (§14). 16. The neuter forms of most adjectives are used as adverbs. Adjective. Adverb. c. g. lang h0i (high) god [go], (good) n. g. langt h0it godt [got] VOCABULARY. langt, far h0it, highly, loudly godt, well et blad [bla], — , leaf. en side, — r, page. ct ord [or], — ^ word. en bokstav', — er, letter (of the alphabet). en linje, — r, line. ct sprog [sprag], — , lan- guage. en klasse, — r, class. papir', n. g., paper (sub- stance). et papir', — er, (a) paper. klar, clear. mange, many. megct, n. g., much. sent, late (adj.: sen). ganske (adv.), quite. hver [vser], c. g., each. hvert, n. g., each. laenger, longer. let (pi. lette), light, easy. f0rste (weak form), first. sorte (pi.), black. saa, so. paa, on. som (rel. pronoun), who, which, that, for, because- READING. En bok bestaar' av (consists of) mange blad. Hvert blad har to sider, og hver side bar mange linjer og ord. Bokstaverne er sorte; men papiret er hvitt. Det er let at laese i en ny bok, for da er ordene klare. Denne lekse er ganske lang. Den er laenger end leksen vi hadde igaar. Det er ikke let at Isere lange lekser i et nyt sprog. Der er mange elever i klassen. En ung gut kom idag. Han kom sent, for han hadde saa langt at gaa. Dette er hans f^rste dag paa skolen. 31 LESSON VI. DEFINITE ARTICLES. 1 7. There are two definite articles : the preposi- tive placed before adjectives, and the postpositive added as a suffix to the noun. Both articles agree with the noun in number and with the singular of the noun in gender. Singular. Plural. Prepositive Article, c. g., n. g., den, the de [di], the det [dae], the c. g., n. g., Postpositive Article. — en, the — ene [ — ne] — et [e], the Note. — Both definite articles are derived from demon- strative pronouns. The prepositive article is identical with the demonstrative pronoun den (det, de) except that the demonstrative pronoun takes a strong emphasis and the prepositive article is not emphasized. The postpositive article is derived from the demonstrative pronoun hin (hint, bine). In Old Norse this demonstrative was added to the noun as the article is now. / 18. After the prepositive article the adjective takes the weak or definite form. Note. — Review §14. For convenience the weak declension form of the adjective is called the definite form, as it is used with nouns used definitely. (See §19.) Singular. Plural. 1. den lange lekse de lange lekser 2. det lange hrev de lange hrev 3. den nye bok de nye hpker 4. det nye hus de nye hus 5. den unge mand de unge mcend 6. det hvite papir de hvite papirer 32 Drill. — I. Change each example to the indefinite use of the noun, using the proper form of the indefinite article (§8, i) and the proper strong form of the adjective (§14). 2. Give all the nouns used in the examples, both singular and plural, with the postpositive articles and without the adjectives. 3. In colloquial language, and to a great extent in literary language, both the prepositive and the postpositive articles are used. Give the examples as they are, adding the proper form of the postpositive article: den lange leksen, etc. 19. Summary. The weak form of the adjective is used (1 ) in direct address, (2) after the prepositive article, (3) after a demonstrative pronoun, (4) after a possessive pronoun, (5) after a personal pronoun in the possessive case, and (6) after a noun in the possessive case. 1. Direct address: kjcere ven, dear friend. 2. Prepositive article (§17, §18) : den nye bok, the new book. 3. Demonstrative pronoun (§13) : denne nye bok, this new book. 4. Possessive pronoun (§12) : min nye bok, my new book. 5. Pronoun in possessive case (§n) : hans nye bok, his new book. 6. Noun in possessive case (§7, 3) : guttens nye bok, the boy's new book. Note. — In colloquial language, and to a great extent in literary language, the postpositive article is used with a noun modified by a demonstrative pronoun. Drill. — I. Change the modified nouns from singular to plural and observe carefully which of the modifying words undergo inflectional changes. (Plural of ven is venner.) 2. Substitute brev for bok and use both singular and plural. Vary this exercise by using other nouns and ad- jectives. 3. Use other possessives in examples 5 and 6. 33 20. Both strong and weak forms of adjectives may be used as nouns. 1. Some adjectives have become pure nouns and are inflected as nouns: et onde (adj. ond, bad, evil), ondet, onder; det onde, de onde. These forms all take the possessive. 2. Most adjectives used as nouns can not take the postpositive article and are not inflected in the plural as nouns, but as adjectives: en blind (blind person), de blinde (the blind people) ; en blinds, den blindes, de blindes. Note. — Adjectives used as nouns may be modified by- other adjectives: den stakkars blinde, the poor blind (man). VOCABULARY. Explanation. — An r after the adjective indicates that it is inflected regularly (see ny, hvit). Irregular adjectives have the common gender singular given, the neuter singular is given or indicated in the first space following, and the plural is given or indicated in the second space following. A dash represents the given form. Thus, in sort the neuter is like the common gender, and in blaa the plural is like the singu- lar common gender. Nouns with the plural ending given as — e(r) omit the r in the plural definite: hattene. en skole, — r, school. ny, r, new. en hat, — te(r), hat. hvit, r, white. en hanske, — r, glove. sort, — , — e, black. et hjem, — , home. blaa, — ^t, — , blue. hjemme, at home. man, indefinite pronoun: one, paa skolen, at school. they. kridt, n. g., chalk. meget, much. at [aa] gaa, to go. (at gaa der (adv. of place and ex- paa skole, to go to school, pletive), there, to attend — ). uten, without. gaar, pres. tense of at gaa. til, to. tar, pres. tense of at ta, to om [omm], about; concern- take, ing. gik, past tense of at gaa. at skrive, to write. 34 READING. ]eg har en ny hat og nye hansker. Jeg tar min nye hat og mine nye hansker og gaar paa skolen. Der laerer vi (§io, 2, a) at Isese og skrive norsk. Vi Iserer lekserne hjemnie. Paa skolen Iseser vi (§10, 2, b), og skriver paa vsegtavlen eller paa papir. Der er mange nye ord at Isere. Vi skriver de lange ord ; men de korte laerer vi uten at skrive (without writing) dem. Paa skolen er der (§10, 2, b) store vsegtavler. Vseg- tavlerne er sorte. Paa vsegtavlen skriver man med kridt. Kridtet skriver hvitt paa den sorte vsegtavle; men blyanten skriver sort paa det hvite papir. Blaekket som man skriver paa hvitt papir med, er sort eller blaat. Paa blaat papir skriver man med hvitt blsek. Han skrev et langt brev. Det var et brev paa (con- sisting of) mange sider. Det var om skolen lian skrev. Han skrev om de lange lekser, om sin nye laerer, og de nye elever som gik paa skolen. COMPOSITION. I. He has my new hat. 2. He took his hat, his books, and his new gloves. 3. They went home and learned their lessons. 4. She had a long letter to write. 5. She wrote long letters about the school and the new students. 6. At school [on the school] we have new blackboards. 7. On blackboards we write with white chalk. 8. The chalk writes white on the blackboard. 9. We go to school. There we read (§10, 2, a) our lessons ; but we learn them at home. 10. Are you (s.) reading? Do you (pi.) read? I was reading. I read. 11. The glove, the new glove, my new gloves. 12. A word, a new word; the word, the new word. 35 LESSON VII. CONJUGATION— SIX TENSES. 21. The principal parts of a verb are: infinitive, at IcBse; present tense, laser; past tense, Ictsie; and perfect participle, l(£st Other examples : Infinitive: at ha at vsere at skrive Present tense: har er skriver Past tense: hadde var skrev Perfect participle: hat vasret skrevet As time is divided into present, past, and future, so the corresponding tenses are spoken of as present tense, past tense, and future tense. In the case of a verb denoting action as at laese (to read), the present tense (laeser, reads) denotes the action as going on in present time, the past tense (laeste, read) denotes the action as going on in past time, and the future (skal lae^e, shall read) denotes the action as going on in the future. These tenses are called simple or primary tenses. But a verb may also denote action completed in the present, in the past, or in the future. This requires the cor- responding perfect tenses. Present perfect (bar laest, have read) denotes that the action is completed now, past perfect (hadde laest, had read) denotes that the action was com- pleted at some time in the past, and future perfect (skal ha laest, shall have read) denotes that the action will be com- pleted at some time in the future. These tenses are spoken of as compound or secondary tenses. SIX TENSES— INDICATIVE. Infinitive: at Icese, to read. (Other principal parts, see §21.) present: Jeg laeser I read (am reading) past: " laeste " read (was reading) future; " skal laese " shall read (be reading) 36 pres. perf.: Jeg har laest I have read (been reading) past perf.: " hadde laest " had read (been reading) fut. perf.: " skal ha laest " shall have read (been read- ing) Infinitive : at skrive, to write. (Other prin. parts, §21.) present: Jeg skriver I write past: " skrev " wrote future: " skal skrive " shall write pres, perf.: " har skrevet " have written past perf.: " hadde skrevet " had written fut. perf.: " skal ha skrevet " shall have written Infinitive : at vare, to be. (Other prin. parts, §21.) present: Jeg er I am past: " var " was future: " skal vaere " shall be pres. perf.: " har vaeret [vaert] " have been past perf.: " hadde vaeret " had been fut. perf. : " skal ha vaeret " shall have been Infinitive : at ha, to have. (Other prin. parts, §21.) present: Jeg bar I have past: " hadde " had future: " skal ha " shall have pres. perf.: " har hat " have had past perf.: " hadde hat " had had fut. perf. : " skal ha hat " shall have had Suggestion: Copy the conjugations in parallel columns; underline the principal parts of each verb; then compare the forming of the tenses, especially the future and the perfect tenses. What auxiliary is used to form the future? Past perfect? Future perfect? 22. Anal^m of the six tenses, indicative mode. 1. The present tense consists of an inflected form of the verb, usually the infinitive +r: Iceser, skriz'er. Exception, er. 2, The fast tense consists of an inflected form of 37 the verb, either a tense ending (lcFS-\-te) or a change of the root vowel (skrev). 3. The future tense consists of the infinitive with skal (or vil) as auxihary: skal Icsse, skal skrive. 4. The present perfect tense consists of the perfect participle of the verb and the present tense of at ha as auxiliary: har Icost, har skrevet. 5. The past perfect tense consists of the perfect participle of the verb and the past tense of at ha as auxiliary: hadde Icest, hadde skrevet. 6. The future perfect tense consists of the perfect participle of the verb and skal ha as auxiliaries : skal ha Iccst, skal ha skrevet. Drill. — I. Review paragraph 11. Conjugate the verbs given above with each of the personal pronouns as subject. 2. Make complete sentences of the given verbs, selecting suitable subjects, objects, predicate adjectives, and other modifiers. Employ each tense in succession with the rest of the sentence unchanged except where changes are neces- sary to make sense . Note I. — As in English the present tense is often used in a future sense. Ex.: Gaar du snart? Are you going soon? Note 2. — As Norse does not use an auxiliary equivalent to do, questions like "Does he write?" must be changed to "Writes he?" before translating. Note 3. — Verbs denoting change of place or condition generally take the verb at vaere as auxiliary to form the perfect tenses: er kommet, has (is) come; var reist, had (was) gone. 23. Word order. In the inverted order the auxiliary comes before the subject, and the main verb after the subject. In the future perfect tense the sub- ject comes after sJ^al or vr7. Note. — See §10. As word order offers considerable diffi- culty to beginners, the subject should be given the most careful attention. 38 a. — Nu har han Icest en ny bok. b. — / boken har han Icert meget nyt. c. — A'aar du kommer hjem, skal jeg vise dig noget nyt. d. — Varmt har det vceret hele dagen. €. — Pengene skal du ha faat f0r klokken tolv. f. — Mig har han git en ny bok. 24. Rules. 1. Most nouns ending in -el, the plural ending -e and -er: onkel -j- er= onkler. 2. Adjectives ending in -el, - the plural ending -e\ simpel + e = egne. 3. Adjectives ending in -el, -en, -er preceded by double consonant, drop both e and second consonant be- fore plural ending e : ganiuiel -\- e = gamle; vakker -\- e = vakre. VOCABULARY. [fami'lie], — r, en datter, d0t're, daughter. Now he has read a new book. He has learnt many new things in the book. When you come home, I shall show you some- thing new. It has been warm all day. You shall have received the money before twelve o'clock. He has given me a new book. and -er, drop e before s0ster -\- e = spstre; -en, -er, drop e before simple; egen -\- e en familie family. en far (or fader, pi. faedre, ancestors), father. en bedstefar [bestefar], grandfather. en mor (or moder), m0dre, mother. en bedstemor, grandmother, forael'dre, parents (no sing- ular except far and mor). oedsteforaeldre, grandparents. en s0n, — ner, son. et barn, — (b0rn), child. en s0ster, s0stre, sister. en bror (or broder), br0dre, brother. s0skende (pi.), collective for brother and sister (without regard to number). B0skendebarn, — b0rn, cousin (either sex). en faet'ter, — e, cousin (man). en kusi^ne, — ^r, cousin (wom- an). 39 en on'kel, onk'^ler, uncle. at synge (synger — sang — en tante, — r, aunt. sunget), to sing. at tale (taler — talte — talt), to morsom, — t, — me, amusing, speak, to talk. interesting (used in idio- at gi (gir — gav — git), to give. matic expressions), at ta (tar — tok — tat), to take. her, here, at elske (elsker — elsket — el- hos, by; with. sket), to love. ingen (n. g. intet; pi. ingen), at bo (bor — bodde — bodd), to no; none. dwell, reside, live. READING. Her er mit hjem. Her bor jeg (§io, 2, a) og vor familie: min far, min mor og mine s^skende. Vi bar det godt hjemme. Der laeser vi og synger og har det morsomt (i. e., have a good time). Vore bedsteforaeldre bor hos OS. Det er morsomt at tale med dem. Min onkel er fars bror. Mors bror er ogsaa vor on- kel, og mors og fars s^stre er vore tanter. Deres bj^rn er vore s^skendeb^rn. Vi har mange s^skendebjz^rn, baade faettere og kusiner. Et barn elsker sit hjem, sine sjz^skende og sine for- seldre, og foraeldrene elsker sine b^rn. En s^n eller en datter som ikke elsker sine foraeldre, er ingen sdn, er ingen datter. Og forseldre som ikke elsker sine sinner og d^tre, er ingen foraeldre. COMPOSITION. I. I sing, you sang, he has sung, they have sung. 2. I spoke with (med) him. He had not spoken with them. 3. She lives with us. She is our cousin. 4. Did you read his letter? No. Have you read it? 5. I gave him a book, but he has not read it. 6. He gave the book to his cousin (masc). 7. He gave it to his cousin (fem.). 8. She was writing a letter about her school, her teacher, and her books. 9. My aunt is my 40 mother's sister, but your aunt is your father's sister. lo. Our uncle's children are our cousins; his son is our cousin (masc.) and his daughter is our cousin (fern.). LESSON VIII. CONJUGATION— STRONG AND WEAK. 25. Verbal stem. The verbal stem is the infinitive minus the final unaccented e: Ices from at Icese; skriv from at skrive. In verbs which do not have this -e, the stem and the infinitive are alike: bo from at bo (to dwell) ; se from at se (to see). 26. Conjugations. There are two conjugations, the strong and the weak- 1. The strong conjugation forms its imperfect tense by a change of the root vowel: skrive — skrev; vsere — var; synge — sang. 2. The weak conjugation forms its imperfect tense by adding endings to the verbal stem. For convenience, the verbs of this conjugation are classed as follows: Class I adds — et for imp. tense, and — et for perf. participle: at elske — elsket — elsket. Class II adds — te for imp. tense, and — t for perf. participle: at laese — laeste — laest. Class III adds — dde for imp. tense, and — dd for perf. participle: at bo — bodde — bodd. In vocabularies, weak verbs will be designated by these class numbers; strong and irregular verbs will have imp. tense and perf. part, given in full. 27. The present tense is formed by adding -r to the infinitive : at elske — elsl^er; at Icsse — lesser; at bo — bor. 41 There are a few exceptions. At vite (to know), pres. tense vet; at vcere, present er; at gj0re (to do), present gj0r; at hcere has both the regular bcorer and the irreg- ular hcer. The auxiliaries skal and vil are irregular present tenses. (Other modal auxiliaries, §75). ken. INTERROGATIVE PRONOUNS. 28. Interrogative pronouns are : /ive/n, hvad^ hviU DECLENSION. hvilke, which hvis, whose hvilke, which Singular. Plural. nom. : hvem, who hvem, who poss.: hvis, whose hvis, whose obj.: hvem, whom hvem, whom nom.: hvad, what hvad, what poss.: hvis, whose hvis, whose obj.: hvad, what hvad, what nom.: c. g., hvilken, which n. g., hvilket, which poss.: hvis, whose obj.: c. g., hvilken, which n. g., hvilket, which 1. Hvem (who, whom) refers to persons. Ex.: Hvem er detf Det Who is it? It is I. er mig. Hvem talte du med? Med Whom did you speak with? Icereren. With the teacher. 2. Hvad (what) refers to things. Ex. : Hvad er dette? Det What is this ? It is a book. er en bok. 3. Hvilken (which, what) is used adjectively. Ex. : Hvilken bok har du Which (or what) book IcBStf have you read? Hvilke bpker har du Icest? Which (or what) books have you read? 42 Uvilket brev er ditf Which letter is yours? Hvilke brev er dine? Which letters are yours? 4. Hvem, hvad, and hvilken all have the possessive hvis (whose). Hvis is used adjectively, but is not in- flected: hvis bok, hvis brev; hvis bpker, hvis brev (pi.)- 5. Hvad for en is also used as an interrogative pronoun. The neuter is hvad for ett, and the plural hvad for {no gen). Ex. : Hvad for en bok er What book is this ? dette? Hvad for ett brev er dettef What letter is this ? Hvad for (nogen) bpker What books are these? er dettef Note I. — The demonstrative pronoun is not inflected for agreement in the constructions given above. Note 2. — Hvilken is used in exclamations: Hvilken vakker dag! What a fine day! Note 3. — Hvad for en (ett) is similarly used, but in an abbreviated form: For en vakker dag! What a fine day! Sometimes only for is used: For varme og vei! What (aw- ful) heat and roads! Note 4. — Hvem is originally the objective form, but is now- used also in the nominative in the place of hvo, a form now used only in solemn style. 29. A personal pronoun after a copula is usually in the objective case. Third person may also be used in the nominative. Ex. : Det er mig. Er det dig? Det er ham (or han). Ham (han) er det. Note. — There is a tendency among recent writers to use only the nominative after the copula: Det er jeg. Er det du? Det er han. VOCABULARY. en handling [nn], — er, act; et ver'bum, ver^ber; def., action. ver'bet, verb. 43 tid, — er, c. g., time, tense [d at faa — fik — faat [faatt], is often silent]. to get. prae'sens or nu'tid (nu, igaar', yesterday. now), present tense. imorgen [ima^ren], to-mor- imperfek'tum or for 'tid (for, row. before), imperfect (or past) imorges [ima^res], this morn- tense, ing. at bruke, II, to use. ikveld [ikvell'], this evening. at kalde [kalle], II, to call; meget, adv., very. to name. en (with stress), one (nu- at ut'trykke, II, to express. meral and indefinite pro- at handle, I, to act. noun; the article is with- at handle om, or at cm- out stress). handle, to treat of. anden [an], other; en — , an- sterk, r, strong. other. svak, r, weak. av, of. idag', to-day. Note. — Verbs with a double consonant like uttrykke drop the last consonant along with final e to form the stem: uttryk; to this stem the proper tense ending is added: ut- trykte, uttrykt. READING. Idag har vi (§io, 2, b) en ny lekse. Den er meget lang, men imorgen faar vi en kort en (ind. pro.). Vi liker korte lekser, men ikke lange. Leksen handler om verbet. Et verbum er et ord i en saetning. Det uttryk- ker handling. Verbet har mange tider. En av ver- bets tider kalder vi prsesens eller nutid, en anden kal- der vi imperfektum eller fortid. Hvem har ikke laert leksen sin idag? Jeg har laert min godt; jeg laeste paa den baade igaar og imorges. Min bror Iserte ikke sin lekse til idag. Igaar laeste han en ny bok som jeg har git ham. Hvilken ssetning eller hvilke saetninger er det som du ikke har laest? Jeg har laest alle saetningerne. Hvil- ket ord eller hvilke ord er det du ikke har laert? Det er verberne. Hvilke verber? Det er verbet at handle 44 og verbet at bruke. Verbet at handle bar imperfektum paa -et; verbet at bruke bar imperfektum paa -te. Disse er svake verber. Det sterke verbum at skrhe bar skrev i imperfektum. COMPOSITION. I. Whose book? Whose books? Whose letter? Whose letters? 2. Which lesson have you studied for today (lit., read to today) ? 3. Which word is it you (sing.) have not learned in today's lesson (lit., the les- son to today) ? 4. Which verbs have -et in past tense? Which have -te in past tense? 5. Yesterday we learned (§10, 2, b) many new words; which were they (it) ? 6. Who is it? It is I (me) ; it is we (us). Is it you (s., dig) ? Is it you (pi., dere) ? Which book was it you were reading yesterday? 8. Now we have studied many long lessons and learned many new words and sentences. LESSON IX. NUMERALS. 30. Numerals are cardinal and ordinal 1. Cardinal numbers tell how many: fem, five; syv, seven. 2. Ordinal numbers give the position in a series: femte, fifth; syvende, seventh. Cardinal. Ordinal. I. 2. en (n. g., ene). to. ett; def. den 1 f^rste, iste. anden2 [an], 2den. 3- 4- 5. tre. fire, fem [fem]. « tredje, 3dje. fjerde [fjaere], 4de. femte, 5te. 45 6. seks [seks]. 7. syv. 8. otte. 9. ni. 10. ti. 11. elleve. 12. tolv [toll]. 13. tretten. 14. fjorten. 15. femten. 16. seksten [seisten]. 17. sytten [s^tten]. 18. atten. 19. nitten. 20. ty've. 21. en og tyve (i. e., one and twenty). 22. to og tyve (two and twenty). 30. tredive [tred'deve]. 31. en og tredive. • 40. firti [f^rti]. 50. fem'ti. 60. seks'ti. 70. syt'ti [s0tti]. 80. ot'ti. 90. nit'ti. 100. hundrede. loi. hundrede og en. 102. hundrede og to. den sjette, 6te. " syvende, 7de. " ottende, 8de. " niende, 9de. " tiende, lode. " ellevte [ellefte], iite. " tolvte [tollte], i2te. " trettende, i3de. " fjortende, i4de. " femtende, I5de. " sekstende, i6de. " syttende, i7de. " attende, i8de. " nittende, i9de. " tyvende, 2ode. " enogtyvende, 21 de. " toogtyvende, 22de. " tredivte [tred'defte]. " enogtredivte, 3ite. " fir 'tiende, 4ode. " fern 'tiende, 5ode. " sekstiende, 6ode. " syt' tiende, 7ode. " ot' tiende, 8ode. " nit 'tiende, 9ode. hundrede loiste. hundrede I02den. og f0rste, og anden, 200. to hundrede. 1000. (ett) tu'sen, eller tus'ind(e). loooooo. (en) million' (pi. . -er). Notes. — I. The ordinals are used as adjectives; hence they may be preceded by the prepositive article (den, det, de). 2. Anden is declined: n. g. andet [ant or annet]. 3. hundrede and tuscn have no ordinals. In rare cases 46 hundrede is used as ordinal, but this should be avoided if possible. 4. Pronominal use of numerals: a. — en, one; den ene, the one. b. — en anden, another; den anden, the other; det andet, the other; de andre, the others. c. — for det f^rste, in the first place; for det andet, in second place, etc. 5. Fractions are formed by adding del: en halvdel, en tredjedel, en fjerdedel, etc. VOCABULARY. et aar, — , year. alt'saa, then, consequently en maaned, — er, month. (a conj. used very freely, en uke, — r, week. often without the force of en dag, — e, day. a conjunction). en time, — r, hour. megen (n. g., meget), much. et (en) minut', — ter, min- kan, can; be able. Kan is ute. followed by infinitive with- et sekund' [nn], — er, second. out at. In the inverted hver, — t, every (each of two word order (§§ 10, 23), the or more). subject comes between kan fra, from. and the infinitive. nogen [noen], ind. pro., at ta — tok — tat, to take. some. saa, then, so, thus. Naar saa, when. . . .then. READING. Der er aar, maaneder, uker og dage. Der er ogsaa timer, minutter og sekunder. For det f^rste har vi aaret. I et aar er der 12 maaneder. Saa har vi maane- den. I en maaned er der 4 uker. I ett aar er der alt- saa 12 X [gange] 4 uker, eller 48 uker. Men der er 52 uker i et aar; altsaa er der nogen dage over 4 uker i hver maaned. I en uke er der 7 dage. Nogen maaneder har 30 dage, andre har 31 dage. I den ene maaned, februar, er der 28 dage ; men hvert f jerde aar har den 29. De maaneder som har 31 dage er: den i — , den 3 — , 47 den 5 — ., den 7 — , den 8 — , den 10 — , og den 12 — . Hvilke maaneder er det som har bare 30? (Designate by ordinals). Hvilken maaned har bare 28? I en dag er der 24 timer, i en time er der 60 minut- ter, og i et minut er der 60 sekunder. Der er altsaa 60X60 sekunder i en time, eller 3,600 sekunder. I en dag er der altsaa 24 timer, eller 1,440 minutter, eller 86,400 sekunder. Nu er der 4 maaneder paa 30 dage hver, 7 maaneder paa 31 hver, og en maaned paa 28 dage. I ett aar er der altsaa 12 maaneder, 52 uker, 365 dage, 8,760 timer, 525,600 minutter, eller 31,536,000 sekunder. COMPOSITION. I. This (n. g.) is a long lesson and there is much in it that is new. 2. But when we have learned this (n. g.) we can (saa kan vi) use it in other lessons. 3. We have now had seven lessons ; this is the eighth. 4. There are from ten to thirty new words to learn in each lesson. 5. When we learn the words well we can (§10, 2, c) use them in sentences. 6. Now we are writ- ing long sentences every day. 7. Some of the sentences are long; they have from ten to fifteen words. 8. We learn one lesson each day, or five lessons each week, or twenty lessons each month. 9. How many seconds are there in a minute? 10. How many minutes are there in an hour? 11. How many hours are there in a day? 12. How many days are there in a year ? 48 LESSON X. COMPOSITE WORDS. 31. Words are compounded very freely. A noun prefixed to another noun often takes the pos- sessive ending; an adjective prefixed often takes the form of the weak declension. 1. Noun + noun: aar + tid == aarstid, season. 2. Adjective + noun: styg + ^'^^^ = styggeveir^ storm, bad weather. 3. Preposition + noun : i -\-dag = idag, to-day. 4. Preposition + verb: til + tale = tiltale, address. 5. Verb + noun: sove + veer else = sovevcerelse , bedroom. 32. When nouns are compounded, the last deter- mines the gender: Aar (n. g.) + t^d (c. g.) = aarstid (c. g.) ; sol (c. g.) + skin (n. g.) = solskin (n. g.) 33. Pronunciation: Adjectives and adverbs end- ing on "ig have g silent: deilig — deili. VOCABULARY. en aars'tid, — er, season of en vind [nn], — e, wind. the year. veir [vaer], n. g., weather, en sommer, somrc, summer. sne, c. g., snow. en vin'ter, vin^tre, winter. regn [rein], n. g., rain. en h0st, fall. at regne — regnte — regnet,* to en vaar, spring. rain. en sol, — e, sun. varme, c. g., heat. en maane, — r, moon. at skinne — skinte — skint en stjerne, — r, star. [sjinne, etc.], to shine, en dag, — e, day. at sne, III, to snow, en nat, naet'ter, night. deilig, — , — e, fine, beautiful, en storm, — e(r), storm. delightful. et lys, — , light. varm, r, warm. 49 kold [11], r, cold. ganske, indecl. adj. and adv., hel, r, whole. quite, entire(-ly). saa'dan, — t, — ne, such. igjen', again. styg, — t, — ge, bad; opposite laenge, adv., long. of pretty. saa'Iedes, thus. som, (rel. pro.), who, which, at, sub. conj., that. that; (conj.) as. Notes. — I. Names of seasons of the year and divisions of time (except aar, minut, and sekund) are common gender. 2. The perfect participle (regnet) and the singular definite of the noun (regnet) are spelled alike. The participle has composite musical accent (see §6), the noun has single mu- sical accent and t silent: regnet [rei^net], rained; regnet [rei'ne], the rain. 3. Names of the seasons often take the postpositive article where English does not require the definite article. Observe carefully such instances in the reading and composition that follow. READING. Aaret har 4 aarstider. Disse kalder vi sommer, vin- ler, hjz^st og vaar. Vaaren er den i0rste aarstid ; saa kommer den varme sommer, saa hasten og den lange, kolde vinter. Sommeren er meget varm, og vinteren kold; men vaaren er deilig, og hjzfsten ogsaa. Om vaaren regner det meget ; da regner det ofte hver dag. Om sommeren regner det ikke saa meget. Men naar vinteren kom- mer er det noget ganske andet (quite different) ; da har vi bare snestorm og styggeveir. Om sommeren skinner solen varmt og godt. Da er dagen lang og natten kort; men om vinteren skinner ikke solen meget, og da er dagene korte og naetterne lange og kolde. Solen gir os altsaa baade varme og lys. Saaledes taler vi baade om solens lys og om solens varme, eller om sollyset og solvarmen. Om dagen skinner solen, og om natten skinner 50 maanen og stjernerne. Vi sier at solen, maanen og stjernerne skinner. Saaledes taler vi ogsaa om solskin, maaneskin og stjcrneskin. Min bror bar skrevet mig et langt brev. Han sier at der hvor ban bor, bar de vinter. Det bar snedd i lang tid, saa (so tbat) nu er der mcgen sne. Det snedde den dagen ban skrev ogsaa. "Men igaar", skrev ban, "hadde vi deiHg veir; solen skinte bele dagen." COMPOSITION. Note. — Where a different idiom is required in Norse, a translation will be given in parenthesis (), or a literal equivalent will be given in brackets []. I. Spring (def. art.) is tbe first season of tbe year [tbe year's first season], summer is tbe second, fall tbe tbird and winter tbe fourtb. 2. In spring and sum- mer we often bave rain. 3. Yesterday my sister wrote a letter to our parents. 4. Sbe wrote about tbe snowstorm we bad. 5. Sbe says tbat it bas snowed every day tbis week, and tbat tbere bas been no [bas not been] sunsbine for a long time (paa Isenge). 6. To- day we bave sunsbine again. It is tbe first time (gang) the sun bas been sbining [bas sbone] for a long time. 7. But today it sbines beautifully on tbe new snow. LESSON XI. RELATIVE PRONOUN. 34. The relative pronoun generally used is som (who, which, that). It refers to persons and things of either number and either gender. When governed by a preposition, the preposition must come last in the sentence. V/hen not used as a subject, som may be omitted. The corresponding possessive is hvis. 51 Ex. : I. Her er gut ten som (who) skrev brevet. 2. Her er brevet som (which) han skrev. or, Her er brevet han skrev. 3. Her er pennen og blcekket som (that) han skrev med. or, Her er pennen og blcekket han skrev med. 4. Her er gut ten hvis brev vi har Icest. As in English, the interrogative pronouns hvem, hvilken, hvad (who or whom, which, what) have come to be used as relatives; but in Norse, the relative som is used so ex- tensively that the use of the others is comparatively rare. These, and the relative der, will be called attention to as they occur. For discussion, see Appendix. VOCABULARY. Note. — Names of the months are not capitalized, et navn, — (or —e), name. halv [11], half. januar', January. 6'ver, past, februar', February. fm. (formiddag), A. M. (fore- mars, March. noon). april', April. em. (eftermiddag), P. M. (af- mai, May. ternoon). ju'ni, June. e'gen, e'get, eg^ne, own ju'li, July. (one's own). august', August. sidste [siss'te], last, septem'ber, September. fra, or ifra', from, okto'ber, October. at hete, — het(te) — hett, to novem'ber, November. be called, have the name of. decem'ber, December. f0r (adv. of time), before, en klokke, — r, clock. at mangle, I, to lack; to be et kvarter', — er, a quarter short of. (of an hour). o. s. v., etc. (from og saa vi- et tal, — , number. dere, and so forth). READING. Vi har fjzfr laert at der er 12 maaneder i et aar. I denne lekse Iserer vi at hver maaned har sit eget navn. Den fjz^rste maaned i aaret heter januar, den anden heter 52 februar, den tredje mars, den fjerde — o. s. v. {Give order and name of each.) De to fjzfrste og den sidste er vintermaanederne. Disse er aarets kolde maaneder, altsaa de maaneder i hvilke (§34, n) vi bar sne og storm. Saa kommer vaarmaanederne, mars, april og mai. I mars maaned (tbe montb of — ) bar vi ofte sne og regn ; i april og- saa. I mai er der meget solskin; men det virkebge (real) solskin kommer f^rst i juni. Det er aarets deilige solskinsmaaned. Klokken sier os bvad tid det er paa dagen (time of day). Der er tal paa den fra en til tolv. Den f^rste time kalder vi klokken ett; den anden kalder vi klokken to; den tredje, klokken tre ; den fjerde — o. s. v. Naar klokken er tredive minutter over tolv, sier vi at den er balv ett ; naar den er tredive minutter over ett, sier vi at klokken er balv to, o. s. v. Femten minutter kalder vi et kvarter; eller ogsaa bare et kvart. Naar altsaa klokken er 12:15, kan vi si at den er ett kvart over tolv, eller ett kvarter over tolv, eller femten minutter over tolv. Naar klokken er over balv tolv, kan vi enten gi minuttallet (tbe no. of min.) over elleve, eller minuttal- let over balv tolv, eller minuttalet som mangier paa tolv. Saaledes kan vi Ixse 11 45 enten som (as) 45 min. over II, eller som 15 min. over balv tolv, eller vi kan si at klokken mangier 15 min. paa 12. Vi kan ogsaa laese det saaledes: klokken er 3 kvart over 11, eller klokken mangier ett kvart paa tolv. COMPOSITION. (Write Complete Answers.) I. Wbat time is it [bow many is tbe clock] ? 2. Wbat day of [in] tbe week is tbis? 3. Wbicb day of tbe montb bave we today? 4. Wbat montb is tbis? 53 5- Which month o^f the year do we have now? 6. How many days are there in this month? 7. What is the next (naeste) month called? 8. How many days has it? 9. How many days are there in it? 10. How many days are there in that? 11. Which months of the year have 31 days? Which have only 30? 12. What month has only 28? 13. Giz'e the various ways in which each may be read: 11 130, 2:30, 8:15, 10:45. LESSON XII. PRONOUNS OF ADDRESS. 35. Second person of the personal pronouns — the pronoun of address — ^has two forms: the familiar and the polite. a, FamiHar: du — din — dig; de — deres — dere. h. Pohte: De — Deres — Dem (sing, and plural). The polite form is the same as the third person plural, but written with capitals (§11). The polite form may also be called the formal pronoun of address, and the familiar may be called the informal or the intimate pronoun of address. The best rule for when to use the one or the other lies in these terms. VOCABULARY. Note. — Names of the days of the week are not capitalized. s0n'dag, Sunday. en ven, — ner, friend (man), man'dag, Monday, en venin^de, — r, friend tirs'dag, Tuesday. (woman), ens 'dag, Wednesday, et prone 'men, — er, pro- tors 'dag, Thursday. noun, fre'dag, Friday. en hustru, — er, wife. I0r'dag, Saturday. ental (en -f tal), singular en gud, — er, god. number. en gudin^de, — r, goddess. flertal (flere, several; more 54 than one, -f tal), plural nemlig, namely; that is; viz. number. liten, litet [lite], pi. smaa, forfaedre (for + faedre, fa- def. lille, small. thers, ancestors), forefa- kommer av, is derived from, thers; remote ancestors. READING. I leksen vi hadde igaar, Iserte vi navnene paa maane- derne i aaret. I denne lekse Iserer vi hvad hver av ukens dage heter. Hver dag i uken har altsaa sit eget navn. Disse navne er meget gamle. Det er nemlig vore forfaedre som har git dagene deres navne; og de navne som de gav dem, bruker vi den dag idag. Nogen av disse navne er gudenavne ; de kommer av navne paa vore forfsedres guder. Onsdag kommer av navnet Odin (poss., Odins) og ordet dag, altsaa Odins dag. Odin var nemlig en av de store guder i bine dage. Odin hadde en sjzJn som het Tor. Tor hadde ogsaa sin dag; den kalder vi tors- dag. En anden av guderne, ogsaa en s^n av Odin, het Tyr. Av Tyr faar vi tirsdag. Der var en stor gud- inde; hun var Odins hustru og het Frigg. Av hendes navn faar vi fredag. Den sidste dag i uken kalder vi Iprdag; vore forfaedre kaldte den laugardagr (laugar, poss. of laugr, bath). Saa er der de to fj^rste dage igjen (left). Mandag er maanedag, eller maanens dag; s07i- dag er solens dag. Vi har nu i flere lekser laest om pronomener. Idag har vi ogsaa noget om et pronomen. Vi sier et pro- nomen og pronomenet ; i flertal heter det pronomener og pronomenerne. Naar sier vi du, og naar sier vi Def Vi sier du, dig, din, de, dem og deres til bjz^rn, til vore s^skende, kusi- ner, faettere, venner og veninder. Men der er mange andre, som vi sier De til. Vi skriver De, Dem og Deres 55 med stor D, men tredje persons pronomen skriver vi med liten d. COMPOSITION. I. This is our twelfth lesson. 2. It deals with (handler om) the names of the days of [in] the week. 3. This lesson also treats of (handler ogsaa om) a pro- noun. 4. Each day has its own name. 5. Some names are derived from the names of [on] gods and goddesses. 6. One of these gods was called Thor, an- other Tyr. 7. Tyr and Thor were Odin's sons. 8. Odin had a wife whose name was Frigg. 9. She was a great goddess; she is the mother of [to] several other gods. 10. The first day of the week has its name from the word sun. 11. The second day of the week gets its name from the word moon. 12. We use the pro- noun — when we speak to our friends and to our brothers and sisters. 13. But we often use the pro- noun — in speaking [when we speak] to others. 14. Can you {pol.) tell (si) me where our lesson is for to- day? 15. Can you {jam.) tell me what new verbs we had yesterday? 16. Can you {fam. pi.) learn all of (hele) the next lesson for tomorrow? LESSON XIII. PASSIVE VOICE. 36. Passive voice is formed by the use of at bli (to become). The present infinitive and the present, past, and future tenses are also formed by adding es or s to the tense stem. at bli to become pres.: blir becomes past: blev became future: skal bli shall become 56 pres. perf.: past perf.: fut. perf.: er blit var blit skal vaere blit has (is) become had (was) become shall have become I. Passive of at rose (to praise), II. pres. inf. : pres. tense; past tense: future: pres. perf.: past perf.: fut. perf.; pres. inf.: pres. tense: past tense: future: at bli rost blir rost blev rost skal bli rost er blit rost var blit rost to be praised is praised was praised shall be praised has been praised had been praised skal vaere blit rost shall have been praised 2. Passive of a^ rose. a. — With auxiliary. b. — With endings. at bli rost at roses blir rost roses blev rost rostes skal bli rost skal roses I. The passive in -es is used to indicate the usual or customary, hence this occurs only in the simple tenses and the infinitive. When a verb in the passive expresses an act occurring only once, the passive is formed by means of the auxiliary. I. Han rostes av sin Icrrer. He was praised by his teacher. He was praised by his teacher today. 2. Han blev rost av sin Icerer idag. 2. At bli takes the tense auxiliary at vcere: er blit kaldt, var blit kaldt, skal vcere blit kaldt (not har blit, hadde blit, etc.). 3. Comparison of at vcere, and to be : a. — Both are notional verbs meaning to exist: J eg tcenker, derfor er jeg, I think, therefore I am. b. — Both are used as copula : Boken er ny. The book is new. c. — But to be forms passive voice ( = at bh, or the 57 ending -es) ; at vcere does not : He is praised, Han roses, Han blir rost. He was praised, Han rostes, Han blev rost. He has been praised, Han er blit rost. d. — To be is used in the progressive tense: He is praising, Han roser. He was ivriting, Han skrev. Note. — Passive forms with the endings are very com- monly used with the expletive der as subject: Der spises tre ganger om dagen. We (people) eat three times a day. VOCABULARY. en taller 'ken, — er, platter. en kniv, ^-e(r), knife. en gaff el, gaf^ler, fork. en ske [sje], ^-er, spoon. en kop, — per, cup. en skaal, — e(r), saucer. et glas, — , glass; tumbler. en opvarter, — e, waiter. et bord [bor], — , table. et maaltid, — -er, meal. mid'dag, c. g., noon; dinner. en af ten, — er, evening; af- tensmat, supper. en kveld [11], — e(r), even- ing; kveldsmat, supper. fro'kost, c. g., breakfast. diner [dine'], dinner. souper [supe'], supper. dessert [dessaer'], dessert. mat, c. g., food. f0de, c. g., food. en ret, — ter, dish. br0d [br0], n. g., bread. sm0r, n. g., butter. sm0rbr0d or sm0rrebr0d, n. g., dish corresponding to sandwich. ost, c. g., cheese is, ice (ices). frugt, c. g., fruit. suppe, c. g., soup. kj0t, n. g., meat. pote'ter (en potet', — er), potatoes. kake, — r, c. g., cake. suk'ker, n. g., sugar. sen'nep, c. g., mustard, pepper, c. g., pepper, salt, n. g., salt. gr0nsaker (pi.), vegetables. syltet0i, n. g., preserves, melk, c. g., milk. fl0te, c. g., cream, kaf fe, c. g., coflFee. te, c. g., tea. vand [nn], n. g., water, at daekke, I, to cover, (at daekke bordet, to set the table.) at serve 're, II, to serve, at spise, II, to eat; to dine, at drikke — drak — drukket, to drink. sent, late. at forsy'ne, II, to supply; to* help. nogen [noen], noget [noe], nogen (pi.), any; some. 58 almin'delig, — , — e, usual; som of test, usually. — ly. saa'dant mere, the like; forskjel'lig, — , — e, differ- things like that; such ent. things. tidlig [ti'li], — , — e, early. efter, after. omtrent', about. ved 7 tiden, at 7 (o'clock), kl. 3 [klokken], 3 o'clock. 37. Idiomatic expressions. at gaa tilbords. at scBtte sig tilbords. at sitte tilbords. ved middagen. ved middagsbordet. Veer saa god. Veer saa god, forsyn Dem. skal det vcere .... maa jeg be om . . . Om jeg kunde faa et glas vand, tak. Vil De {vcere saa venlig at) sende mig . . . at spise middag, at spise til middags. Jeg har spist middag. Jeg har vceret i middag hos en ven av familien. to sit down to dinner (sup- per, etc.). to sit down to dinner; to sit up to the table. to sit at table (at dinner, supper, etc.). at dinner. at the dinner table. (lit, be so good; — used when anything is offered or passed, both at table and elsewhere). (Be so kind as to) help yourself. will you have some . . . . ; would you like some . .. may I ask for . , , may I have . . . Could I have a glass of water (thank you) ? Please may I have a glass of water? (would you) please pass . .. to eat dinner, to be to din- ner, to take dinner. I have been to dinner. I have been to dinner at the home of a friend of the (or our) family. tak [tak], mange tak, tusen tak. The form "thank 59 you" is not used except in full sentences: Jeg takker Deni. Vel bekomme, you are welcome; ingen aarsak (lit., no cause or reason), don't mention it; jeg her (I beg). These are expressions used in answer to expressions of thanks: which to use, depends much upon the occasion. The last two are also used in answer to *T beg your par- don," "Pardon me," etc. READING. Der spises almindelig tre maaltider om dagen (a day, per day), nemlig frokost, middag og aften. Det f^rste maaltid er frokost. Da serveres der br^d, sm^zir, kaker, kaffe med fl^te og sukker, o. s. v. Frokost spises som oftest tidlig paa dagen, omtrent ved 7 tiden. Middag spiser man til (at) forskjellige tider; nogen spiser middag kl. 12, andre kl. 6, og andre sent paa eftermiddagen. Til (for) middags serveres forskjellige retter: kj^t, grjz^nsaker, poteter, o. s. v. Til (along with) kjjzJtretter brukes sennep, pepper, salt og syltet^i. Efter middagen serveres dessert. Til dessert kan der serveres frugt, is, kaker og saadant mere. Dagens sidste maaltid er aftensmat eller kveldsmat. Man kan si "spise aften", "spise til aften", eller ogsaa *'spise til aftens". Paa landet (in the country) sier man som oftest "kveldsmat" og "spise til kvelds". Man kan ogsaa bruke de franske navn "souper" og "diner". Opvarter, kan jeg faa et glas vand? Mange tak! Bring mig en kop te med fl^te og sukker. Tak, jeg skal ikke ha nogen kjjz^tret i aften (this evening) ; gi mig no- gen kaker og et glas melk. COMPOSITION. I. We take breakfast early. It is our first meal. 2. Twelve o'clock is the usual dinner hour (tid), but 6o we have dinner at one. 3. Some have dinner at one and supper at six. 4. Meat, potatoes, and vegetables are the usual dinner dishes. Dessert is also served. 5. For supper, bread, butter, cheese, cold meats [meat dishes], tea and milk is served. 6. I have not been to dinner. I usually take dinner at 2 o'clock. 7. I shall not be (kom- mer ikke) home for (til) dinner today; I am to (skal) take dinner with a friend of mine (av mig). 8. I have no plate, cup or saucer. Bring me a spoon, a knife and a fork. 9. Do you wish for dessert? 10. Would you like some fruit? 11. Do you wish for cream and sugar with your [to the] coffee? 12. Have you been to din- ner? 13. When do you have supper? 14. What did you have for breakfast this morning [today] ? LESSON XIV. COMPARISON OF ADJECTIVES. 38. Adjectives are compared by adding to the positive -ere to form the comparative degree, and -est to form the superlative degree. Positive Comparative Superlative kort kortere kortest flink (diligent) flinkere flinkest 1. Adjectives ending in -el^, -en, -er, drop the e be- fore the endings of comparison. simpel (simple) simplere simplest galen (crazy) galnere galnest vakker^ vakrere vakrest 2. Adjectives ending in -e take only -re and -st. ringe (simple) ringere ringest 6i 3. Adjectives ending in -ig, -lig, -som, take only -st in the superlative. maegtig (mighty) msegtigere maegtigst^ venlig venligere venligst morsom (amusing) morsommere morsorast 4. Adjectives which do not easily take the endings of comparison may be compared by use of the forms mere for the comparative and mest for the superlative. storslagen (grand) mere storslagen mest storslagen 5. Adjectives are compared below the positive by use of the forms mindre (less) for the comparative and mindst [minnst, least] for the superlative. klar (clear) mindre klar mindst klar 6. The following adjectives have change of vowel: ung [ong, young] yngre yngst tung, [tong, heavy] tyngre tyngst lang laengere laengst stor (large) st0rre stjzfrst faa (few) faerre faerrest 7. The following adjectives have one stem in the positive and another in the comparative and super- lative : meget mange liten ond [onn, bad] gammel naer (near) Notes. — I. Adjectives ending in — el, — en, — er drop the e before the plural ending — e and before the endings of comparison — ere and — est. 2. If a double consonant precedes one of these endings, both the e and a consonant is dropped. 3, The g is silent except in the superlative, where it has the sound of k because of the combination with 9t mere mest flere flest mindre mindst vaerre vaerst aeldre aeldst [aellst] naermere naermest 62 39. Adjectives in the comparative degree have only a weak declension, i. e., they are not inflected for agreement as they have the sign of the weak declension (-e) in the ending of comparison. 40. Adjectives in the superlative degree take both the strong declension and the weak. 1. The superlative has the strong form when used as predicate complement; but as such it is not inflected for agreement in gender or number. Gutten er st0rst. Gutterne er st0rst. Min scotning er Icengst. Mine scctninger er Icengst. 2. The superlative has the weak form when used definitely (§19). Den st0rste gut. Hans nyeste bok. Vor yngste hror. Bedste ven! Den Icengste lekse. Dette er den Icsngste. VOCABULARY. et hus, — , house; residence, et selskap, — er, company; et vaerelse, — r, room. party. en sal, — e(r), room; hall. en tale, — r, speech. en salon [salong'j, — er, en taler, — e, speaker. P^^^o^- en skaaltale, — r, toast. en stol, -e(r), chair. ^^ bordtale, -r, after-dinner en duk, — e(r), table-cloth. speech. en skik [shik], — ke(r), . ^„ w^' . ■■ ■" ^ " et sprog, — , language, manner, custom. ^ ..,. ^ . ' ^, ^ 1 • at til'lage, I, (or at lage til), en serviet , — ter, napkm. & » . v s «• /, , r,f , , J ^ to prepare, to cook, en karaf'fel, — ler, decanter. et kj0k'ken, -er, kitchen. ^* °P^f^ *^' ^' *° ^^'^ (°" en kok, — ker, cook. table). en opvar'ter, — e, waiter. ^^ koke, II, to cook, en vert, — er, host. at skaale, I or II, (or at vertin^de, — r, hostess. drikke skaal), to drink to en gjest, — er, guest. one's health; to toast. 63 at bestaa' av, to consist of der'som, if. (or in). samme, the same, an 'set, — , — e, esteemed. blandt [nnj, among, enhver', ethvert, every. kun, only. READING. I mange hjem er der ett vaerelse som brukes kun som spisevaerelse. Dette vaerelse bar tiere (several) navne, Nogen kalder det spisestue, andre kalder det spisesal, eller ogsaa spisesaloii. (Salon kan skrives som det ut- tales, nemlig med g: salon g). I spisestuen er der bord og stoler. Den som opvarter ved bordet kaldes opvarter. En kvinde som opvarter kan ogsaa kaldes opvarterske. Naar opvartersken dsekker bordet, Isegger hun fjz^rst paa en hvit duk, og saa Isegges der paa tallerkener, kniver, gafler, skeer og saadant mere. Der ssettes ogsaa paa vandkarafler med glas. Og ved hver tallerken laegges en hvit serviet. Maten tillages i et andet vserelse, som kaldes kj^kken. Den som lager til mat, kaldes kok ; er det en kvinde, saa kan hun ogsaa kaldes kokke, men kok kan brukes om baade mand og kvinde. Ordene kok, koke, og kj0kken kommer alle av ett og samme ord i et seldre sprog (Lat. coquere). Hvert land har sine egne bordskikker. I et norsk middagsselskab f^rer verten den mest ansete dame blandt gjesterne tilbords, og vertinden fjz^res tilbords av den mest ansete herre. Ved middagen, altsaa mellem retterne og ved desserten — som ofte serveres litt senere — holdes skaaltaler eller bordtaler. Der er mange slags (kinds of) bordtaler. Der kan vaere en tale for kongen, en for kvinden (i. e., the ladies), en for verten og vert- inden, en tale for anledningen, eller ogsaa for en eller anden av gjesterne, 64 COMPOSITION. I. This lesson is longer than the other lessons. 2. There are also more new words in this than in any of the others. 3. The most simple is often the most beauti- ful. 4. In spring the days are long, but ifi summer they are longer. 5. The longest day of the year is the 22nd of June. 6. The days are short in (om) the fall, but in winter they are shorter. 7. The 22nd of Dec. is the shortest day of the year. 8. Nothing is so good that it cannot be better; nothing so bad (gait) that it cannot be worse. 9. The sun is nearer than the stars, and the moon is nearest of them all. 10. It is hard (tungt) for the young to learn that which is old; but it is harder for those who are old to learn that which is new. 11. There are many who are diligent now^ and then (av og til), but fewest are they who always (altid) are dili- gent. 12. Even though we (om vi end) have learned much, there is much more that we have not learned. LESSON XV. COMPARISON OF ADVERBS. 41. Most adverbs are identical with the neuter singular of the corresponding adjective. Ex. — ^i. h0it, highly, derived from the adj. h0i, high. 2. godt, well, derived from the adj. god, good. 3. snart, soon, derived from the adj. snar, quick. Note. — In the case of adjectives that have no inflected form for neuter, the adverb will be identical with the ad- jective in its common gender form; in such cases only the context will show whether the word is used adjectively or adverbially. Det er en deilig dag (adj.); Solen skinner deilig (adv.). 65 42. Comparison of adverbs : I. Adverbs formed from the neuter of adjectives and a few primitive adverbs are compared as the ad- jectives are sompared. Positive. godt h0it vanskelig (difficult) ofte Comparative. bedre h0iere vanskeligere oftere 2. The following are irregular in having a separate stem in the positive : ilde [ille], (badly) vserre vel (well) bedre litet, litt (little) mindre gjerne (gladly, rather) hellere tit (often) tiere For distinctions in use of adverbs see paragraph 6o. VOCABULARY. Superlative. bedst h0iest vanskeligst oftest varst bedst mindst heist tiest et uttryk, — , expression. en fe'rie, — r, vacation. en eksa'men, — er, examina- tion. Examen Artium [Art' slum], examination required for the degree of Bachelor of Arts. en student', ^-er, a post- graduate; student. et stu'dium, — er, a course of studies, such as law, medicine, etc. et fag, — , a subject or branch of study. et kur'sus, ^-er, course. et semester [se m e s ' t e r] , — re, semester. en termin', — er, term. matematik', ( — ken), math- ematics. fysik', ( — ken), physics. klas'sisk, — , — e, classical. real', — , ^-e, scientific. vi'denskap, — er, science. videnska ' belig, — , ^-e, sci- entific. kemi [kjemi'], c. g,, chem- istry. at op'holde [11] sig, to stay. at stude're, II, to study. at h^re (med) til, II, to be- long. at ind'dele, II, to classify or divide. at begynde [bejynl'ne], II, latin', Latin. to begin. graesk, Greek. at bety'. III, to mean. fransk, French. h0i, r, high. tysk, German. der'naest, secondly; in the engelsk, English. second place. saa'som, such as; like, under [nn], under. end [enn], (conj. of com- jul, c. g., Christmas; jule- parison) than. ferie, Christmas vacation. enten . . . eller, either... or. paaske, c. g., Easter. 1. Foreign nouns ending in — um and — us, drop this end- ing before the postpositive and plural — er: studium, — stu- diet — studier; kur'sus — kur'set — kur^ser. 2. The names of languages are not capitalized. As ad- jectives they end on — sk; as final — sk seldom permits the use of the neuter t, they only take the plural ending — e: en norsk bok; et norsk ord; norske b0ker; norske ord. READING. Den tid vi hvert aar opholder os paa skole, kaldes skoleaar. I et skoleaar er der almindelig 9 maaneder. A^ret inddeles enten i tre terminer eller i to sernestre. Det f^rste semester begynder som of test den anden uke i September. Det andet semester begynder enten sidst i januar eller i den f^rste uke i februar. Mellem se- mestrene er der ferie. Sommerferien er Isengst; da har vi ferie paa tre maaneder. Ved juletider og i paasken er der ogsaa ferie, men bare paa en eller to uker. De som studerer ved h^iere skoler, saasom colleges og universiteter, kaldes studenter; og de som studerer ved mindre skoler kaldes eleven I Norge brukes ordet student kun om en som har tat Examen Artium. Der er ogsaa andre ord som brukes forskjellig i norsk og i engelsk. I engelsk taler vi om at studere dette og hint subject. Det som vi i engelsk kalder subject heter paa norsk fag, og brukes om matematik, fysik, kemi, graesk, latin, fransk, o. s. v, De f^rste er realfag, de 67 sidste h^rer med til de klassiske fag. Man kan enten si at en studerer et fag, eller at man lesser et fag. Disse forskjellige fag er inddelt i kurser. Av disse er der to slags, nemlig det klassiske kursus og realkurset. Naar en tar de fag som hjzlrer til det klassiske kursus, sier vi at ban tar eller gaar den klassiske linje. Om en som tar fagene der (which) h^zfrer til realkurset, sier vi at han gaar reallinjen. COMPOSITION. I. The school-year is often divided into three terms. 2. The first term is the Fall term and begins about (om- trent) the second Tuesday in September. 3. The sec- ond term is the Winter term; this is two weeks shorter than the first term. 4. The last term of the year is the Spring term, which is the shortest. 5. Between the first and second terms we have Christmas vacation. 6. The subjects are classified in courses; two of these are the classical course and the scientific course. 7. Some of the subjects which belong to the scientific course are physics, chemistry, mathematics. 8. Greek and Latin are two of the subjects which belong to the classical course. 9. Some subjects are easy and some are hard. ID. Some subjects are more difficult than others. 11. Some subjects are easier than others. 12. It is not well to take many subjects at a time (ad gangen). 13. It is better to take few subjects at a time and get (learn) them well. 14. The lesson for tomorrow is more dif- ficult than the lesson for today. 68 LESSON XVI. PRESENT PARTICIPLE. 43. The present participle is formed by adding -ende to the verbal stem: at elske — elsl^ende; at skinne — skinnende; at jlyte — jlytende; at gaa — gaaende. 44. The present participle is used — 1. as adjective: en skinnende sol, z. shining sun; 2. as adverb : Han talte flytende. He spoke fluently ; 3. as adverbial apposition: Han kom gaaende, He came walking. 45. The use of English forms in -ing and of Norse equivalents must be carefully observed. I. The present participle in both English and Norse is used: a. — as adjective : a shining sun, en skinnende sol; b. — as adverbial apposition: He came walking, Han kom gaaende. 1. The English participle used as adverbial apposition is often equivalent to a finite verb in Norse: He sat writing, Han sat og skrev. He stood speaking, Han stod eg talte. 2. The Norse participle used as an adverbial modifier is often equivalent to an adverb in English: Han talte fly- tende, He spoke fluently. 2. In English the present participle is used io form tenses; in Norse it is not: He is writing, Han skriver (not er skrivende) . When the idea of continued action is strong, this progressive tense is equivalent to the idiom at holde paa (med) — , to keep on (with) — : He was writing when I Han holdt paa (med) at came. skrive da jeg kom. 69 3. The participle having plus the perfect participle of a verb (a construction denoting action just completed) is equivalent to a time phrase or clause : Having read the letter he tore it to pieces. a. — Efter at ha Icest brevet rev han det istykker. b. — Da {when) han hadde l(ESt brevet, rev han det istykker. 4. The participle being plus any predicate comple- ment is equivalent to a clause: a. — Being sick he could not come, b. — Being wounded he had to go home, c. — Being that he was sick he could not come. Da han var syk, kunde han ikke komme. Da han var saaret, maatie han reise hjem. Eftersom (as) han var syk kunde han ikke komme. 5. a. — The gerund (verbal noun in -ing) is equivalent to the infinitive : (i) Writing book. (2) He began writing. (3) Writing letters is a difficult art. Skrivebok. Han begyndte at skrive. At skrive brev er en van- skelig kunst. b. — When the gerund is modified by a noun or pro- noun in the possessive case (showing the agent of the act expressed), it is equivalent to a noun clause with sub- ject and tense according to context; the clause may be introduced by det. (i) His coming home was (Det) at han kom hjem a surprise. var en overraskelse. (2) Their having come At de var kommet hjem home was a surprise. var en overraskelse. 6. The abstract nouns in -ing correspond to the abstract nouns in Norse formed by adding to the verb 70 stem '(n)ing or -en: at skrive (skriv) — ^krivning, also skriven; at street e (strseb) — strcehen (striving) : a. — Paa skolen Icerer h0r- nene skrivning. b. — Man blir trcet av al defi- ne skriven. c. — Der er altid en strcshcn v^ efter at Icere no get nyt. At school the children learn writing. One gets tired of all this writing. There is always a striving to learn something new. VOCABULARY. en bygning, — er, building. en gaard [gaar], — e(r), large building. en leiegaard, — e(r), flat (at leie, to rent). et hus, — , house. en bolig, — er, dwelling; res- idence. en indgang [nn], — e(r), en- trance. en entre [angtre'], — er, entrance; entry. en etage [eta'sje], — r, story (of a building). et 16ft, — , upper story; up- stairs. en kjelder [11], — e, cellar; basement. en trap, — per> stairs. et trin, — , step. en d0r, — e(r), door. en ter'skel, — ler, threshold. et gulv, — , floor. et vindu, — er, window. en gardin', — er, curtain. et teppe, — r, carpet; spread (bedspread). m0bler (pi.), furniture re- garded as pieces. mciblement' [mj^blemang'], furniture regarded collect- ively. en leilighet, — er, suite of rooms; apartments. en stue, — r, a room; parlor. et vaerelse, — r, room. et rum [romm], — , room; space. et kam'mer, kam^re, room. et sovevaerelse [save — ], — ^r, sleeping room, bedroom. en seng, — e(r), bed. en dyne, — r, a coverlet cor- responding to a quilt. en pute, — r, pillow, (also hodepute; hode, head). en so 'fa, — er, sofa; couch. toiletsaker [toalet' — ], toi- let articles. et foredrag, — , lecture. en klokke, — r, bell. en forelaesning, — er, lecture (in a course of instruc- tion). et kate'ter, katetre, chair; desk. 71 at bygge — bygde — bygget, going to — ; is said to — (or 1), to build. (followed by infinitive at f0re, II, to lead. without at), at o'verh0re, II, to conduct maa (modal aux. 75 and 78), recitation; to hear lessons. must. at eksamine're, II, to quiz; bred [bre], r, broad. to examine. iste'denfor, or istedetfor, in at ringe, II, to ring. place of. burde, (modal auxiliary, 75 op, up. and 79), ought; should. nogen [noen], some one; skal (tense and modal aux. anyone. 75 and 76), is to — ; is READING. Der er mange slags bygninger, baade store og smaa; men de er alle mere eller mindre like. En stor bygning kan ha flere (several) etager, loft og kjelder; i en saa- dan bygning kaldes kjelderen kjelderetage. En bred trappe f^rer op til indgangen; denne bestaar som oftest av to djz^rer. I kontorbygninger er der lange ganger eller korridorer. Era disse er der andre djz^rer som f^rer ind i kontorerne. Trapper fjz^rer fra den ene etage til den an- den. Og i hjzJie bygninger er der ogsaa elevatorer eller heiser. Saadanne bygninger kaldes gaarder i norske byer. Altsaa sier man der farretningsgaard istedenfor business block. En bygning som brukes til at bo i, en bolig altsaa, kaldes almindelig hus. Der er ogsaa store bygninger hvor flere familier bor sammen. Disse kaldes leiegaarde, og svarer til amerikanske flats. De vserelser som h^rer sammen, kaldes leilighet. Til en leilighet h^rer flere for- skjellige vserelser, saasom kj^zikken, spisevserelse, stue, sovevserelse og entre. Der er ogsaa andre navn paa vaerelser; en stue kan ogsaa kaldes storstue, dagligstue, og salon. Der er ogsaa andre vaerelser, saasom gjestc- vserelse, barnekammer, o. s. v. Vakre m^bler, tepper 72 paa gulvet og gardiner for vinduet tjener til at g}0re et vaerelse hyggelig. Til et sovevaerelse eller sengekam- mer h^rer senger med tapper, dyner og hodeputer, kom- moder, speil, toiletsaker med mere. I entreen, eller ved entred^ren, er der en d^rklokke til at ringe med. De almindelige uttryk er at ringe paa eHer ogsaa at ringe. "Det ringte!" "Ringte nogen?" "Der var nogen som ringte (paa)." En skolebygning er som oftest en meget stor byg- ning. Den er inddelt i kontorer, klassevserelser og labo- ratorier. Klassevserelserne kaldes ofte auditorier, isaer i saadanne klassevserelser hvor professoren holder fore- laesninger. COMPOSITION. I. My father is building a large two-story house. 2. The entrance to the main building (hovedbygning) is broader than the entrance to the other buildings. 3. A stairway should not have high steps. 4. This parlor ought to have a new rug and some new furniture. 5. These curtains are not as long as they should be. 6. I am going to (skal) read a new book this evening. 7. Having read the book, he began writing a letter. 8. Which is the greater art [which art is greatest], reading or writing? 9. This is not writing paper, but I have been using it as I haven't anything else (noget andet). 10. After learning my lessons, I sat writing letters till II o'clock. II. He stood talking with an old friend of mine. 12. He was a good speaker; he spoke very flu- ently. 73 LESSON XVIL CONJUGATION. 46. Paradigm of four type verbs, are given only with the first. PRINCIPAL PARTS. AuxiUaries Infinitive. Imperfect. Perf. participle. I. at elske elsket elsket II. at laese laeste laest III. at tro trodde trodd St. V. at skrive skrev skrevet ACTIVE VOICE. Indicative Mode. I. II. III. St V. pres.: elsker laeser tror skriver past: elsket laeste trodde skrev fut.: skal elske lajse tro skrive pres. p.: har elsket l^st trodd skrevet past p.: hadde elsket laest trodd skrevet fut. p.: skal hai elsket laest trodd skrevet ist cond.: skulde^ elske laese tro skrive 2nd cond.: skulde ha^ elsket l^st trodd skrevet pres.: pres.: pres.: perf.: fut.: Subjunctive Mode. elske laese tro Imperative Mode. elsk Ises Infinitive Mode. at elske at ha elsket at skulle elske laese laest Isese Present Participle. clskende laesende tro tro trodd tro skrive skriv skrive skrevet skrive troende skrivende 74 , PASSIVE VOICE. Indicative Mode. ( elskes I blir elsket laeses troes skrives pres.: laest trodd skrevet elskedes blev elsket laestes troddes skreves past: laest trodd skrevet fut: ( skal elskes I skal bli elsket laeses troes skrives laest trodd skrevet pres. p.: er blit elsket laest trodd skrevet past p.: var blit elsket laest trodd skrevet fut. p.: skal vaere blit elsket laest trodd skrevet 1st cond ,: skulde elskes laeses troes skrives 2nd cond .: skulde vaere blit elsket lasst trodd skrevet Subjunctive ' Mode. c bli elsket . vaere elsket laest trodd skrevet pres.: laest trodd skrevet Imperative Mode. 1 bli elsket vaer elsket laest trodd skrevet pres.: laest trodd skrevet Infinitive Mode. at elskes at bli elsket laeses troes skrives pres. : laest trodd skrevet pres. p.: at vaere blit elsket laest trodd skrevet at skulle elskes at skulle bli elsket laeses troes skrives fut.: laest trodd skrevet Present Participle. sing. c. g. : elsket laest trodd skreven sing. n. g. : elsket laest trodd skrevet plural: elskede laeste trodde skrevne Notes. — I. Present tense of at faa may be used instead of skal (or vil) ha to form the future perfect: Jeg kommer naar jeg faar laest brevet (=skal ha laest). 2. Skulde as an auxiliary is equivalent to should. Skulde and vilde are the past tenses of the verbs whose present tenses are skal and vil (see §78). The present tenses, as we have seen, are used to form the future tenses (from the point 75 of view of the present) ; the past tenses are used to form the conditional tenses (future from the point of view of the past). See §79. 3. Imperfect tense of at faa may be used instead of skulde (or vilde) ha to form the second conditional: Han sa han skulde kcmme naar han fik laest brevet (=skulde ha laest). 47. The subjunctive mode has only one verb form, that of the infinitive. It is used to express rvish, prayer^ and concession : a. — Lcenge leve kongen! Long live the king! b. — Komme dit rike. Thy kingdom come. c. — Enhver handle efter Let each (every man) act eget skj0n. according to his own judgment. 48. TTie imperative mode has only one verb form, that of the verb stem. In verbs ending on -re and -Ze, the -e is retained for euphony. A verb in this mode expresses command: a. — Lees hpiere! Read louder! b. — Hcedre de gamle! Honor the aged. INFLECTION OF PARTICIPLE. 49. Perfect participles of transitive verbs are used as adjectives and are inflected for agreement. 1. Strong declension. Class I. en elsket s0n, et elsket ham; elskede hprn. Class II. en Icest hok, et Icest hrev; Iceste hpker. Class III. en sydd hokstav, et sydd ord; sydde bok- staver. St. V. en skreven hok, et skrevet hrev; skrevne hpker. 2. In the weak declension, the participle has the plural form. 7^ VOCABULARY. et bibliotek', — er, library. et bokskap, — , book-case. en hyWe [11], — r, shelf. en reol', — er, shelf of books. en samling, — er, collection. et eksem'pel, — ler, example. en fortael'ling, — er, story; novel. en roman', — er, novel. en novel' le, — er, novel. et dig^, — , poem. et verk, ^-er, production (used of any book, but most often of a scientific work). et bind [nn], — , volume. et dra'ma, — er, drama. et skuespil, — , play. et tegn [tein], — , sign. poesi', c. g., poetry; that which is poetical, whether in verse or in prose form. pro'sa, c. g., prose. dannelse, c. g., culture. litteratur', c. g., literature. histo'rie, c. g., history. natur', c. g., nature. indhold [nn — 11], n. g., con- tents. art, — er, c. g., kind. at samle, I, to collect. at opstille, I, to place (as on a shelf or in line). at taenke, II, to think. at digte, I, to compose; write poetry or fiction. at naevne, II, to name; men- tion. dannet, — , — ede, (part, of at danne, to form), cultured. privat', — , — e, private. skj0n, — ^t, — ne, beautiful. skj0n'litteratur, fiction. lik, r, like; similar. daarlig, — , — e, poor; bad. en klasse, — r, class. at finde [nn], — fandt — fundet, to find. at paa'staa, to claim; to say. at ta sig ut, to appear (well); make (a good) appearance. at komme an paa, depend on. sam'men, together. st0rrelse, — r, c. g., size. for'at, so that; in order that. READING. I ethvert hjem burde der vaere et bibliotek. Man kan gjerne paastaa at et bibliotek er tegn paa en dannet familie, et dannet hjem. IMen meget kommer an paa hvad slags b^er der findes i biblioteket. Der er ogsaa daarlige b^ker, og at saadanne blir Isest, er alt andet end tegn paa dannelse. B)^eme opstilles i store skap med liylder i. Disse 77 kaldes bokskap og bokJiylder. En hylde med b^ker kan ogsaa kaldes en reol, eller bokreol. Som oftest opstilles de b^er sammen som er av samme st^rrelse, forat reo- lerne skal ta sig bedre ut. Man inddeler b^ker i klasser efter deres indhold. Der er to store hovedklasser, nemlig videnskabelig litteratur og skj(z(nlitteratur. Disse kan igjen inddeles i mange for- skjellige klasser. Videnskabelige verker handler om naturvidenskap, historic, miatematik, o. s. v. Skj^nlitteratur kan vaere av mange slags. Der er poesi og prosa. Der er digt, skuespil (drama, komedie, tragedie), romaner og fortaellinger. En forfatter som skriver skj^nlitteratur, kaldes digter. Norge har mange store digtere. Blandt disse kan naevnes Henrik Ibsen, BjjzJrnstjerne Bjjzfrnson, Jonas Lie, Ivar Aasen, Aasmund Vinje, Per Sivle, Arne Garborg og mange andre. Vi burde alle bli kjendt med den norske litteratur. COMPOSITION. I. Every cultured home ought to have many good books. 2. A good library — whether it is a large or a small collection — is a sign of culture. 3. Much depends upon what kind of books one reads. 4. We do not all like the same kind of literature ; some would rather read scientific works than they would read fiction. 5. One should read some of each ; it is not better to read science only, than to read only fiction. 6. The best culture is obtained through (faaes ved) reading the best in all classes of literature. 7. Poetry consists mainly [for the most] of short poems; but a poem may also be a whole play. 8. Ibsen's Brand is such a poem, and also Peer Gynt; these are two of the greatest productions in Norse literature. 9. Ibsen wrote Brand in his 37th year ; he wrote it in [on] three months. 10. Peer Gynt, 78 which many claim to be [say is] the greatest of all his dramas, was written one year later, ii. School libraries are usually much larger than private libraries. LESSON XVIII. There are a number of words of such nature that they offer difficulty both to grammatical treatment and to defini- tion. In this and a few lessons following, some of these particles, prepositions, and pronouns are taken up in ex- amples showing their use. The student must bear in mind that the equivalents given in English do not always give the exact shade of meaning. 50. /a, jo, yes. a. — In answering questions, jo is used when the question is put negatively. 1. Kommer han snartf Ja, nu kommer han. 2. Kommer han ikke snartf Jo, nu kommer han. b. — Ja and jo are used in a disconnected way like the English well, why, etc. Ja has often an enquiring force ; jo is chiefly emphatic. 1. J a, hvad sier du til det? Well, what do you say to that? 2. J a, det har ogsaa jeg Well (or yes), I have said sagt. the same thing. 3. Ja, saa gaar vi da. Well, we are off then. 4. Du er jo gammel alt. Why, you are old already. 5. Jo, det var gutten sin. That was the fellow for det! you ! 6. Han kunde jo ikke an- He couldn't help it, of det. course. 7. Ja vel. Very well. 8. Ak ja! Alas! 9. Jo da. Why yes; yes, certainly. 79 5 1 . Nei is the negative answer to a question, also has other idiomatic uses. It Nei, saa vakkert! Nei, se der! hvad sier du? du sier da vel ikke I. 3- Nei 4. Nei det? 5. Nei, aldeles ikke! 6. Nei da. How beautiful! Just look! What? You don't say ! By no means. No ; not at all. 52. Av is translated by of, out of, off, from, in. 1. Har De Icest no gen av hans nye bpker? 2. Nei hvor elskvcerdig det var av Dem at komme. 3. Der var bare nitti av hvert hiindrede som kun- de baade Icese og shrive. 4. 0yvind tok huen av og kastet den ende op. 5. Jeg h0rte det av en ven av mig. 6. Han var gammel av aar. 7. Han kommer ikke, av en eller anden grund. 8. Boken er skrevet av Bjprnson. 53. Om is translated during, per, a. 1. Jeg spurt e han om han kunde komme. 2. Han sa han skulde vcere her om en time. 3. Han skrev ikke noget om hvor dan han har det. Have you read any of his new books ? How kind it is of you to come. There were but 90 out of every hundred who could both read and write. 0yvind took his cap off and threw it straight up. I heard it from a friend of mine. He was old in years. He is not coming for some reason or other. The book is written by Bj^rnson. by if, in, about, b^, for. I asked him if he could come. He said he would be here in an hour. He did not write anything about how he is getting along. 8o 4. De gik side om side. 5. De spilte om penge. 6. Du har ingen ide om hvor deilig det var. 7. Vi spiser tre ganger om dagen. 54. Ved is translated 1. Han er Icerer ved uni- versitetet. 2. Han sitter ved hordet og skriver. 3. B or det staar ved vin- duet. 4. Det store slag ved Svol- der stod i aaret 1000. 5. Der er noget ved ham som jeg ikke liker. 6. Hold fast ved hvad du har. 55. along. They walked side by side. They played for money. You have no idea (of) how beautiful it was. We eat three times a day. by aU fcp, 0/, ahouU to. He is instructor at the uni- versity. He is sitting at the table writing. The table stands by the window. The great battle of (or at) Svolder took place in the year 1000. There is something about him that I don't like. Stick to what you have. Med is translated by mih, in, b^, on, among. Hvem gaar med migf Med andre ord, hvem vil gaa med? at multiplicere med . . . Han gjorde det med forscBt. Han var med de fprste som gik. med et eneste spring. Who will go with me ? In other words, who will come along? to multiply by ... . He did it on purpose. He was among the first to leave, at a single bound (or leap). 56. For is translated by jor, to, at, of, about, too, 1. Skriv et brev for mig. Write a letter for me. 2. Vil De vcere saa venlig Would you kindly read a at Icese litt for migf little to me ? 3. Det er det samme for It is all the same to me. mig. 8i 4. Det laa like for hans It lay right at his feet. f0tter. 5. J eg er bange for den I am afraid of that dog. hunden. 6. J eg er cengstelig for I feel worried about my min bror. brother. 7. Lcus ikke for meget. Don't read too much. 57. Paa is translated by on, in, aU of, 1. Boken ligger paa bor- The book is lying on the det. table. 2. Vi bor paa landet. We live in the country. 3. Gaar De paa (or /) te- Do you go to the theater? ater? 4. Jeg har hprt det paa I have heard it at the the- teatret. ater. 5. Han er en mand paa 25 He is a man of 25 (years). (aar). 58. Til is translated by to, for, towards, until, of, 1 . Han talte til os. . He spoke to us. 2. Har du Icert Icksen til Have you learnt the lesson imorgenf for tomorrow^? 3. Han tok veien til by en. He took the road tov^ards town. 4. Du faar vente til siden. You will have to wait until later. 5. Odin er far til Tor. Odin is the father of Thor. 6. til alle sider. to all sides. 7. av og til. now and then. 59. Over is translated by over, across, above, beyond, 1. Hun satte det over il- She put it over the fire. den. 2. Ha7t gik over gaten. He went across the street. 3. Vandet gik over sko- The water went above the ene. shoe-tops. 4. Det er over al beskri- It is beyond all description. velse. 82 60. Distinction in use of adverbs. 1. Gait (wrong) and daarlig (poorly) are often used as positive instead ' of ilde, while the comparative and superlative are retained. Daarlig is also compared regularly. Det var gait nok f0r, men It was bad enough before, nu er det vccrre. but now it is worse. Det staar daarlig til endnu, Conditions (or things) are men det har vceret vcsrre. bad now, but it has been worse. 2. Ofte and tit are synonyms; but ofte is more em- phatic and is preferred in common usage. Sometimes both are used: Det hcender tit og ofte. 3. a. — Cjerne has no exact English equivalent, but may be rendered in various ways. It connotes the idea of willingness where the element of will or volition may enter in; otherwise it connotes readiness or possibility. Det gj0r jeg meget gjerne. I'll do that with great pleasure. Imorgen kommer det gjer- Tomorrow it may possibly ne til at regne. rain. b. — In the comparative and superlative gjerne ex- presses an idea of preference. Jeg IcBser hellere end jeg I would rather read than skriver. write. Jeg vil heist Icese. I prefer to read. 4. Litet and litt usually have the same meaning. Litet is the neuter of the adjective liten, hence it is the regular adverbial form. But before other adjectives and adverbs, litt is used in place of litet. Det er litt sent. It is a little late. Her er litt papir. Here is some paper. Han IcBste for litet. He read (studied) too lit- tle. 83 5- a. — Godt and vel are both adverbs corresponding to the adjective god. In some cases they can be used in- terchangeably. Han kan leksen sin godt He knows his lesson well. (not vel). Far vel, min ven. Farewell, my friend. b. — P'el is used with secondary meanings: assurance: Ja det var vel. Yes, certainly, supposition : Det gaar vel You are getting along well, godtf I suppose? intensive : Det gaar vel It goes too well. (with stress) godt. 6. Adverbs indicating direction are made to indicate locaHty by adding -e: ut — ute, outside; ind — inde, inside. y. Da (when) and naar are used as conjunctive adverbs. a. — Da introduces a clause whose verb denotes a single act in past time: Han var hjemme da jeg kom. b. — Naar introduces a clause whose verb denotes ( i ) a single act in future tense: Han blir (will be) hjemme naar (when) jeg kommer ; (2) a recurring act in any tense: Han briikte at vcere hjemme naar (whenever) jeg kom. LESSON XIX. INDEFINITE PRONOUNS. 61. The indefinite pronouns are, deU man, en, nogen, ingen, somme, mangen, anden, al hver, enhver. 62. Det is translated by it. It is used as imper- sonal subject and as introductory subject 84 Det regner; det hlaaser. Det siges at han er hundrede aar gammel. Det er ikke godt at vite hvor snart det sker. Det var mig som for- tallc ham det. det sner: It rains ; it snows ; it blows. It is said that he is a hun- dred years old. It is hard to tell how soon it will happen. It was I who told him (it). 63. Man has no corresponding word in English. It may be rendered by //leij, we, people, one. (Comp. Germ, man, French on.) They say he has written a new book. We (or people) do not be- lieve in ghosts and the like now any more. 64. En (poss. ens) is used in the same sense as man. But while man can be used only as subject, en may be used both as subject and object, and also as possessive modifier. Man sier at han har skrevet en ny bok. Man tror ikke paa sp0- kelser og slikt nu Iccnger. 1. En kan ikke tro alt en h0rer nu tildags. 2. En tror ens egne ven- ner hedst. One can't believe every- thing he hears now a-days. One has most confidence in his (one's) own friends. 65. No gen is used both substantively and ad- jectively. The meaning must be determined from the context. Among the equivalents are: some, some one, somebody, any, anyone, anybody, something, any- thing. 1. Her har du no gen hp- ker at Icese. 2. Her er noget papir for dere at skrive paa. 3. Har du no gen hpker eller noget Icesestof? Here you have some books to read. Here is some paper for you to write on. Do you have any books or any reading matter? 8s 4. Jeg saa nogen gjennem vinduet. 5. Har du set nogenT no- get? 6. Jeg har h^rt noget vak- kert om dig. 7. Jeg har ikke h0rt no- get. 8. Jeg har ikke h0rt noget om det. I saw some one thru the window. Have you seen anybody, anything ? I have heard something nice about you. I haven't heard anything. I have heard nothing about it. 66. Ingen (sing. & plur. n. g. tntet). The primary meaning is f^^e en. As adjective it may be used in the plural, meaning no. Other equivalents are: no one, none, nobody, nothing. 1. Jeg saa ingen (ikke nogen) hvor jeg stod. 2. Gi mig nogen penner, jeg har ingen. I saw no one where I stood. Give me some pens, I have none (haven't any). 67. Somme (some) is used both as adjective and as substantive. 1. Der er somme som ikke kan uttale vokalen y- 2. Somme vokaler er mere vanskelige at uttale end andre. There are some who can not pronounce the vowel y- Some vowels are more dif- ficult to pronounce than others. 68. The adjective mange (many) occurs as a pronoun in various forms: mangen (many a), mangen en (many a one), mangt (many things). 1. Det har han sagt mig saa mangen gang. 2. Mangen ens liv er gaat tapt i hav og storm. Many a time has he told me that. Many a one's life is lost (has been lost; lit.: is gone lost) in storm and sea. 86 3- Var der mange hjevd- me hos dere igaarf 4. Han har mange penger i banken. 5. Der er mangt at gjpre nil om dagen. 6. Han farer med saa mangt at han faar in gen- ting gjort. Were there many at your place yesterday? He has a lot of money in the bank. There is a lot to do now (a) days. He is at so many things that he doesn't get any- thing (gets nothing) done. 69. Anden, n. g. andeU pi. andre (other), is used adjeciivel}) and substantively. It 1. Det vwr ikke dig jeg mente, det var en anden. 2. Det er ikke det jeg mener; jeg mener noget ganske andet. 3. Hvad er det de andre har at gj0re? 4. Hvad har andre folk med det at gj0re? Det var i en anden bok 5. jeg Iceste det, ikke i de li- ne. I didn't mean you, I meant some one else. That isn't what I mean; I mean something quite different. What is it the others have to do? What have other people to do with that? It was in another book I read it, not in this (one). 70. Al, n. g. alt, pi. alle (all). The common gender form, a/, is used as adjective only. Alt and alle are used both adjectively and substantivel]). That the earth moves and the sun stands still is something everybody knows in our day — those who can read, at any rate (at least). It is not all gold that glit- ters. I. At j or den gaar og so- len staar, er noget alle vet i vore dage — de som kan Icese da. 2. Det er ikke alt gidd [gull] som glimrer. 71. Hver, n. g. hvert (each, every), forms com- pounds vs^ith the ind. art: enhver, ethvert (anyone any) . Used adjectivel}) and substantively. 87 1. Vi IcEver no get for hver dag som gaar. 2. Vi maa Icere hvert ord og hver scBtning i hele leksen. 3. Enhver som vil Icere no- get, maa Icese med flid, 4. At ilden [illen] er varm er no get ethvert {hvert) barn vet. We learn something each day that passes. We must learn every word and every sentence in the whole lesson. Anyone who wants to learn must study with dili- gence. That fire is warm is some- thing every child knows. 72. Some of the pronouns and conjunctive ad- verbs form a class of compounds by adding som heist This corresponds somewhat to the idiomatic use of -ever, whatever, and at all. The force of som heist may sometimes be rendered by an^. 6. Kom naar som heist. Dette er noget man kan tale om hvor som heist. Hvem som heist kan komme. Nu kan vi Icese hvad som heist. Nu kan vi snart Icese hvilken som heist norsk bok. Er der nogen som heist grund [nn, reason] for ikke at ha Icert leksen? Der er in gen som heist grund. 73. Use of gang, time. en gang, engang. den gang. en og anden gang (gangen). Come at any time. This is something one may speak about any place. Anyone at all may come. Now we can read anything at all. Now we shall soon be able to read any Norse book whatever. Is there any reason at ah for not having learnt the lesson ? There is no reason what- ever. once (numerically), once, once upon a time, then ; that time, once in a while. 68 5- baade den ene gangen og den anden. 6. gang paa gang. y. no gen gang. lit. : both the one time anA the other, time and again, any time (ever). RECIPROCAL PRONOUNS The reciprocal 74. The reciprocal pronouns are hinanden [hinan] and hverandre [verandre.] Hinanden re- fers to two, and hverandre to more than two. 1. Leer er en og eleven hit- The teacher and the pupil ste paa hinanden. greeted each other. 2. Lcereren og eleverne The teacher and the pupils hilste paa hverandre. greeted one another. LESSON XX. MODAL AUXILIARIES. 75. The six modal auxiliaries are skulle, ville, l^unne, maaiie, burde, turde, 1. The modal auxiliaries are followed by the in- finitive without the sign at. Han burde komme snart. He ought (to) come soon. 2. In the inverted word order the subject comes be- tween the auxiliary and the verb. F0rst da turde han komme. First then he dared to come. PRINCIPAL PARTS. Infinitive. Present. Imperfect. Perf. part at skulle skal (shall) skulde [11] skullet at ville vil (will) vilde [11] villet at kunne kan (can) kunde [nn] kunnet at maatte maa (must) maatte maattet at burde b0r (ought) burde burdet at turde i^t (dare) turde turdet 89 76. Skulle and ville are nearly identical with shall and will. 1. Their present tenses are used as auxiliaries to form the future (§22, 3 and 6). 2. Their imperfect tenses are used as auxiliaries to form the first conditional and second conditional tenses. ist cond.: skulde skrive, should write. 2nd cond.: skulde ha skrevet, should have written. I St cond.: vilde laese, would read. 2nd cond.: vilde ha laest, would have read. 3. Skulle expresses an idea of: a. — command: Nu skal dii gaa. Now, go! b. — duty: Du skulde ha goat da han bad dig. You should have gone v^hen he told (asked) you to. c. — rumor : Han skal vcere en stor taler. He is said to be a great speaker. 4. Ville expresses an idea of: a. — will: Jeg gj0r det fordi jeg vil. I do it because I want to (will to). b. — choice : Jeg gjpr hvad jeg vil. 1 do what I please. c. — intent: Jeg vil skrive. I am going to (intend to) write. 77. Kunne expresses an idea of: a. — knowing : Jeg kan leksen. I know the lesson, b. — ability: Han kan Icese. He can read, c. — permission : Nu kan du gaa. Now you may go. d. — possibility : Det kan bli regn. It may rain. CONJUGATION OF INDICATIVE MODE. Indicative Mode. pres.: kan (can) know am able imp.: kunde (could) knew was able fut.: skal kunne shall know shall be able 90 pres. perf. : har kunnet have known have been able past perf.: hadde kunnet had known had been able fut. perf.: skal ha kunnet shall have shall have been known able 1st cond.: skulde kunne should know should be able 2nd cond.: skulde ha kun- should have should have net known been able Infinitive Mode. pres. inf. : at kunne to know to be able perf. inf.: at ha kunnet to have known to have been able fut. inf.: at skulle kunne Note I. — All the modal auxiliaries may be conjugated like kunne. But they do not "make sense" in all the tenses. However, they are used with a wider tense reference than the corresponding English equivalents: Jeg maa gaa, I must go; Jeg maatte gaa, I had to go. Note 2. — In the 2nd conditional, ha is often omitted: skulde kunnet. In a similar way any modal auxiliary may be followed by a perfect participle: maatte reist; burde reist. 78. Maatte may be rendered by must, be obliged to, have to, etc. It expresses: a. — obligation: Jeg maa gaa, I must go (leave). Jeg maatte gaa, I had to go. b. — permission: Maa jeg faa et glas vand? May I have a glass of water? c. — wish: Maatte du aldrig glemme dit harndoms- hjem. May you (would that you might) never forget the home of your childhood. 79. Burde is equivalent to ought. It expresses: a. — duty: Du hurde Icere dine lekser bedre. You ought to learn your lessons better. b. — ^fittingness : Saadan (or slik) hpr det vcere, og ikke anderledes. Thus it ought to be, and not other- wise. 91 80. Turde expresses an idea of: a. — daring : leg tpr alt som cerlig er, I dare all that is honorable. Tpr du spprre ham? Do you dare to ask him? b. — .permission : T0r jeg sp0rre Dem om Deres navnf May I ask your name? c. — .possibility: Det t0r vcere farlig, It may be dan- gerous. 81. Expressions in common use. Skal du hjemf Hvad skal jeg derf 3. Hvad skal jeg med det? 4. Hvad skal det veer e til? 5. Saa skal det vcere! 6. Det skal saa vcere. 7. Det skidde vcere en vits. 8. Han skal til at studere. 9. Han skulde til at skrive. 10. Han skulde ha vceret her ved g-tiden. 11. Skulde du trceffe ham, saa hils ham fra mig. 12. Der skal penger til at gaa paa skole. 13. Komme hvad der vil. 14. Man kan hvad man vil. 15. Hvad er det du vilf 16. Han vet hvad han vil, 17. Hvad vil det si? 18. Det vil si (d. v. s.). 19. Jeg kan ikke for det. Are you going home ? What should I do there (have I there to do) ? What should I do with that? What is the use (of that) ? Thus it shall be ! It is thus to be. It was intended as a joke. He is going to (begin to) study. He was about to begin writ- ing. He was to have been here at 9 (o'clock). If you happen to (should you) meet him, greet him from me. It takes money to attend school. (Let) come what will. One can do that which he wills to do. What do you want? He knows his (own) mind. What does that mean? That is to say (i. e.). I can't help it. 92 82. TTie following verbs are passive in form but active in meaning (deponent verbs) : at mindes, to remember, at dages, to dawn, at gr0nnes, to become green, at vaares, coming of spring. at lykkes, to succeed. at sjmes, to seem. at trives, to thrive. at laenges, to yearn, to long for. at aeldes, to grow old. 83. The present is like the infinitive. The im- perfect tense is formed by replacing -es with -edes. In many cases other endings are used: -/es, and -ets, Ex.: lykkedes, lykkets, lyktes; laengedes, laengtes; tri- vedes, trivdes; aeldes, aeldedes. CONJUGATION. Indicative Mode, pres.: imp.: fut: pres. perf.: past perf.: fut. perf.: ist cond. 2nd cond. mindes. mindtes. skal mindes. bar mindtes. hadde mindtes. skal ha mindtes. skulde mindes. lykkes. lykkedes. skal lykkes. er lykkedes. var lykkedes. skal vaere lykkedes. skulde lykkes. skulde ha mindtes. skulde vaere lykkedes. Infinitive Mode. pres. inf.: at mindes [nn]. at lykkes. perf. inf.: at ha mindtes. at vxre lykkedes. fut. inf.: at skulle mindes. at skulle lykkes. I. Lykkes is used in two ways: a. — Arheidet lykkes. Arbeidet har lykkedes. 0. — Det er lykkedes mig at bli fcerdig. The work is successful (is succeeding). The work has been success- ful. I have succeeded in getting thru. 93 Notice that in a, it takes the auxiliary at ha like most other verbs in the active voice. In b, the auxiliary at vaere is used. RECIPROCAL VERBS. 84. Some verbs with passive form are reciprocal in meaning. Vi sees igjen = vi skal se hinanden igjen. Vi trceffes imorgen = Vi trceffer hinanden imorgen. REFLEXIVE VERBS. 85. A few verbs require the subject to recur as object. They are called reflexive verbs. Jeg skammer mig. I am ashamed of myself. Han forsnakket sig. He made a break (lit. : mis- spoke). Nu har du forsovet dig. Now you have overslept. 86. Sig is used for the third person regardless of the number or gender of the subject: Ex.: Han slog sig. He hurt (struck) himself. Hun slog sig. She hurt herself. Barnet slog sig. The child hurt itself. Barnene slog sig. The children hurt them- selves. LESSON XXI. VOCABULARY. grammatik', ( — ken), gram- kas'us, c. g., case. ^3.T. form, c. g., case, et substantiv', -er, noun. gen'itiv, genitive, et navnord, — , noun. . kj0n, n. g., gender; sex. ««f°^™» possessive. faelleskj0n, common gender. nom'inativ, nominative. intetkj0n, neuter gender. naevneform, nominative. 94 en gjenstand [nn], — e, ob- e'gentlig, really. ject; thing. begge, both. en e'genskap, — er, property. let, — , — te, light, easy. en vokal', — er, vowel. hvor'for, why. en samtale, — r, conversa- fordi', because. tion, dialogue. der'for, therefor. at naevne, II, to name; men- at vise, II, to show. tion. at b0ie — b0ide — b0iet, to in- at eie— eide — eiet, to own. fleet (lit., to bend). at saette — satte — sat, to b0ining, c. g., inflection. place; put. hvor'av, of what; from at saette til, to add. what. xit foran'dre, I, to change. READING. For at kunne et sprog maa man studere sprogets grammatik. Grammatik er det fag som Iserer os hvor- dan sproget er bygget op eller sammensat. Et sprog bestaar av ord, og disse er inddelt i forskjellige klasser. Den klasse som man i0rst tar op for at studere, kaldes substantiver. Der er ogsaa et norsk ord for samme klasse, nemlig navnord; de kaldes saa fordi substanti- verne er navn, d. v. s., de naevner. Et substantiv (navn- ord) er altsaa et ord som naevner noget. Et substantiv kan naevne en gjenstand, eller flere gjenstande. Denne egenskap, at det samme ord kan naevne en eller flere, kaldes tal. Dersom substantivet naevner bare en, siges det at vaere ental; naevner det flere end en, siges det at vaere flertal. Ental kaldes ogsaa sin- gularis, og flertal kaldes pluralis. Substantivet bar ogsaa en anden egenskap, nemlig kj0n. Saadanne ord som hjem, bus, brev, o. s, v., sier vi er intetkJ0n; saadanne som bok, mand, kvinde, f ami- lie, sier vi er fcclleskjpn. Der er en liten ordklasse som viser os enten et substantiv er intetkj^n eller faelleskj^n, Disse ord heter artikler. 95 Der er forskjellige slags artikler ogsaa. Der er den bestemte artikel og den uhestemte artikel. Den ube- stemte artikel har to former : en og ct. Et er intetkj^ns- formen, og naar den brukes, viser det os at substantivet er intetkj^n. En er fselleskj^nsformen, og den viser os at substantivet er fselleskj^n. Saa er der den bestemte artikel. Den er igjen av to slags: suhstantivets bestemte artikel og adjektivets bestemte artikel. Den fj^rste er ikke no jet ord, men en endelse; faelleskjjz^nsendelsen er -en, og intetkj^nsendelsen -et. Man kan let se hvorfor artikelen kaldes bestemt og ubestemt. Ta til eksempel : en bok; det kan vsere denne bok, bin bok, eller hvilken som heist bok ; men sier vi boken, da kan det kun vaere en bestemt bok der er tale om. Derfor kaldes disse ar- tikler den bestemte og den ubestemte artikel. Naar et navnord har den bestemte artikel, sier vi at det staar be- stemt, eller at det staar i bestemt form. Den ubestemte artikel brukes kun i ental; suhstantivets bestemte artikel brukes ogsaa i flertal, og heter -ene i begge kjjz(n. Naar et adjektiv brukes med et substantiv, bruker man en anden artikel, nemlig adjektivets bestemte artikel. Denne heter den i faelleskj^n, det i intetkjjzfn, og de i flertal begge kj^n. Til eksempel: den h^ie bygning, det h0{e. hus, og de h^ie bygninger, de h^ie hus. Et substantiv danner flertal som oftest ved endelser. Disse flertalsendelser er -e, -er, -r. De fleste danner flertal paa -er, isser saadanne ord som har mange stavelser. In- tetkjj^nsord paa kun en stavelse har som oftest ingen fler- talsform, men samme form brukes baade i ental og fler- tal. Nogen ord danner flertal ved at forandre ordets vo- kal, og nogen baade forandrer vokal og tar endelse. Dette, at forandre ord saaledes for at vise tal, kj^n, o. s. v., kaldes bpining. At ssette til endelser, o. s. v., er at b0ie. Et substantiv, har vi laert, kan b^zJies i tal. Det lean ogsaa b^ies i kasus. Naar et substantiv brukes som 96 subjekt eller som ohjekt, siges det at staa i nominativ (kasus), eller i ncevneformen. Men det kan ogsaa brukes adjektivisk, saasom "guttens bok", hvor det viser at bo- ken tilh^rer gutten. I denne form siges det at staa i geni- tiz/ (kasus), eller i eieform. Eieformen dannes ved at ssette til endelsen -s. Som vi ser av eksemplet, kan geni- tivsendelsen ogsaa saettes til snbstantivets bestemte artikel naar denne brukes. CONVERSATION. 1. Hvad bestaar et sprog av? 2. Hvilket fag laerer os hvordan et sprog er sat sammen? 3. Hvad er grammatik? 4. Hvad er et navnord? 5. Hvad er en artikel ? 6. Hvordan b^ies artiklerne? 7. Hvilke egenskaper bar et substantiv? 8. Hvordan b^^^ies et substantiv i tal? 9. Hvordan bjz(ies det i kasus? LESSON XXII. VOCABULARY. en handling [nn], — er, act; ut'st0telse, c. g., omission, action. eliding. en re'gel, regMer, rule. egennavn, proper noun; en konsonant', — er, conso- nant. en vokal', — er, vowel. en undta'gelse, — r, excep- attention to. tion. at fordob'le, I, to double. et merke, — r, sign. at ut'st0te — utst0tte — ut- fordob'ling, c. g., doubling. st0tt, to drop. name. at beskri've, to describe. at laegge — la — lagt, to lay. at laegge merke til, to pay 97 at beto'ne, II, to emphasize. at kjende [nn], II, to know; recognize; be acquainted with. u — , negative prefix. b0ielig, — , — e, (bendable), capable of being inflected. laerd, — , — e, learned; edu- cated. let, — , — te, light; easy. sort, — , — e, black. lens, — , — , devoid of. tilfreds', — , — e, satisfied. norsk, — , — e, Norse. indbildsk, — , — e, conceited. falsk, — t, —e, false. faelles, — , — , common (to two or more). avsides, — , — , remote; out- of-the-way. mid 'dels, — , — , mediocre; middling. stakkars, — , — , poor; piti- able. fri, r, free. st0, r, steady. blaa, — t, — , blue. ae'del, — t, — aed^le, noble. lydelig, — , — e, sounded; not silent. stum, — t, — me, silent. regelmaes'sig, — , — e, regu- lar. saerlig, specially. slut, c. g., end. til slut, to end with; in clos- ing. undta'gen, except. for 'an, before; ahead of. med hensyn til, with refer- ence to; as regards. at vaere tilfaelde(t) med...., to be the case with. READING. Et substantiv kan nsevne en person, en gjenstand, en egenskap, en handling, o. s. v. Men en person kan vaere stor eller liten, en gjenstand kan va^re ny eller gammel, en handling kan vaere god eller ond. Disse ord, stor, liten, ny, god, brukes sammen med substantivet for at beskrive det som substantivet nsevner. De kunde derfor kaldes beskrivelsesord (descriptive words), men i gram- matikken kaldes de almindelig adjektiver, Uttrykket beskrive betyr egentlig at si hvordan en ting er, eller hvordan den ser ut. Et adjektiv er altsaa et ord som be- skriver det som substantivet nsevner. Ogsaa adjektiverne har sin brining. Et adjektiv kan vaere ental eller flertal ; i ental kan det vaere faelleskj^n eller intetkjjzin. Den form adjektivet har naar det bare 98 nsevnes (altsaa uten nogen b^iningsendelse), kaldes ental fcelleskjpn. Eks. : stor, gammel, o. s. v. Intetkjjzftis- formen dannes ved at ssette til endelsen -t. Eks.: stort, gammelt, nyt, o. s. v. Flertalsformen dannes ved at saette til endelsen -e : store, gamle, nye. Naar et adjektiv danner intetkj^n ved endelsen -t, og flertal ved endelsen -e, sier vi at det bjzfies regelmaessig. Men der er adjektiver som ikke tar -t (altsaa ubjzJielige i kj^n) ; der er adjektiver som ikke tar endelsen -e (ubjz^ie- lige i tal) : og der er adjektiver som tar hverken -t eller -e (ub^ielige baade i kj^n og tal). Nu skal vi f^rst se paa dem som er ub^ielige i kj0n. Men f^rst maa vi nsevne en regel med hensyn til lang og kort vokal. En vokal er almindelig kort foran to konso- nanter; men foran en konsonant kan den vsere enten lang eller kort. Nu, dersoni vi tar adjektivet hvit (lang vokal), saa kan vi saette til endelsen -t, da blir intet- kjjzfnsformen hvitt, som uttales med kort vokal. Vi sier altsaa en hvit side, men et hvitt hlad. Men dersom adjektivet ender paa -t med kort vokal (let), da kan ikke ordet forandres ved at saette til intet- kjj^^nsendelsen, ^ordi det ender paa -/, og vokalen er alle- rede kort. Altsaa sier vi en let bok og et let sprog. Ad- jektiver som ender paa -t med kort vokal, er altsaa ubjz^ie- lige i kj^n. Det samme er tilfaelde (is the case) med ad- jektiver som ender paa -t med konsonant foran, for ogsaa da er vokalen kort : en sort side, eller et sort papir. Ord som ender paa lydelig d (d. v. s. dersom d ikke er stum) tar heller ikke endelsen -t, da d foran t ikke kan utta- les : en Icerd mand, et Iccrd uttryk. Ord som ender paa -s med konsonant foran, kan ikke bjzfies i kjjz^n : gjcengs, — , -e. Adjektiver som dannes av egennavn, saasom engelsk, norsk, tysk, o. s. v., tar heller ikke -t (tysk, — , -e), og ikke andre adjektiver paa -sk (indbildsk, — , -e) undtagen saadanne som har bare en stavelse (falskj — t, -e). 99 Saa er der en stor klasse adjektiver som ender paa -ig, og -lig; disse er ogsaa ub^ielige i kjjzin : lydelig, — ., -e. Adjektiver kan ogsaa vsere ubjzfielige i tal. F^rst har vi de adjektiver som ender paa vokal : blaa, — t, — . Disse tar ikke endelsen -e, undtagen ny, fri og stp, som bpies regelmgessig. Dernaest er der adjektiverne som ender paa -es: fcelles, — , — . Tilslut er der en klasse som en- der paa -s med konsonant foran i ubetonet stavelse: mid dels, — , — . Ubjzfielige i kj^n er altsaa — a. — adjektiver paa t med kort vokal: let, — , -te. b. — adjektiver paa t med konsonant foran : kort, — , -e. c. — adjektiver paa lydelig d: Icerd, — , -e. d. — adjektiver paa j (ikke alle) : gjcengs, — , — e. e. — adjektiver paa sk (ikke alle) : indbildsk, — , -e. f. — adjectiver paa -ig og -lig: lydelig, — , -e. \Jh0ielige i tal er — a. — adjektiver paa vokal (ikke alle) : blaa, — t, — , b. — adjektiver paa es i ubetonet stavelse : fcelles, — , — . I adjektivets bj2^ining er der to ting som saerlig maa laegges merke til. Det ene er konsonantfordobling, det andet er utstptelse av vokal. Naar en konsonant kom- mer til at staa mellem to vokaler, og den f^rste er kort og betonet, da maa konsonanten fordobles : let -\- -e = lette. Naar ord som ender paa -el, -en, -er, tar endelsen -e, da maa den fjzfrste -e stj^tes ut: cedel -\- e =^ cedle; egen -{- e = egne; vakker -\- e = vakre. Merk f^lgende : egen + t = eget ; megen + t = me- get ; liten + t = litet. Flertal av liten er smaa. I denne lekse har vi kun talt om den sterke brining. Der er ogsaa en svak bjz^ining, som brukes naar sub- stantivet brukes bestemt. Naar adjektivet b0ies svakt, tar det altid samme form som flertal i den sterke bj^ining. 100 CONVERSATION. 1. Hvilken ordklasse studerer vi idag? 2. Hvad er det adjektiverne brukes til? 3. Hvad er et adjektiv? 4. Hvilket norsk uttryk kunde man bruke istedetfor adjektivf 5. Hvorfor b^ies adjektiverne? 6. Hvad er merket paa intetkj^n? 7. Hvad er merket paa flertal? 8. Hvad forstaaes med at et adjektiv b^ies regel- msessig ? uregelmsessig ? 9. Nsevn nogen adjektiver som er ubjz^ielige i kjj^n. 10. Na^vn de klasser av adjektiver som er ub^^ielige i tal. Med andre ord, gi kjendemerker paa de adjek- tiver som ikke kan ta flertalsendelsen. LESSON XXIII. VOCABULARY. komparation' [ — shon], c. g., at h0re (with preposition comparison. med or til), to belong. gradb0ining, c. g., compari- at mangle, I, to lack. son. po'sitiv, r, positive, en grad, — er, degree. super' lativ, r, superlative. en fell, — , mistake, error. kompa'rativ, r, comparative. et merke, — r, a sign. viss, r, certain. at kompare're, II, to com- n0dven'dig, — , — e, neces- pare. sary. at bestem'me, — stemte, selv [sel], self. — stemt, to modify; (to de- selvf0l'gelig, of course. cide). op 'ad, upward. at vise, II, to show. nedad [ne'ad], downward. at merke, I, to notice; to en retning, — er, direction. mark. 0st, east. at svare til, II, to answer to; vest, west. correspond to. nord, [nor], north. lOI syd, south. 0stre, — , — , eastern. vestre, — , — , western. nordre — , — , northern. s0ndre, — , — , southern. 0stlig, — , — e, easterly. vestlig, — , — e, westerly. nordlig, — , — e, northerly. sydlig, — , — e, southerly. et adver'bium, — bier, ad- verb. nede, down. nedre, — , — , more netherly. nederst, — , — e, most neth- erly. ute, out. ytre, — , — , outer. ytterst, — , — , outermost. over [6'ver], over. 0vre, — , — , upper. 0verst, — , — e, uppermost. inde [nn], in(side). indre, — , — , inner. inderst [nn], — , — e, inner- most. oppe, up. ypperst, — , — e, uppermost; most excellent. siden, later; after a while. sidst, — , — e, last. mellem, between. mellemst, — , — e, (most) central. ene, alone. eneste, (the) only (one). h0ire, — , — , right. venstre, — , — , left. til'svarende, corresponding. end'nu [nn], still; yet. bruk, c. g., the use. READING. Ved siden av den almindelige bp'ining bar adjektivet en anden slags brining som kaldes komparation. Paa norsk heter det ogsaa gradbpining. Vi har Isert at et ad- jektiv bestemmer et substantiv ved at vise at den gj en- stand som substantivet nsevner, har en viss egenskap : til eksempel, at den er stor eller liten. Nu kan denne gjenstand vsere stjz^rre eller mindre end en anden gj en- stand. For at vise eller uttrykke dette, maa adjektivet kunne forandres (be able to be changed; admit of change). Denne forandring av adjektivets form er det vi kalder komparation. Vi kan komparere opad og nedad; til eksempel: stor — stprre — st0rst, liten — mindre — mindst; god — bedre — bedst, ond — vcerre — vcerst. Den form vi be- gynder med, kaldes positiv, den naeste kaldes komparativ, og den sidste kaldes superlativ. r - ; : ^\ ^ 102 I regelmaessig komparation ender komparativ paa ere (-re) og superlativ paa -est (st). Men man kan ogsaa komparere ved at ssette foran positiv adver- bierne mere og mest, mindre og mindst. Det mest almin- delige er at bruke endelserne; men det er ofte njzJdven- dig at bruke disse adverbier. I visse tilfselder kan man bruke enten det ene eller det andet efter behag. Det kommer egentlig an paa vellyden, paa klangen. Nyest klinger bedre end mere ny; men derimot klinger mere intens bedre end intensere. Regelen er: bruk den form som er lettest og som klinger bedst. Der er ogsaa nogen andre regler med hensyn til bru- ken av superlativ og komparativ. Bruk komparativ naar der tales om to, superlativ naar der tales om flere end to. Men i mange tilfselder, og heist i seldre uttryk, kan man ogsaa bruke superlativ istedenfor komparativ. I bruken av superlativ er der en meget almindelig feil. Man bruker ofte saadanne uttryk som : Goliat var stprre end nogen mand. Goliat var jo ogsaa en mand, og kunde selvfjz^lgelig ikke vaere st^rre end sig selv. Med hensyn til den uregelmsessige komparation kan der henvises til § 38. Men der er nogen andre undtagelser som h0T nsevnes. FjzJrst er der nogen adjektiver som kun har komparativ; baade positiv og superlativ mangier. Disse er adjektiver som svarer til de fire retninger: s0n- dre svarer til syd, nordre til nord, 0stre til 0st, og vestre til vest. Der er ogsaa andre adjektiver som svarer til retningerne: sydlig, nordlig, 0stlig, og vestlig; disse kan gradbjzJies baade med endelser og med adverbier. Dernsest er der nogen adjektiver som har baade kom- parativ og superlativ; men istedenfor den positive grad av adjektivet har de et adverbium. Blandt disse er ad- verbiet nede, hvorav vi faar adjektiverne nedre og nederst; av ute faar vi ytre og ytterst; av over faar vi 0vre og 0verst, og av inde faar vi indre og inderst. I03 Saa ?r der nogen adverbier hvorav vi faar superlativ, men ikke komparativ : op — ypperst ; siden — sidst; mel- lem — mellemst; ene — eneste. Der er endnu to adjektiver som bjz^r nsevnes: h0ire og venstre. Som vi ser, bar de samme form som kompara- tiv, men der er ikke nogen komparation i deres betydning. De brukes som almindelige adjektiver. Vi taler saale- des om den hjz^ire side og om den venstre haand, o. s. v. Man h0v merke sig at i norsk taler vi om at gaa til hj^ire (venstre), mens vi i engelsk bruker den bestemte ar- tikel sammen med de tilsvarende ord: to the right (left). Endnu er der en ting som maa merkes. Den kom- parative grad ender altid paa -e; den er ubjz(ielig baade i tal og i kjj2^n. Superlativ er ogsaa ubj^ielig i kjj^n og tal; men den tar -e naar den brukes i bestemt form. I komparativ h^rer e med til komparativendelsen ; i super- lativ er dette e flertalsmerke, men brukes her som merke paa den svake brining (§14, 2). CONVERSATION. 1. Hvad bar vi Isest om i denne lekse? 2. Hvad Iseste vi om i den forrige (previous) lekse? 3. Hvilke av disse to lekser er laengst? 4. Er denne lekse lettere end leksen for igaar, eller er den mere vanskelig? 5. Hvad forstaaes med komparation? 6. Paa hvilke maater (ways) kan man komparere? 7. Nsevn nogen adjektiver som bar bare komparativ og superlativ. 8. Hvad er det som i disse tilfselder svarer til po- sitiv ? 9. Naevn nogen adjektiver som bar bare superlativ. 10. Naar brukes komparativ, og naar brukes super- lativ? 104 LESSON XXIV. VOCABULARY. en strae'ben, c. g., verbal noun from at straeve, to strive; striving. en forskjel, — le, difference. en preposition' [ — s h o n], — er, preposition. saerskilt, — , — e, special, lik, r, like. intim', r, intimate. h0flig, — , — e, polite. ♦ re'fleksiv, r, reflexive. re'lativ, r, relative. fjem, r, distant. sp0rgende, interrogative (pres. part, of at sp0rre, to ask). u'bestemt, — , — e, indefinite. at beh0've — beh0vde — be- h0vet, to need. en vanskelighet, — er, diffi- culty. en plads [plas], — e(r), place. natur'lig, — , — e, natural. at hen 'vise, II, to refer. at ligge — laa — ligget, to lie (in the sense of reclining). at slaa — slog [slo] — slaat, [slaatt], strike. at peke, II, to point. at tjene, II, to serve. tonl0s, r, unstressed; unac- cented. mens, while. der'i, therein; in this. ellers, otherwise. forholdsvis [f orhollsvis], comparatively. tilba^ke, back. READING. Naar vi studerer grammatik, finder vi at der er en straeben efter lette og naturlige uttryk. Der er en ord- klasse som saerskilt tjener til at gj^re sproget let og naturlig. Denne klasse er pronomenerne. For at vise hvor n^dvendige pronomenerne er, kan vi ta et eksempel som dette: "Ole sa til Oles bror at Oles bror skulde ta Oles brors bok med Oies bror". Denne ssetning klinger ikke godt, det merker vi straks. Men naar vi sier : "Ole sa til sin bror at ban skulde ta boken sin med sig", da merker vi en stor forskjel. Forskjellen ligger i bruken av pronomener. Der er forskjellige klasser av pronomener. En klasse kaldes personlige pronomener. De kaldes saa fordi de brukes istedenfor personers navn. Et personlig I05 pronomen kan vise enten det er den som taler (iste per- son), den som der tales til (2den person), eller den som der tales om (3dje person). Pronomenet kan ogsaa vise enten det brukes istedenfor en eller flere; altsaa har det tal. Tredje person har en form naar der tales om en mand, en anden form naar der tales om en kvinde, og endnu en anden form naar der tales om en ting. Denne egenskap ved pronomenet kaldes kj0n. Tredje person ental har en form naar det brukes som subjekt, en anden form naar det brukes som objekt, og en tredje form naar det brukes adjektivisk.. Denne egenskap kaldes kasus. Altsaa, det personlige pronomen er bjziielig i person, tal, kj0n, og kasus. Der er et pronomen som er vanskelig at Isere, isjer for saadanne som taler engelsk. Det er pronomenet for 2den person. Der brukes nemlig to forskjellige former, hvor der i engelsk brukes kun en. I fransk, tysk og an- dre europseiske sprog brukes ogsaa to former som i norsk. Disse to former er intimformen (dii-iormen) og hpflighetsformen {D e-iormtn) . Vanskeligheten lig- ger i at bestemme naar vi skal bruke den ene, og naar vi skal bruke den anden. Det kommer meget an paa skik og bruk. Regelen ligger nsermest i ordene : hpflig og intim. Man bruker almindelig at si du til barn, slegtninger og venner. Ellers bruker man heist h^flighetsformen. I en- gelsk brukes kun flertalsformen, som ogsaa kan kaldes h^flighetsform. Ved siden av denne vanskelighet er der ogsaa en anden, nemlig med hensyn til bruken av det refleksive pronomen sig og den tilsvarende eieform sin, Disse gaar tilbake paa det nsenneste subjekt. Sin b^ies sterkt som et adjektiv : sin — sit — sine. Det samme er tilfaeldet med eieformen til f^rste person: min — mit — mine, vor — vort — vore, og med eieformen til anden person (du- formen) : din — dit — dine. io6 Saa har vi en anden klasse, de paapekende pronome- ner; de kaldes saa fordi de peker paa dette og hint. Disse b^ies ogsaa efter adjektivets sterke bj^^ining. De paapekende pronomener er: den — det — de, denne — dette — disse, og hin — hint — hine. Denne brukes om det som er nser, den om det som er fjernt, og hin om det som er fjernt — heist om det som er fjernt i tid. Man bjz(r merke sig at det paapekende pronomen den (det, de) har samme form som adjektivets bestemte ar- tikel ; men pronomenet er betonet, mens artiklen er ton- ics. De relative pronomener er forholdsvis lette. Disse er som, der og hvem. Eieformen hvis brukes for alle. Som er det mest almindelige. Det kan ikke ha preposi- tion foran sig; dersom en preposition brukes, maa den komme sidst i ssetningen. Der brukes ofte i skrift, men sjelden i tale. Hvem brukes kun om personer. De spprgende pronomener og de relative er naesten like. Disse er: hvem, hvad, hvilken, og hvad for en. Hvem brukes naar man venter navnet paa en person til svar, ellers brukes hvad. Hvilken bj^ies som et adjektiv: hvilken — hvilket — hvilke. Hvem, hvad, og hvilken har samme eieform, hvis. Hvad for en heter i intetkj^n hvad for ett, og i flertal hvad for nogen. Note. — Norse grammarians speak of the formal or polite pronoun of address as h0flighetsform, but as yet there is no accepted term in the form of a noun for the informal or intimate pronoun. As there are practical reasons for having parallel terms, the author has arbitrarily chosen intimform as a parallel term to h0flighetsform. However, both of these designations are open to criticism. The two sets of pronouns might better be referred to as the du-form and the De-form respectively. 107 CONVERSATION. 1. Hvad er et pronomen? 2. Hvad kan pronomener tjene til? 3. Hvad menes med iste person? 4. Hvad menes med 2den person? 5. Hvad menes med 3dje person? 6. Hvilke kasus har et pronomen? 7. Hvilke er de paapekende pronomener? 8. Hvordan b^ies disse pronomener? 9. Hvilke er de sp^rgende pronomener? 10. Hvilke er de relative pronomener ? LESSON XXV. VOCABULARY. tilba'^keblik, n. g., review, (blik, look). et led, — , part (of a sen- tence). et praedikat', — er, predicate. et subjekt', — er, subject. en forestilling, — er, concept; idea. en tid, — er, tense (lit. time). prae'sens, present tense. nu'tid, present tense. imperfek'tum, past tense (imperfect). for 'tid, past tense. perfek'tum, pres. perfect. f0r'nutid, pres. perfect. plus ' kvamperf ektum, past perfect. f0r'fortid, past perfect. futur'um, future. fremtid, future. futurum eksak'tum, future perfect. f0r ' fremtid, future perfect. hovedtid, primary tense. bi'tid, secondary tense. en bi'saetning, clause. at hen'f0re, II, to lead to- ward; refer. at ind'dele, II, to classify. at binde [nn] — bandt — bundet, to bind; connect. at finde [nn] — fandt — fun- det, to find. at finde sted, to take place. ge'nus, voice. form, voice. mo'dus, mode (mood). maate, mode. kon'junktiv, subjunctive. indi'kativ, indicative. imper'ativ, imperative. io8 et particip' (or participium), praedikatsord, predicate com- — pier, participle. plement. hvorom, about which. READING. Denne lekse er et tilbakeblik paa de lekser som handlet om verbet. Men der er ogsaa noget nyt som tas med. I ssetningslaeren finder vi at en ssetning be- staar av to led: subjekt og prsedikat. Subjektet er det led i ssetningen som nsevner det hvorom noget siges. Prse- dikatet uttrykker hvad der siges om det som subjektet nsevner. Man kan ogsaa si at subjektet er uttryk for en forestilling, og prsedikatet er uttryk for en anden f orestilling ; ved hjaelp av verbet henf^res den sidste forestilling til den f^rste. Verberne inddeles i forskjellige klasser, eller rettere, i forskjellige slags klasser. F^rst inddeles verberne ef- tersom de kan henfj^re en forestilling til en anden med eller uten hjselpeord. De som kan danne prsedikat alene, kaldes sehstcendige verher (d. v. s., verber som kan staa selv). De verber som maa ha andre ord for at danne et prasdikat, kaldes usehstcendige, Disse uselvstsendige verber er igjen inddelt i to klasser: transitive og kopula- tive verber. Transitiv kommer av det latinske uttryk transire, at gaa over; handlingen som uttrykkes i verbet gaar over paa objektet naar verbet staar i aktiv genus {handle form), og paa subjektet naar verbet staar i passiv genus (lideform) . Kopulativ kommer av copulare, som betyr at binde sainmen. Kopulative verber binder prsedi- katsordet til ssetningens subjekt. Blandt kopulative verber kan nsevnes : at vcere, at bli, at kaldes, at synes, at hete. Som praedikatsord kan brukes et adjektiv, et par- ticip, et substantiv, eller en substantivisk bisaetning. Naar et adjektiv eller et particip brukes som praedikats- 109 ord, b^ies det for at stemme overens med subjektet i kj^n og tal. Verbet bar ogsaa sine bj^inings former. Ved sin form kan et verbum vise enten handlingen bar fundet sted nu (i nutid), eller om den fandt sted f0r (i fortid), eller om den skal finde sted siden (i fremtid). Denne egenskap ved verbet kaldes tid. Og disse saerskilte former : finder, fandt, og skol Unde, kalder vi verbets tider. Finder er nutid eller prccscns; fandt er fortid eller irnperfektum; skal finde er fremtid eller futurum. Disse kaldes verbets hovedtider. Foruten disse bar verbet ogsaa bitider. Nu- tid viser kun at handlingen finder sted mi; men verbet kan ogsaa vise at handlingen har fundet sted og er nu av- sluttet. Denne tid kaldes f0rniitid eller perfektum. Saaledes kan verbet ogsaa vise at handlingen hadde fundet sted (fprfortid eller pluskvamperfektuui), og at den skal ha fundet sted (f0r fremtid eller futurum eksak- tuni). Som vi ser, dannes disse bitider ved hjselp av verbet at ha ; i nogen tilfselder brukes verbet at vcere. At ha og at vcere kaldes hjselpeverber. Uten hjaelpeverber kan verbet kun vise nutid og fortid : elsker — elsket; Iseser — laeste; tror — trodde; skriver — skrev. Det sidste verbum danner imperfektum ved at forandre vokalen i til e (avlyd, vowel gradation) ; saa- danne verber kaldes sterke verber. De som danner im- perfektum ved hjaelp av endelser, kaldes svake verber. Av svake verber er der tr klasser: den f^rste klasse tar endelsen -et, den anden endelsen -te, og den tredje, -dde. no LESSON XXVI. VOCABULARY. et ansigt, — er, face. at taenke, II, to think. en pande [nn], — r, forehead. at sitte — sat — sittet, to sit. en arm — e(r), arm. at fortael'le, — talte, — talt, to en pult, — er, desk. tell; to narrate. et kate'ter, — re, an instruct- at slaa — slog — slaat [slaatt], or's desk. to strike, en baenk, — e(r), bench. lyslet, — , — te, light com- vers, verse; poetry. plexioned. at glemme — glemte — glemt, rigtig, — , — e, right. Often to forget. used as an intensive, equiv- at straeve, — de, — et, to strive; alent to real, quite, very, to toil. etc. at stirre, I, to stare. omtrent', about. at knytte, I, to tie; at knytte enten . . . eller, either... or. en haand, to double a fist. hverken .. eller, neither, .nor. at I0fte, I, to lift; to raise. READING. "Nuskal du iinr Det var i en stor gutteklasse ved en folkeskole. De 40 gutter i den klassen kan jeg aldrig glemme. Vi hadde skrivning, og det var den store D vi strsevde med. Den var ikke saa let at faa rigtig vakker. Jeg hadde skrevet min D op paa vsegtavlen. Der stod den og viste dem hvordan en vakker D skulde vaere — . ja, saa syntes nu gutterne da. Efterat jeg hadde gjort en runde omkring i klassen og set paa alle D'erne, satte jeg mig paa en stol ved siden av kateteret og saa ut over klassen. Der sat de alle og skrev. Men ret^ som det var, saa de op fra skriveboken og bort paa vsegtavlen hvor min D stod, og saa tok de fat^ paa sin egen D. Som jeg sat der, maatte jeg isaer laegge merke til en liten lyslet gut paa fj^rste baenk, Hau hadde lagt pennen fra sig, lagt armene Ill overkors og sat og stirret lange stunder paa vsegtavlen og lange stunder i skriveboken. En rynke i panden fortalte at ban ikke var rigtig til f reds med sin D. Slik sitter ban i omtrent syv minutter og er saa optat av at studere og sammenHgne de to D'er at ban glemmer alt og alle om- kring sig. Med ett lyser et blink i ^inene bans, ban \0ittv den bjz^ire baand knyttet i veiret og slaar den med kraft i pulten : "Nu skal du til !" Prosa eller poesi^f "Er det vers De skriver til hende?" "Nei, ingen vers." "De vil bare ba prosa?" "Nei, jeg vil bverken ba prosa eller vers." "Men det maa nok vsere enten det ene eller det an- det" "Hvorfor det?" "Jo, fordi der findes ikke nogen andre uttryksmaater end prosa og vers." "Der findes ikke andet end prosa og vers?" "Nei. Alt som ikke er prosa er vers, og alt som ikke er vers er prosa." "Hvad for noget? Naar jeg sier: Nikola, bring mig mine t^fler! er det prosa?" "Ja." "Taenk, nu bar jeg talt prosa i over firti aar uten at vite av det !" Notes. — 1. Selection adapted from Pauss and Corneliussen's Laese- bok; original by E. Reksten. 2. ret som det var, every now and then. 3. at ta fat, to take ahold; to get after. 4. Selection adapted from Joh. Storm's translation of Moliere'e Le Bourgeois Gentilhomme. COMPOSITION. I. Tbis is a story about a young boy. 2. He was tbe youngest in a class of forty boys. 3. Tbe teacber bad 112 written a. D on the blackboard. 4. The pupils were to (skulde) write their D's in their writing books. 5. It was difficult to get the D as it should be. 6. After hav- ing looked at all the books, the teacher took a chair and sat down (satte sig) by his desk. 7. He sat looking at the boys while they were writing. 8. There was a small light complexioned boy who sat on the first seat. 9. Every now and then he looked up and stared at the D on the blackboard. 10. He forgets that he is in the classroom, raises his doubled fist and strikes the desk with all his might. CONVERSATION. 1. Hvad slags skole er det som der her fortselles om? 2. Hvormange var der i klassen? 3. Hvad var det disse gutterne skulde gj^re? 4. Hvem er det som fortseller? 5. Hvem er det han isser fortseller om? 6. H\ad vil det si, at gutten var "lyslet"? 7. Naar en skal skrive, hvilke to uttryksmaater kan brukes ? 8. Hvilken uttryksmaate brukes mest? 9. Hvad kaldes de som skriver yers ? LESSON XXVII. VOCABULARY. en bonde [nn], b0n'der, et egg, — , egg. farmer (in Norway). et fat, — , dish; bowl, en soldat', — er, soldier. hagl, shot (as collective it is en konge, — r, king. c. g.: "den haglen"; other- en krigsmand [kriks'mann], wise n. g. : et hagl). — maend, warrior. vigtighet [v i k t i h e t] c. g., en kjaerring, — er, married smartness (as used in this woman (vulgar term). lesson); importance. "3 en kule, — r, bullet. sand'het [nn], c. g., truth. et bevis', — er, proof. at bevise, II, to prove, at begynde [bejyn'ne], II, to begin. at pr0ve — pr0vde — pr0vd (or privet), to try. at sende [nn], II, to send. at tilbringe, — bragte, — bragt, to spend (a vacation, a day, etc.). at taelle — talte — talt, to count. at forkla're, II, to explain. at skyte — skj0t — skutt, to shoot. at dundre, I, to make a racket. at 0deIaegge, — la, — lagt, to destroy (lit., to lay waste). at strafie, I, to punish. at slite — slet — slitt, to wear (to wear out). at forun'dre, I, to cause to wonder. at forundre sig, I, to won- der, to be puzzled. at mene, II, to mean; to ex- press one's opinion. vigtig, — , — e, important; smart (in a pretentious way). sand [nn], r, true. farlig, — , — e, dangerous. saare, adv., sorely; great. laerd, — , — e, learned. lo'gisk, — , — e, logical. straks, immediately. ganske, adv., quite. mens (conj, adv.), while. READING. Straff et vigtighet. Hans skulde bli noget rigtig stort, og blev sendt paa en latinskole. Saa kom ban hjem i ferien for at besj^e sin far, som var bonde. Hans vilde straks vise hvor laerd ban var blit. "Kan du tselle hvor mange tgg der er?" spurte ban ved aftensbordet. "Aa, det er vel ikke saa vanskelig, det," mente faren. "Der er femten, ikke sandt^ ?" sa Hans. "Nei leP, der er da vel ikke mere end fem," sa gam- lingen forundret. "Jo vist er der saa; jeg skal bevise at der er hele* femten," sa gutten. "Se nu ber," begyndte ban, "hvor der er fem er der ogsaa fire, hvor der er fire er der ogsaa tre, hvQr der er tre er der ogsaa to, og hvor der er to er der 114 ogsaa en. Fern, og fire, og tre, og to, og en, det blir til- sammen f emten. Er ikke det aldeles logisk ?" "Jo, det er vel det," sa faren mens han tok fatet til sig. "Nu tar jeg de fern, saa kan du ha de andre ti." Det var ikke saa farlig. Der var engang en kjaerring som gik paa en vei, og saa m^zJtte hun en soldat. "Goddag!" sa kjserringen. "Er ikke du en kongens krigsmand ?" "Jo," sa han. "Ja, var det ikke det jeg kunde se paa ham*," sa kjaer- ringen. "Det var noget jeg har forundret mig saa saare over," sa hun, "og det er at P gaar og gaar og gaar hele dagen. Jeg synes I maatte sHte f^tterne ganske ut med al den gaaingen, jeg." "Vi gaar ikke, vi marsjerer," sa soldaten. "Ja, var det ikke det jeg taenkte," sa kjserringen. "Men det var noget andet jeg vilde saa gjerne sp^rre om. Jeg har forundret mig saa ofte hvordan det gaar til med dere naar I er ute i krigen og skyter og dundrer. Jeg sy- nes I maatte bH aldeles ^delagt av al den haglen I faar ind i dere," sa hun. "Vi skyter ikke med hagl, vi skyter med kuler," sa soldaten. "Ja, var det ikke det jeg taenkte," sa kjaerringen. "Saa er det da vel ikke saa farlig." Notes. — 1. ikke sandt? This is often used where assent is expected. Compare the Eng. is it not?; Germ, nicht wahr? 2. lei is used in colloquial expressions; in this case it is used to make the negation less abrupt. Compare hardly. 3. hele, wk. form of adj. hel, whole. 4. Third person used instead of second, for the sake of politeness. This is very common. Compare second person polite form (35, b). 5. I, older form of second person polite form, 115 COMPOSITION. I. Hans was attending (gik paa) school ; he had come home for his vacation [in the vacation]. 2. He was go- ing to spend (vilde tilbringe) his vacation at home. 3. Hans thought he had become quite learned. 4. He tried to show how learned he had become by proving that five are fifteen. 5. There were only five eggs in the dish; these his [the] father took, and the boy got what (hvad der) was left. 6. She came walking along (langs) the road; there she met a soldier. 7. She asked if he was a warrior of the king. 8. She said she had often won- dered how soldiers could keep on (holde paa) walking all the day. 9. He told her that they did not walk, the> marched. CONVERSATION. Hvor hadde Hans vseret? Hvad skulde han der? Hvorfor var han kommet hjem? Hvad var det han pr^vde at bevise? Hvorledes beviste Hans at fem er femten? Hvad hadde f aren at si om s^nnens logiske bevis ? Hvad spurte kjserringen soldaten om? Hvad var det fjz^rste hun hadde forundret sig over 9 10, altsammen ? Hvad andet var det som hadde forundret hende? Hvad syntes hun da soldaten hadde forklart det ii6 LESSON XXVIII. VOCABULARY. en skirling [sjil], — er, shil- ling (about one cent). en by, — er, town. en gate, — r, street. en fin'ger, fin^gre, finger et eple, — r, apple. en paere, — r, pear. en sko, — , shoe. et haar, — , hair. en taare, — r, tear. en ver'den, — er, world. klaer (klaeder), clothes. en ener, — e, a mark of highest excellence. guld [gull], n. g., gold. at saelge [11] — solgte — solgt, to sell. at svelge, I, to swallow. at peke, II, to point. at naa. III, to reach. at rope, II, to call in a loud voice. at klemme — klemte — klemt, to squeeze. at graate — graat — graatt, to cry. at springe — sprang — sprun- get, to run. at berge, I, to save. at redde, I, to save, at snakke, I, to talk. aX kj0pe, II, to buy. at falde [11] — f aldt — f aldt, to fall. glad [gla], — , — e [glade], glad, rik, r, rich, fattig, — , — e, poor, billig, — , — e, cheap. kry, — , — , proud. blank, r, bright. vaat, r, wet. t0r [t0rr], — t, — re, dry. igjen'nem, through til slut, at last (lit., to end). READING. To hahskillinger. Den f^rste halvskillingen jeg fik i verden, blev jeg saa glad i^ at jeg svelget den. Men den nseste likte jeg ikke saa godt. Jeg hadde vseret flink paa skolen, og i en he! uke hadde jeg bare faat enere. Vi var to gutter som had- de faat enere i den uken. Den andre gutten var rik, og jeg var fattig; han som var rik fik en halv daler da han kom hjem om l^rdagen, men jeg fik bare en halv skilling. Jeg skammet mig over den halvskillingen. Jeg vilde bli av med^ den. 117 Nede paa fjorden laa en msengde smaa jsegter som solgte epler, pserer og gulerjz^tter. Der ned gik jeg med halvskillingen. Jeg vilde kj^pe gu\ev0tter, for det var det billigste. Jaegterne laa like ved bryggen, og vi gutter sprang fra den ene til den anden. Jeg var liten og tyk, og naadde ikke over til guler^tterne. Jeg gik like i sj^en^. Men jeg bar altid hat langt haar, og det berget mig. Jeg blev halt op* efter luggen. Jeg var ganske skinnende av sjjz^vand, og det sang i skoene mine mens jeg gik op igjen- nem byen. Og gutterne pekte fingre av^ mig og ropte: "Nei, se halvskillingen hvor blank ban er," — • det var den f^rste halvskillingen de snakket om; den anden gik jeg og klemte mellem de vaate fingrene. Men da jeg kom ind i en gate hvor der ikke var nogen gutter, da graat jeg saa taarerne randt. Og det vserste var, at da mor tok av mig de vaate klaerne og gav mig tjzfrre paa, saa sa hun : "Nu tror jeg du aldrig faar halvskillinger mere, for en- ten svelger du dem, eller ogsaa gaar du tilbunds med dem/' Saa gik jeg til en bakerkone med halvskillingen min. *'Jeg skulde ha for en halvskilling i sm^rkringler," sa jeg, endda jeg visste at man ikke faar mere end en smjz(r- kringle for en halvskilling. Men bakerkonen tok i blusen min med den ene haand, og pakket hele fanget mit fuldt av varme smjzfrkringler. "Jeg skal bare ha for en halv skilling, jeg," sa jeg og stirret paa hende. "Ja, men den halvskillingen der," sa hun, "den er me- get vserd, den. Slike halvskillinger som bar vaeret i fjor- den, de er like saa god som guld, de. Det er ikke vserdt* du skiller dig av med^ den," sa hun. Og saa fik jeg san- delig halvskillingen med mig hjem igjen. Men den l^r- dagskvelden var jeg kry. Notes. — 1. at bli glad i, to like; to get an affection for. 2. at bli av med, to get rid of. 3. gik like i sj0en, fell right into the water (sea). ii8 4. at hale, to haul or pull (sailor's term). 5. peke fingre av, point fingers at. 6. Det er ikke vaerdt, you better not. 7. at skille sig av med, to part with. COMPOSITION. I. This is a half-shilling. I got it when I came home from school. 2. Another boy and myself [I] had been so diHgent that we got ''A's" only. 3. He was rich, so he got more when he came home, than I did [got]. 4. I went down to the fjord to get rid of my half-shilling; I wanted to buy carrots for it. 5. There were several boats by the pier; the men had apples and pears to sell. 6. There was fruit to be (at faa) bought in the boats by the pier. 7. The boys pointed fingers at me when I walked up the street from the fjord. 8. They called me "half-shilling" because I happened (kom til) to swallow the first one I got. 9. I did not cry before I came to a street where the boys could not see me. 10. I wanted to buy some cakes, but the lady would not sell me any; she gave them to me [gave me them]. CONVERSATION. Hvad handler denne fortselling om? Hvad var det han fik halvskillingen for? Hvor meget fik den andre gutten? Hvad forskjel var der paa disse gutterne? Hvad vilde gutten gj^re med halvskillingen sin? Hvordan gik det til at han faldt i sj^en? Hvorledes blev han reddet? Hvad blev der av halvskillingen til slut ? 119 LESSON XXIX. VOCABULARY. penge(r), money. ar^beide, n. g., work (at ar- bei'de, to work). en avis', — er, newspaper. et trykkeri', — er, printing office. en butik', — ker, store. et kontor', — er, office. pris, — er, c. g., price. et svar, — , answer. en erfa'ring, — er, experi- ence. en disk, — e(r), counter. en dol'lar, — s, dollar. en kvart, quarter (of a dol- lar). forret'ning, — er, c. g., busi- ness; place of business; business deal. vis, c. g., manner; way. at op'ta — optok — optat, to take up; to occupy. at 0nske, I, to wish. at raekke — rakte — rakt, to reach; to hand (one some- thing). at forlang'e, II, to demand, at hente, I, to fetch (to call), at o'vertaske, I, to surprise, at beslut'te, I, to decide, at beta'le, II, to pay. at av'gj0re — > avgjorde — avgjort, to close; to come to an end. at by (byde) — b0d — budt, to ofifer. alvor'lig, — , — e, sober, endelig, finally, nylig, recently. 0ieblik'kelig, immediately; in the twinkling of an eye. naesten, nearly. tilste^de, present; (sted, place), bak, behind. tilba^ke, back; back again, frem, forward; forth, dog, nevertheless. READING. Tid er penge. En vakker solskinsdag var Franklin sterkt optat av arbeide for sin avis, da en dagdriver kom ind i butikken. Han stod en times tid og glante paa b^kerne ; saa tok han endelig en i haanden og spurte krambodgutten om prisen. "En dollar," var svaret. "En dollar?" sa manden, "du kan vel sselge den litt billigere ?" "Paa ingen maate. Prisen er en dollar." 120 Der var nsesten gaat nok^ en time da dagdriveren sa: "Er hr. Franklin tilstede?" "Ja, han er i trykkeriet." - "Jeg ^nsker at tale med ham." Gutten gik ^ieblikkelig og sa til Franklin at der var en herre i butikken som vilde tale med ham. Franklin stod snart bak disken, og dagdriveren rakte frem boken og sa : "Hr. Franklin, hvad er det billigste De kan sselge denne bok for?" "En og en kvart dollar," var svaret. "En og en kvart dollar? Men gutten forlangte kun en. "Ganske sandt," sa Franklin, "og det vilde vseret^ en bedre forretning at faa en dollar da end en og en kvart nu jeg er hentet ut fra mit kontor." Manden var overrasket, men syntes dog besluttet paa at faa forretningen avgjort paa sin egen vis; han sa: "Nu, alvorlig talt, hr. Franklin, hvad er det mindste De kan saelge den for?" "En og en halv dollar." "Hvad ? og nylig b^d De mig den for en og en kvart dollar." "Ja," sa Franklin, "og det vilde vseret bedre at faa den pris da end en og en halv dollar nu, for min tid er penge." Dagdriveren betalte og gik til sin forretning — hvis han hadde nogen — , og Franklin vendte tilbake til tryk- keriet. Notes. — 1. The force of nok may be observed by comparing with line 3. 2. vilde vaeret = vilde ha vaeret. COMPOSITION. I. It was a beautiful day. The sun was shining beautifully. 2. I have no time; I am all (belt) taken up with work for my paper. 3. I have been looking over books for about an hour. 4. He is at work^ on his paper. 121 5- An idler came into the store and spent an hour look- ing* over books. 6. He sent the boy into the office to call Mr. Franklin. 7. Franklin's answer surprised him, but he had decided to close the deal in his own way. 8. Whom do you wish to see* ? Mr. Franklin is not present ; he has just gone home. 9. What did you say the price is? A dollar and a quarter is too much. Can't you sell it cheaper? * Notes. — 1. The progressive is expressed by the simple tenses: have been looking = bar set. But when the duration of the act is to be ex- pressed, the phrase at holde paa (med) is used : have been looking = bar boldt paa at se. (See 45, 2). 2. Han holder paa med at arbeide. 3 looking, = ....med at se. 4. at tale med; at se is not used in this sense. CONVERSATION. 1. Hvem er personerne i denne fortaelling? 2. Hvad er en dagdriver for noget? 3. Hvad var der at faa kjjz^pt paa denne butik? 4. Hvem eide butikken? 5. Hvad var det Franklin holdt paa med ? 6. Hvorfor kj^pte ikke dagdriveren boken av gut- ten? 7. Hvor meget mere maatte han betale Franklin end gutten hadde forlangt? 8. Hvad kan vi laere av dagdriverens erfaring? LESSON XXX. VOCABULARY. en jernbane, — r, (jern, iron, enpassager [passasjer'], — er, bane, track), railroad. passenger. en bro, — er, bridge. et liv, — , life, et lokomotiv', — er, loco- en kant, — er, direction. motive. et fjeld [fjell], — , mountain. en vogn [vangn], — -e(r), car. en ulykke, — r, accident, et tog, — , train. en lue, — r, flame. 122 folk, n. g., people. at vare, II, to last. d0d, c. g., death. at slukke, I, to put out; to ild [ill], c. g., fire. quench. at blaase, II, to blow. at skrike — skrek — skreket, to at fors0'ke, II, to try; to at- cry; to scream. tempt. at flytte, I, to move. at braende [nn] II, to burn, at d0 — d0de — d0dt, to at haende [nn], II, to hap- die. pen. d0d (adj.), r, dead. at kj0re, II, to drive; to ride. lys (adj.), r, light; bright. at skj0nne — skj0nte — skj0nt, sint, — , — e, angry. to understand. endda, still. READING. Ely Rem. Der er en by som heter York, og jernbanen til York gaar over en h^i bro like ved byen. En gang faldt nogen kiilgljz^r fra lokomotivet ned paa broen da toget gik over den, og det tok ild i broen. Det blaaste sterkt, og snart stod hele broen i lys lue. Nu kom folk og forsjz^te at slukke. Men det var for sent, og broen braendte op. Da ropte en at et nyt tog skulde komme fra samme kant om ti minutter. Og like ved veien stod et fjeld, som gjorde at en ikke kunde se broen fra jernbanen f^r en var like ved den. Nu kunde en stor ulykke haende. Den som styrte toget visste vel ikke at broen var brsendt, og saa kom ban til at fare ned i avgrunden med alle vognene. Der stod alle raadljz^se, og visste ikke hvorledes de skulde faa varslet togf^reren^. ]\len saa var det en tolvaars gut. Ely Rem hette ban, og ban var mer snartaenkt end alle de andre. Han gav sig tip at springe bortover banen, og det varte ikke laenge i^v ban saa det lange tog av vogner komme susende imot ham. Hvad gjorde saa Ely Rem? Det var ingen hjaelp i at rope ; ingen kunde h^re det, slik som vognene durte. Han hadde ikke stunder til at grunde Isenge. Han stilte 123 sig midt paa banen, saa alle vognene maatte k']0ve over ham dersom de skulde komme frem, og der stod han og skrek og fegtet med armene alt det han orket. F^reren trodde at gutten var tullet, og han skrek og vinket at han skulde gaa av veien. Men Ely Rem stod der han stod. Han stod der med d^den for jz^inene, og endda flyttet han sig ikke av flekken ; for han skjVnte at alle disse menne- skene maatte d0 dersom han ikke blev staaende. Saa maatte f^reren stoppe toget, ellers hadde han kj0Tt gutten ihjel. Men da var han ogsaa sint ! Men nu kom folk springende fra broen, og fortalte hvor naer toget hadde vseret ved^ at gaa i avgrunden. Da kan du vel tsenke at togfjz(reren gjorde store ^ine, og snart fik alle passagererne vite hvorledes de — . naest Gud — hadde Ely at takke for livet. Notes. — 1, Togf0rer, en som f^rer et tog. Here the context shows the word to be used for engineer. 2. gav sig til, began; started out. 3. naer....ved, near.... to. COMPOSITION. I. York is the name of [on] a town. 2. Not far from this town there is a high bridge. 3. The bridge caught [took] fire and burned up. 4. People tried to put out the fire, but the wind blew too hard. 5. There was a high mountain close by so the engineer could not see the bridge in time (i tide). 6. Ely Rem was only twelve years old. He was only a boy of [on] twelve years. 7. He ran up along the track until the train came toward him. 8. He stood in the middle of (midt paa) the track yelling and waving his arms. 9. The engineer had to stop the train or he would have run (kjjz^rt) over him. 10. When the passengers came out of the cars, they un- derstood how near they had been to losing their lives. 124 CONVERSATION. 1. Hvor hsendte det som der her fortselles om? 2. Hvad hsendte med broen ? 3. Hvad var faren ved dette? 4. Hvorfor kunde ikke togf^reren faa stanset toget itide? 5. Hvad var det Ely Rem gjorde? 6. Hvad taenkte togfjz(reren om gutten som stod der paa banen? Andre uttryk som brukes: at reise med jernbane; at reise med tog; at ta toget; at ta med toget, o. s. v. LESSON XXXI. VOCABULARY. et billede, — r, picture. at stige — steg — steget, to et hav, — , ocean. step; to rise. et fyr'taarn, — , light-house. at beskytte [ — sjyt'te], I, to en 0, — er, island. protect. en holme, — r, a small island. at seile, II, to sail. et skjaer, — , skerry. veirbitt, — y — e, weather- en kyst, — er, coast. beaten, en klippe, — r, cliff. furet, — , — e, furrowed, en b0lge, — r, billow. traeffende, striking. et syn, — , view. ber0mt', — , — e, famous, en strand [nn], ^(r), shore, steil, r, steep, en bugt, — er, bay. fjern, r, distant, en bugtning, — er, bend. jevn, r, even, en faedrelandssang, — e, na- lun, r, cozy, tional song. hist og her, here and there. 125 READING. Den norske kyst} Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, veirbitt over vandet med de tusen hjem, ■ — elsker, elsker det og tsenker paa vor far og mor og den saganat som ssenker dr^mme paa vor jord. Norges kyst. Slik synger Bj^rnson i det fjzfrste vers av fsedrelands- sangen. I faa ord har han her git et traeffende billede av Norge slik som det viser sig fra havet. Men naar man saaledes ser landet stige frem furet og veirbitt over vandet, maa en undres over hvordan der i et saadant land kan vaere plads til tusen hjem; 'for alt en ser er nakne holmer og skjser og saa den steile graa kyst av veirbitte fjeld. 126 Vistnok kan man hist og her se et fyrtaarn. Av saadanne er der mange langs den farefulde norske kyst. Om kvelden tar de sig vakkert ut^ som de kaster sine bhnkende lys ut over havet og fortseller den sjVfarende at her bor folk her ogsaa. Nser kysten kan en se en msengde baater, baade store og smaa. Det er fiskere, som er ute sent og tidHg. Naar en kommer endda naermere, kan en se de smaa fiskerhytter staa noksaa lunt inde Torungerne fyr ved Arendal. mellem khpperne, hvor de er delvis beskyttet fra det strenge veir som blaaser ind fra havet. Nu skal vi ta en seihur langs denne merkelige kyst, den merkeligste i hele verden. Vi begynder ved Lin- desnes, Norges sydligste punkt. Nu er der to veier at ta. Vi kan Isegge ruten utenom ^erne, holmerne og skjaerene, hvor det aapne hav bruser; eller vi kan laegge ruten indenfor disse 0er og holmer — skjsergaarden som den kaldes — hvor havet er stilt ; for b^lgerne bry- tes paa de utallige skjser f^r de naar ind til selve kysten. Fjzfrst seiler vi mot nordvest til vi kommer til Sta- vanger; paa denne straekning er der ingen skjaergaard, 127 saa havbjz^lgerne ruUer like ind paa stranden. Fra Sta- vanger seiler vi mot nord forbi Bergen og Aalesund. Saa b^ier vi av mot nord^st og seiler forbi Kristiansund og Trondhjem, og saa videre langs Nordland og Fin- marken til Nordkap, Norges nordligste punkt. Fra Lindesnes til Nordkap er det iioo mil; men kystveien er meget Isenger. Langs hele kysten ser vi omtrent det samme syn: Nordkap, midnatssol. graa, veirbitte fjeldmasser med ^er, holmer og skjser. I den sydvestlige del er kysten lav saa vi kan se langt indover landet, som stiger jevnt mot fjeldene i det fjerne. Paa vestkysten og nordover blir klipperne stei- lere og hjziiere. Som of test stiger de op av havet som en vseldig mur. Men hist og her er der en aapning i muren, likesom en port der f^rer i mange bugtninger langt ind i landet. Det er de berjzlmte norske fj order. I den nordligste del kan vi se solen baadc nat og dag. Vi er kommet til midnatssolens land. Paa veien har vi set bugter hvor der er gode havner 128 og st^rre eller mindre byer. Herfra gaar der skib ut til alle verdens kanter.^ Nordmsendene har altid vseret et sj^farende folk. I vikingetiden* seilte de ut til for- skjellige land i Europa, til Island og Grjz^nland, ja like til Amerika. I vor tid har Norge en av verdens stjz(rste handelsflaater.^ ^ ' t' ^...A^ j^ -.^ ecB^^^P^V^^^SiSl^fli^' .---~w- i^imcLfl BUEaiMli 1 1 lO 1 WESKKSSki' ' Balstad, Lofoten. Notes. — 1. In these lessons (v'?l-35) it will be necessary to use a some- what large map of Norway. It is hoped that the teacher will give some more detailed facts in connection with the material here presented. The pictures may be used as material for conversation. For reference the following works may be suggested: "Norsk Konversations Leksikon" (6 volumes); Per Nissen : "Faedrelandet" ; "Lande og Folk," I. del. 2. at ta sig vakkert ut, to make a fine appearance. 3. alle verdens kanter, all parts of the world. 4. vikingetiden, the viking age, principally the 9th to the 11th century. 5. The merchant marine of Norway is the 4th largest, those of Britain^ Germany, and the United States being larger. COMPOSITION. I. This song is written by Bj^rnstjerne Bj^rnson; the melody is composed by Rikard Nordraak. 2. The first verse gives a 'striking picture of the country as it appears (tar sig ut) from the sea. 3. The coast of Norway is very remarkable. 4. There are many sker- ries and islands. 5. Along the coast one can see light- 129 Svolvaer, Lofoten. houses and fishermen's huts. 6. These huts are pro- tected from the severe storms by the high cHffs. 7. We shall take a trip along the coast in a steamer. 8. From the boat we can see high mountains and deep fjords. Henningsvser fyr, Nordland, 130 LESSON XXXII. VOCABULARY. en vidde, — r, plain. en gaard, — e(r), farm. en bund, — e(r), bottom. et dalf0re, — r, valley. en elv, — e(r), stream; river. korn, n. g., grain. kornbaand, — , n. g., bundle. byg [bygg], c. g., barley. Havre, c. g., oats. rug, c. g., rye. hvete, c. g., wheat. jord [jor], c. g., soil; land. jorddyrkning, c. g., farming. a'kerbruk, n. g., farming. befolk'ning, c. g., population. en naeringsvei, — e(r), branch of industry. at smelte, I, to melt. at speile, II, to mirror. at tiJ'iate, —lot, — latt, to permit. at sammenligne [lingne], I, to compare. at ernae're, II, to support. at greie sig, — de, — d, to get along. at dyrke, I, to cultivate. at t0rke, I, to dry. at fortje'ne, II, to deserve. at fosse, I, to stream (vio- lently). brat, — , — te, steep. dyrkbar, r, tillable. praegtig, — , — e, splendid. bekvem, — t, — me, comforta- ble. en'kelte, some. hovedsa'gelig, chiefly. faelles, (in) common. nogenlunde [noenlunne], somewhat. READING. De norske fjorder. Fra Norges kyst gaar mange fjorder langt ind i lan- det. Disse fjorder er ikke alle like, men har dog meget faelles. Som oftest er de brede ute ved havet og smalere inde i landet. Paa begge sider av fjorden staar h^ie fjeld, mange med sne paa hele aaret. En del av sneen inde paa fjeldvidderne^ smelter, og vandet gaar fossende ned over den bratte fjeldvseg. Enkelte steder stiger stranden nogenlunde jevnt, Der er da som oftest dyrk- 131 bar jord, og vakre gaarder ligger lunt opimot fjeldsiden og speiler sig- i fjorden. Fra selve fjorden gaar der armer ut til begge sider; disse kaldes ogsaa fj order og bar sine egne navn. Her kan der ogsaa ligge gaarder langs strandene hvor disse ikke stiger altfor brat op fra vandet. Ved bunden av fjorden, det vil si ved fjordens ende, ligger landet nok- saa flatt. Der kan ogsaa vsere et langt dalf^re med Troldfjord i Nordland. fossende elv. Og i dalfjzJret og opover siderne saa langt som fjeldene tillater det, ligger gaard i gaard^ langt ind- over til dalens ende. Som vi ser av billederne, er ikke disse gaarder store sammenlignet med farmene paa prserien. AUikevel er akerbruk en av Norges vigtigste naeringsveier ; omtrent en tredjedel av landets befolkning ernserer sig hoved- sagelig ved jorddyrkning. Man dyrker omtrent de samme produkter som i Amerika : byg, havre, rug, og litt hvete, isser i det sydlige Norge, hvor landet er flatere og gaardene stj^rre. Paa de stjzfrre gaarder er dyrk- 132 Lserdals^ren i Sogn. ningsmetoden omtrent den samme som i Amerika; man bruker helt moderne maskiner. Men paa de mindre gaarder er metoden en helt anden^ ; der maa man greie sig med mindre maskineri. Da det er vanskelig at faa •«Mttl. ' pw ' iy ' " rr" ' Krigsskib i Sognefjorden. 133 sol nok til at tjzfrke h0{ og korn, ssetter de kornbaandene paa staur og hsenger h^iet paa hesjer.^ Saadanne hesjer kan man se paa flere av billederne. De iiorske fj order er berjzfmte, og de fortjener at vaere det. Her kan man trygt seile med de mindste baater saa vel som med de store Atlanterhavsbaater. Endog store krigsskib gaar lige ind til bunden, over lOO mil ind i landet. En tur ind gjennem en saadan fjord Smaajenter i nationaldragt. byr paa den rikeste avveksling fra det vilde og stor- slagne til det milde og yndige. Hvert aar kommer der tusener av turister fra andre land. For at gjj^re det bekvemt for disse reisende^ er der bygget mange prseg- tige hotelier. Notes.— 1. fjeldvidde, literally a mountain-plain; but they are in reality mountainous plateaus. . . 2. speiler sig, are reflected. Several such reflexive verbs are equivalent to passive voice. 3. gaard i gaard, one farm close to the other. 4. en belt anden, entirely different. _ 5. These are usually made of posts v^rith many lines strung between ^6.' Present participle used substantively as adjectives are; = traveler* 134 Balholm i Sogn, ^♦-t, Nedre Vasenden i S0nd{jord. 135 COMPOSITION. I. The fjords are often broad out by the sea and narrow farther in between the mountains. 2. On the mountains hes snow, which melts and forms streams and waterfalls. 3. Many farms lie on the shores along the beautiful fjords. 4. Large battleships can sail clear in to the bottom of the fjord. 5. Many tourists come to Norway every summer and a great number also in winter. 6. Along the most noted fjords and valleys are built splendid hotels. LESSON XXXIII. VOCABULARY. et fjeld [fjel], — , mountain. en tind [tinn], — er, peak, en brae, — er, glacier. en egn [ein], — e, region. en indsj0 [nn], ^-er, sea, lake. en vandflate, — r, water sur- face. en skog, — e(r), forest. en havn, — e(r), harbor. en fabrik', — ker, factory. kraft, "er, c. g., power. en foss, — e(r), water-fall. en kjede, — r, chain. f0de, c. g., food, sustenance. en re 'gel, reg^ler, rule. at kjende [nn], II, to know. at rage, I, to tower. at begynde [bejyn'ne], II, to begin. at f0re, II, to carry. at o'verf0re, II, to transfer. at samle, I, to gather; to collect. at anvende [an'venne], II, to apply. at flyte — fl0t — flytt, to float; to flow. at vinde [nn] — vandt — vundet, to win; to secure. at vaage, I, to venture. at jage, I, to chase. at saette — satte — sat, to set; with adverbs denoting direction, motion is im- plied. at feile, I, to err. 0de, — , — , waste, desolate. evig, — , — e, eternal. modig, — , — e, brave. aerlig, — , — e, honest. haederlig, — , — e, honorable. taus, — , — e, reticent. alvor'lig, — , — e, serious. stenet, — , — e, stony. bega'vet, — , — ede, gifted. 136 READING. Fjeld og dal, Norge er et fjeldland. Bare 3 procent av landet er dyrket jord, omtrent 20 procent er bevokset med skog, resten er nakne fjeldtinder og ^de fjeldvidder og sne- braeer. Blandt de mest kjendte fjeldegne er Dovre, Jo- tunheimen og Hardangervidden. Disse ligger saa at si Troldvandet i Nordland. midt inde i landet. Fra fjeldegnene gaar store dalfjz^rer, og i dalfjzJrerne er der elver og indsj^er. Disse elver og indsj^er er meget vakre. I sj^ernes blanke vandflate speiler fjeldene sig som^ de rager op med skogklsedte sider og den evige sne om tinderne. Landet nord for Dovre kaldes det nordenfjeldske, og landet syd for Dovre kaldes det. s0ndenfjeldske. Denne fjeldegn, som paa en maate er Norges midt- punkt, danner det egentlige vandskille: i det norden- fjeldske gaar dalene og elvene mot nord og nordvest; i det s^ndenf jeldske gaar de i sydlig retning. To store dal- 137 f)z(rer begynder ved Dovre og gaar mot sydjzJst. Det ene er 0sterdalen, som er bekjendt for sine store skoger. Gjennem denne dal gaar Glommen, Norges Isengste og vandrikeste elv. Den fjzfrer t^mmeret fra dalens mseg- tige skoger ned til havnene ved havet, eller ogsaa til de mange sagbruk og cellulose fabrikker, som drives med vandkraft fra elvens fosser. Det andre dalfjzire er Gud- brandsdalen. Denne dal er bekjendt for sine store gaar- der og for sine gamle setter. Her har den gamle kultur ^ ;_ / '!i m ^4: s ■^ fe l^J ■J i^ > 1 ' V ^^ E Ji V" %*• «^in if:-- WZ.^^ *' >?; _2SJ IL ' ^.: X Paa vei til Folgefonnen, Hardanger. holdt sig langt op i vor tid. I Lillehammer, paa ^stsiden av den vakre indsjy Mj^sen, er der samlet mange gamle bygninger som viser os hvordan vore forfsedre levde for flere hundrede aar tilbake.^ Norges vildeste fjeldegn er Jotunheimen. Den ligger saa h^it over havet at sneen blir liggende fra aar til aar. Det er den evige sne. Op fra vidden rager fj eld- tinder, den ene efter den anden. Det hele ser ut som et st^rknet hav. Paa vidden mot vest ligger den ber^mte Jostedalsbrae. Det er en vaeldig ismark 50 mil lang og 50 mil bred. Den sender sine glitrende arme langt ned 138 i de naermeste dalf^rer. Paa Ilardangervidden er der ogsaa en bekjendt brae som kaldes Folgefonnen. Den er 37 mil lang og indtil 28 mil bred. Fra disse fjeldvidder gaar der fjeldkjeder med dal- f^rer mellem og store elver. I elvene er der mange msegtige fosser. Disse lover at bli Norges st^jrste rig- domskilde. Efterhvert blir disse vseldige fosser over- Valders, Bagn med Fjeldheim. f^rt til elektrisk kraft, som igjen anvendes til drivkraft ved forskjellige fabrikker. Ved Rjukan i Telemarken er verdens st^rste elektriske kraftstation. Som vi har set, er Norge ikke et land der flyter med melk og honning. Den^ som i et saadant land skal vinde levebr^d for sig og sine, maa vsere modig og ar- beidsom. Det skal mot til* at vaage sig ut paa det stormfulde hav, hvor sildestimen gaar jaget av hvalen. Det skal utholdenhet til at avtvinge den stenete jordbund tilstrsekkelig korn til f^de for folk og fse. Der krseves 139 et haardf^rt folk baade paa hav og i skog og mark. De haarde livsvilkaar bar da ogsaa sat sit stempel paa fol- kets karakter. Nordmanden er som regel taus og alvor- lig. Men han kan ogsaa vsere i besiddelse av et muntert lune, som kanske bedst viser sig i de norske eventyr. Nordmsendene bar altid bat ord for at vsere et serbg og b^ederbg folk. Det er ogsaa et rikt begavet folk. "Feiler jeg vel naar jeg tror det bar berlige kraefter?" Naer0dalen. sp^r Bj^rnson i ett av sine digt; og vor tid indr^mmer villig at ban ikke tar feil. I folkeoplysning staar nord- masndene i i0rste. rsekke, og norske navn findes blandt de mest ber^mte i videnskap, kmist, og litteratur. Notes. — 1. som, adverbial conjuctive, as. 2. tilbake, back, ago. 3. den, the one. 4. skal til, requires. 5. at ha ord for, to have a reputation for. COMPOSITION. I. In Norway tbere are many bigb mountains and long, deep valleys. 2. The low mountains are covered 140 Fra Folgefonnen, Hardanger. with forests. 3. Rivers flow through the valleys to the lakes or to the fjords. 4. In these streams and lakes one can catch trout and salmon. 5. Gudbrandsdalen and 0sterdalen are two of the largest valleys in Norway. 6. Norway's largest glacier is Jostedalsbrseen ; the next (nsest) largest is Folgefonnen. 7. It requires courage >!^'Jd ■ ^HH m^iHHH ■ HHl HI^^PHH ■-^^^bj^^^H 1 Wf 1 L\ '^^^^■H ■ K w I^^^H^ ~^^ ^.^^H ^M sy Snetunnel ved Haukelid, 14: Hardangerj0klen. to go out on the ocean in storms as the fishermen often must do. 8. The Norsemen have a reputation for being an industrious people. ^ pssJ 1^ p mp^^p jpBII^^^ •<«. ^^-^ Ik ""'" ^^1, ' ^ ^"^^^, .^M^ L. -. raw iitir- '*■ 1 mk rii^SO" i|| t^' ■ «b iJEibm^^KKIKtM tttlS^T'imlL — T~"^ilH^EiP^ ^difi^ !■■■■ ■■■■1 n 1 Utsigt over Ring^rike. 142 Valders: mellem Skogstad og Grindaheim. Stalheim, Nser^dalen. 143 LESSON XXXIV. VOCABULARY. en bjelke, — r, log. t0m'mer, n. g., timber. en aare, — r, fireplace. r0k, c. g., smoke. et ildsted [illste], — er, fire- at lage, I, to make. place. at ligne [lingne], I, to re- et tak, — , roof. semble. et hj0rne, — r, corner. at flytte, I, to move. et hul, — , hole. at op'bevare, II, to keep; to en pioner', — er, pioneer. preserve. et bebo ' elseshus, — , dwel- at ut'vikle, I, to develop. ling (house). at skjaere — skar — skaaret, en kirke, — r, church. to cut; to carve, et alter, — e, altar. tidlig [ti'li], early, et teppe, — r, tapestry. go'tisk, — , — e, Gothic, et m0n'ster, —re, pattern. yndig, — , — e, charming, en stabbe, — r, stump; block. rank, r, straight, erect, en sten, — e(r), stone. faerdig, — , — e, ready. en rokk, — er, spinning wheel. paa ' begyndt, begun. trae, n. g., wood. READING. Norske bygninger. Som vi har set, er Norge rikt paa skog. Det er da naturlig at nordmsendene bygget sine hjem av tjzimmer. Og da sagmjzlller ikke kjendtes i gamle dage, maatte de lage sit t^mmer med jz^ks, som nybyggerne gjorde her i Amerika. Saaledes bygget de sine bjelkestuer, som paa en maate ligner vore pionerers log cabins. De seldste hus kaldtes aarestuer. De fik sit navn av aaren, som var opmurt av sten midt paa gulvet. R^ken steg op gjennem et hul i taket, som kaldtes Ijoren. I senere bygninger blev ildstedet flyttet til vseggen eller ogsaa til et hjjzJrne. Et saadant ildsted kaldes peis, og er betydelig st^rre en vor moderne fireplace. Nser beboelseshuset stod stabburet, hvor man opbe- 144 varte sine matvarer. Som navnet antyder, var dette et *'bur" som var bygget paa stabber, forat ikke rotter og mus skulde komme ind og spise op matvarerne. Som of test var stabburet vakkert utsmykket med trseskjaerin- ger. Nordmaendene hadde tidlig en h^it utviklet sans for kunst. I de lange vinterkvelder kunde msendene Bygd0: stavkirke, aarestue, og stabbur. sitte med sine tollekniver og skjsere ut vakre m^nstre i trse, mens kvinderne spandt paa sine rokker og vsevet prsegtige tepper. Endnu den dag i dag dyrkes denne kunst baade i by og bygd. I gamle dage blev ogsaa kirkerne bygget av bjelker. Disse kirker kaldtes stavkirker. Av disse har der vseret omtrent 600 i Norge. Nogen av disse kirker staar endnu. Som vi kan se av billedet, er stavkirkerne en efterligning av den gotiske arkitektur, som saerlig an- vendtes i kirker bygget av sten. De merkelige stav- 145 kirker passet udmerket i et yndig landska;) m:d ranke grantraeer og h^ie fjeld til alle sider. I senere tid har man i Norge opf^rt flere bygninger i den gamle stil. Av saadanne kan nsevnes Sankthans- haugens restaurant, Kongssaeteren og Frognersseteren, De to sidste staar i meget vakre omglvelser i de skog- klaedte hjziider nordvest fra Kristiania. Frognersaeterens skihal. Den merkeligste av Norges gamle bygninger er Trondhjems domkirke, Kristkirken i Nidaros som den ogsaa kaldes. Denne kirke blev paabegyndt i Olav Kyrres tid, i sidste halvdel av det iite aarhundrede; men den blev ikke fserdig i0r ved slutten av det I3de aarhundrede. Det er en vaeldig korskirke omtrent 300 fot lang og 150 bred, med 28 altere. Den har flere ganger vaeret brsendt og er endnu ikke belt gjenreist. Men siden 1869 har gjenreisningen foregaat med jevnt fremskridt, og snart vil den prsegtige kirke staa fuldt fserdig som et storslagent minde fra sagatidens Norge. 146 COMPOSITION. I. The Norsemen built their houses of timber cut out of the wild forests. 2. These houses were somewhat like our log cabins. 3. In the oldest houses the fireplace was built of stone in the middle of the floor. 4. The Domkirken i Trondhjem. storehouses were usually nicely decorated with wood- carving. 5. Many old buildings from earlier centuries have been moved (flyttet) to Lillehammer and to Bygd^, an island near Christiania. 6. Several new buildings have been erected in which the old style of architecture has been applied. 7. The largest and most famous church in Norway is the cathedral at Trondhjem. 8. It was built in memory of (til minde om) Olav Harald- sjz^n, one of Norway's kings. 147 Sankthanshaugens restaurant. Frognersaeterens restaurant. 148 LESSON XXXV. VOCABULARY. en by, — er, town, city. en by 'del, — e, section of a town. en gate, — r, street. hovedgate, c. g., main street. hovedstad, c. g., capital. en indbygger, — e, inhab- itant. han'del, c. g., trade, busi- ness. handelsforbindelse, c. g., commercial connection. en industri', — er, industry. en ingeni0r [insjeni0r'], — er, engineer. et verk, — ^ work; achieve- ment. statistik', c. g., statistics. en konge, — r, king. et slot, — , palace. en utsigt, — er, view. en lund [lunn], — e, grove. storting, n. g., congress. et bassin [basseng'], — er, reservoir. omegn [ — ein], c. g., en- virons. at an'se — ansaa — anset, ta consider. at om'ringe, I, to surround. at dele, II, to divide. at vente, I, to expect. at bes0'ke, II, to visit. at sno (sig). III, to wind. folkerik, r, populous. ut'strakt, extended. vigtig, — , — e, important. alli'kevel, nevertheless. forholdsvis [11], compara- tively. READING. Norges hovedstad. Da Norge er et litet land paa mindre end to og en halv million indbyggere, kan man ikke vente at byerne skal holde maal med de store byer i folkerike land som England og Amerika. Men der er allikevel forholdsvis store byer; for Norge har en -utstrakt handel og blir mer og mer et industriland. Av de st^rre byer kan nsevnes Drammen med 24,895 indbyggere, Stavanger med 37,261, Trondhjem med 45,335, Bergen med 76,S6y, og Kristiania med 241,834 indbyggere. Disse tal er fra statistikken av 1910. Kristiania er Norges hovedstad og vigtigste by. Her- 149 Karl Johans gate, Kristiania. Slottet i Kristiania. fra gaar gode veier og jernbaner til de forskjellige dele av landet. Banen til Bergen er anset for at vaere Europas mest storslagne ingenijzirverk ; den snor sig frem langs elv og dal, gjennem en msengde tunneller, over fjeld- vidder hvor der ligger evig sne, og saa nedover mot havet i vest. Fra Kristianias havn gaar en msengde skib, store og smaa, til de forskjellige steder langs Kristiania, utsigt fra slottet. Norges kyst, og til de mange land over havet, som Norge staar i handelsforbindelse med. Byen ligger ved bunden av den bekjendte Kristiania- fjord, som gaar mot syd ut i Nordsj^en. Paa de andre kanter er byen omringet av prsegtige skogklaedte h^ider: Ekeberg mot sydjzlst, Grefsenaasen mot nord^st, og Holmenkollen og VoksenkoUen mot nordvest. Gjennem byen gaar Akerselven og deler den i en ^stlig og en vest- lig del. 0stenfor Akerselven ligger den gamle bydel, som kaldes Oslo. 151 Kristianias hovedgate er Karl Johan. 0verst oppe paa en vakker h^ide Hgger kongens slot, omgit av en stor park. Fra slottet har man en henrivende utsigt over byen og fjorden. Paa venstre side av gat en ser man en samling bygninger i grsesk stil. Det er det norske universitet. Paa hjz^ire side ligger Studenterlunden, en vakker park med boulevard ; og nedenfor parken staar Kristiania, utsigt fra slottet mot fjorden. den massive stortingsbygning. I Studenterlunden, like over for universitetet, er opfjzirt en praegtig teaterbygning, Nationalteatret. Byen har mange parker. En av de mest bes^kte er Sankthanshaugen. Her er der vakre spaserganger, mu- sikpaviljong, statuer, og en restaurant opfjzfrt i gammel bygningstil. Paa toppen av haugen ligger et vandbasin. Herfra har man den yndigste utsigt over byen, fjorden, og den storslagne omegn. • 152 Kristiania, utsigt fra Sankthanshaugen. COMPOSITION. I. Norway is not a large country ; the cities there are not as large as in America. 2. Christiania is the largest and most important city. 3. It is the capital of Norway ; Skien. 153 Finse, langs Bergensbanen. the city has about 250,000 inhabitants. 4. The rail- way between Bergen and Christiania goes over moun- tains and through many long tunnels. 5. The oldest part of the city lies east of the river; it is called Oslo. 6. The capital has many parks and beautiful surroundings. 7. On one side is the fjord and on the other sides are forest-clad heights. 8. Out in the fjord are many beautiful islands, of which the largest is Bygd^. Bergensbanen ved Gravhalsen. 154 LESSON XXXVI. VOCABULARY. en jente, — r, girl. en kant, — er, edge. et hode, — r, head. at spaende [nn], II, to kick. en hals, — e(r), neck. at samle, I, to gather. en mund [nn], — e(r), mouth. at smake, II, taste. et bryst, — , breast. at klappe, I, to pat; to beat et hjerte, — r, heart. or palpitate. et 0ie, 0ine, eyes. at taende [nn], II, to light. et knae, — , (pi. also knaer), at hoppe, I, to jump. knee. at le — lo — ledd, to laugh. et berg, — (or berge), moun- at lye — lydde — lyet or tain; cliff. lydd), (other form: at pust, c. g., breath. lytte, I), to listen. l0v, n. g., leaves; foliage. sen, r, slow. graes [graess], n. g., grass. dit, thither, there. omhu, c. g., care. neppe, hardly. READING. EN GLAD GUT.i F0rste kapitel. pyvind het han, og graat da ban blev fjzfdt. Men alt aa han sat opreist paa morens fang, lo han, og naar de taendte lys paa om kvelden, lo han saa det sang, men graat da han ikke fik komme bort til det. "Av den gutten maa der bli noget rart," sa moren. Der hvor han blev fjzldt, hang det bare berg utover^ men det var ikke h^it; furu og birk saa ned; heggen str^z^dde blomster paa taket. Men oppe paa taket gik en liten bukk som 0yvind aatte ; den skulde gaa der for ikke at tulle sig V2ek^, og 0yvind bar l^v og graes op til den. En vakker dag hoppet bukken over og bort i berget ; den gik ende op* og kom dit den aldrig hadde vseret f^r. 0yvind saa ikke bukken da han kom ut efter non, og 155 tsenkte straks paa rseven. Han blev het over hele krop- pen, saa sig om og lydde : ''Kille-kille-kille-killebukken!" "'Bse-se-ae-se !" sa bukken oppe paa bergkanten, la ho- det paa skakke^ og saa ned. Men ved siden av bukken laa en liten jente paa knse. "Er den din, den bukken?" spurte bun. 0yvind stod med aapen mund og 0'me, stak begge hsender i den kjolebuksen ban bar. "Hvem er du ?" spurte ban. "Jeg er Marit, mor sin^ unge, felen til" far, huldra^ i huset, datterdatter til Ola Nordistuen paa Heidegaardene, fire aar til hjzfsten, to dage efter frostnaetterne, jeg!" "Er du det, du !" sa ban og drog pusten, for ban hadde ikke turdet slippe den saalaenge bun talte. "Er den din, den bukken?" spurte jenten op igjen. "Ja-ha," sa ban og saa op. "Jeg bar faat saadan lyst paa den bukken ; — du vil ikke gi mig den?" "Nei, det vil jeg ikke." Hun laa og spsendte med benene og saa ned paa ham, og da sa bun : "End naar du faar en sm^rkringle for bukken, kan jeg saa faa den?" (Z)yvind var av fattigfolk; ban badde spist sm^r- kringle bare en gang i sit liv; det var da bedstefar kom dit, og slikt badde ban aldrig spist hverken i0r eller siden. Han saa op paa jenten. "La mig faa se den kringlen f^rst," sa ban. Hun var ikke sen paa det, viste en stor kringle frem som bun holdt i haanden: "her er den!" sa hun og ka- stet den ned. "Au, den gik i stykker," sa gutten, ban samlet hver bit op med omhu; den allermindste maatte han smake 156 paa, og den var saa god at han maatte smake paa en til, og i0r han selv visste av det, hadde han spist op hele kringlen. "Nu er biikken min/' sa jenten. Gutten stanste med den sidste bit i munden, jenten laa og lo, bukken stod ved siden, hvit i brystet, brunsort i ragget, og saa ned paa skakke. "Kunde du ikke vente saalsenge?" bad gutten; hjertet begyndte at klappe i ham. Da lo jenten endnii mere, skyndte sig op paa knse. "Nei, bukken er min, den," sa hun og slog armene om halsen paa den, Ijz^ste et str^mpebaand og bandt om- kring. 0yvind saa paa. Hun reiste sig og begyndte at dra i bukken; den vilde ikke gaa med og t^ide halsen nedover mot 0yvind. ''Bae-ae-se-se !" sa den. Men hun tok i ragget med den enejiaand, drog i baandet med den anden og sa vakkert : "Kom, du bukken, saa skal du faa gaa i stuen og spise av mor sine fat og mit forklae," og saa sang hun: Kom, bukken til'^ gutten, kom, kalven til mor, kom, mjauende katten i snehvite skor. Notes. — 1. With this lesson begins Bj0rnson's little classic A Happy Boy. The story is given in full, with the omission ot a few letters and a story within the story. This omission is due to language difficulties. 2. hang utover, i. e., the cliflf projected over part of the roof of the house. 3. at tulle sig vaek, to stray off; ramble about and get lost. 4. ende [enne] op, straight up. 5. paa skakke, to the side. 6. mor sin unge, mother's child (darling). In dialects the possessive loun is often used instead of the possessive case of the noun. pronoun is often used mstead of the possessn 7. til is often used to express ] '" ' 8. huldra, definite form, = hulc COMPOSITION. I. The story, En glad gut, is written by Bj^rnstjerne Bj0mson. He wrote it when he was a young man of twenty-seven. 2. In his stories Bj^rnson shows us the 157 poetic side of [the] life in (paa) the country. 3. Bjj^rn- son has written many short stories; some of them are longer and some are shorter than this one. 4. The hero in this story is called 0yvind. The first thing we hear about him is that he cried when he was born. 5. jZ)yvind let his goat go about on the roof. There he could not get lost. 6. One day the goat jumped from the roof [and] up on the edge of the cliff. 7. May I have [get] it? Couldn't I get it? What if I give you something for it, could I have it then ? 8. May I taste it ? Have you tasted it ? Does it taste good ? How does it taste ? 9. Do not taste it or you will eat it before you are aware of it. 10. Can't you wait a while? You will have to (faar) wait until later. CONVERSATION. 1. Hvad heter denne fortselling? 2. Hvem har forfattet den? 3. Hvor gammel var han da han skrev den? 4. Hvordan saa det ut der hvor huset stod? 5. Hvor var det furuen, birken og heggen vokste? 6. Hvor kom blomsterne fra som blev str^dd paa taket? 7. Hvad tsenkte 0vvind da bukken ikke var nogen- steds at se? 8. Hvad var det 0y vind skulde f aa for bukken ? LESSON XXXVII. VOCABULARY. en stemme, — r, voice. en lekekamerat, — er, play- maal, n. g., voice. mate. himmerike (himmel, heaven, gr0nsvaer, n. g., green-sward. rike, kingdom), heaven. tak, n. g., thanks. et suk, — , sigh. mot, n. g., courage. 158 lov [lav], permission. at dr0mme — dr0mte — dr0mt, forla'telse, c. g., forgiveness; to dream. pardon. at f0le, II, to feel. en beslut'ning,— er, decision; ^t love [lave], II, to promise. resolution. ^* ^^^ tsje], III, to happen. at bringe — bragte — bragt, to en sorg, — er, sorrow. en kop, — per, cup; utensil (in this case, of wood). bring. at ligge — laa — ligget, to lie (recline). at miste, I, to lose. „. r^^^i..,.,^ „ <- « ^ r t- i ' ' at lorstaa , — stod [sto], at sovne, I, to go to sleep gtaat [staatt], understand, (often followed by ind at behoi'de [11] — beholdt [inn], in). — beholdt, to keep. at danse, — te, — et, to dance. slem, — t, — me, mean. READING. Der stod gutten. Bukken hadde ban stellet med^ siden i vinter den blev f j^dt, og aldrig hadde han tsenkt sig at den kunde mistes ; men nu var det gjort paa en liten stund, og han skulde ikke se den mere. IVloren kom trallende op fra fj^ren med kopper som htm hadde skurt; hun saa gutten sitte og graate med benene under sig i grsesset, og gik bort til ham. "Hvad graater du for?" "Aa, bukken, bukken!" "Ja, hvor er bukken?" spurte moren, hun saa op paa taket. "Den kommer aldrig mere igjen," sa gutten. "Kjsere, hvordan skulde det gaa til?" Han vilde ikke straks tilstaa det. '*Har raeven tat den?" "Ja, Gud gi det var raeven !" "Er du paa stel^ !" sa moren ; "hvor er det blit av buk- ken?" "Aa, aa, aa, — jeg kom i skade for^ — . — at sselge den for en kringle !" — 159 Just i det samme han sa ordet, forstod han hvad det var at sselge bukken for en kringle ; f^r hadde han ikke tsenkt paa det. ^ Moren sa : "Hvad tror du nil den lille bukken ta^nker om dig, naar du kunde saelge den for en kringle?" Og gutten selv tsenkte paa det, og forstod meget godt at han aldrig kunde bH glad mere h e r i verden — og ikke engang hos Gud, tsenkte han siden. Saa megen sorg i0\te han at han lovte med sig selv aldrig mere at g}0re noget gait, hverken at skjaere rokke- snoren, eller slippe sauerne, eller gaa ned til sj^en alene. I Ian sovnet ind der han laa, og han dr^mte om bukken at den var kommet til himmerike ; Vorherre sat med stort skjeg likesom i katekismen, og bukken stod og bet l^v av et skinnende trse ; men 0yvind sat alene paa taket og kunde ikke komme op. Da stak noget vaatt like borti ^ret paa ham, han skvat op. "Bse-se-se-ae !" sa det, og det var bukken, som var kommet igjen! "Nei, er du kommet igjen!" Han sprang op, tok begge forbenene op paa den og danste med den som en bror; han rykket den i skjegget, og han vilde netop ind til mor med den da han hjzJrte nogen bak sig og saa j en- ten sitte paa gr^nsvseret like ved siden. Nu forstod han altsammen. Han slap bukken. "Er det dig som er kommet med den?" Hun sat og rev grses op med haanden og sa : "Jeg fik ikke lov at beholde den; bedstefar sitter deroppe og venter." Mens gutten stod og saa paa hende, h^rte han en skarp stemm«e oppe fra veien rope: "Naa!" Da husket hun hvad hun skulde gjj'^re; hun reiste sig og gik bort til pyvind, stak den ene muldete haand i en av bans, saa bort i6o og sa : "Om forlatelse."* Men saa var ogsaa hendes mot forbi, hun kastet sig ned over bukken og graat. **Jeg mener du faar beholde^ bukken, jeg," sa 0yvindi og saa vaek. "Skynd dig nu !" sa bedstefar oppi bakken. Og Marit reiste sig, og hun gik med dragende ben opefter. **Du glemmer nok str^mpebaandet dit," ropte 0yvind efter hende. Da vendte hun sig og saa fjzfrst paa baandet og siden paa ham. EndeHg fattet hun en stor beslutning'' og sa med tykt maal : "Det kan du beholde." Han gik bort til hende og tok hende i haanden : "Tak skal du ha!" sa han. "Aa, ikke noget at takke for," svarte hun, drog et uhyre langt suk og gik videre. Han satte sig ned igjen i graesset, bukken gik ved siden av ham; men han var ikke Isenger saa glad i den som i0r. Notes. — 1. at stelle med, to tend to; to take care of. 2. "Are you out of your wits?" 3. I had the misfortune to....; I unfortunately happened to.... 4. Cm forlatelse = Beg your pardon. A short form for: Jeg ber cm forlatelse. 5. It is difficult to render this in English. The sentence expresses a willingness to give up his rights, and yet a willingness which is enforcad by the situation. 6. at fatte en beslutning, to make a resolution. COMPOSITION. I. The boy stood there thinking. What was he now to do? What could he do?. Was he to do anything? Was there anything that could be done? 2. Now I under- stand what it means [or is] to sell it for a cake. Why did I not think of this before ? How could I do it ? What made me (fik til at) do it? 3. He had never felt such sorrow before. This was the first time he felt anything like [any such thing as] sorrow. 4. 0yvind lay think- i6i ing how mean he had been to [with] his playmate. While thinking [he thought] about this he fell asleep. 5. He began dreaming. He lay dreaming about his playmate. He dreamt it was in Heaven. 6. Did you come back with it? Why didn't you keep it? 7. She begged his (ham om) pardon. But then she lost her courage and began to cry. 8. I have decided to come back. I have made a decision. CONVERSATION. 1. Hvad var det 0yvind aldrig hadde taenkc sig kunde ske? 2. Hvor hadde moren vaeret? 3. Hvad saa hun da hun kom hjem? 4. Hvad var det gutten var kommet i skade for ? 5. Hvad var det gutten lovte han aldrig skulde gjjzfre mer? 6. Hvad gjorde han da han fik se bukken igjen? 7. Hvem sendte Marit tilbake med bukken? 8. Hvorfor var 0yvind mindre glad i bukken nu end LESSON XXXVIII. VOCABULARY. et event3rr, — , tale; fairy et dyr, — , animal. tale. en flue, — ^r, fly. en elv, — e(r), stream; river. et bryn, — , (also 0ienbryn), en baek, — ke(r), small stream; eyebrow. rivulet. forstand' [nn], c. g., sense; et hav, — , ocean. understanding, en himmel, himle (def., him- ungdom, c. g. (def., —men), melen or himlen, himlene), youth; young people. heaven; sky. en kat, — te(r), cat. en sky [sjy], — cr, cloud. en vinge, — r, wing. ^n fugl [ful], — c(r), bird. at hilse, II, to greet, l62 at hvile, II, to rest. maet, — , — te, condition of at beskrive, to describe. satisfied hunger; satiated. at synes — syntes — sjmtes, to traet, — , — te, tired; fatigued, think. forn0i'et, — ,— ede, satisfied; amused. READING. Andet kapitel. Bukken gik bunden^ ved stuevseggen ; men 0yvind gik og saa op over berget. Moren kom ut til ham og sat hos ham ; han vilde h^re eventyr om det som var langt borte ; ti nu var ikke bukken Isenger nok. Saa fik han hjz^re om at engang kunde alting tale; berget talte til bsekken og bsekken til elven og elven til havet og havet til himmelen ; men saa spurte han om ikke himmelen talte til nogen? Og himmelen talte til skyerne, men skyerne til trserne, men traerne til grsesset, men grsesset til fluerne, men flu- erne til dyrene, men dyrene til b^rnene, men h0Tnene til de voksne ; og saaledes gik det endnu videre til det gik rundt, og ingen visste hvem som begyndte. 0yvind saa paa berget, traerne, sj^en, himlen, og hadde i grunden^ aldrig set dem i^v. Katten kom ut i det samme og la sig paa hellen i solskinnet. "Hvad sier katten ?" spurte 0yvind og pekte. Moren sang: Solen skinner vakkert om kvelden, katten ligger doven ut paa hellen. "To smaa mus, fl0te av et krus, fire stykker fisk stjal jeg bak en disk og er saa god og maet, og er saa doven og traet," sier katten. Men hanen med alle hj^nerne kom. "Hvad sier ha- nen?" spurte pyvind og slog hsenderne sammen. i63 Moren sang: Kyllinghj^nen vingerne saenker, hanen staar paa et ben og taenker. "Den graa gaas styrer hjzii nok 'kaas; men se til om den kan naa en hane i forstand! Ind, ind, h0ner, under tak, solen kan gjerne faa lov for idag," sier hanen. Men to smaa fugler sat og sang oppe paa m^nen "Hvad sier fuglene ?" spurte 0yvind og lo. "Herre Gud, det er godt at leva for den som slipper at straeve," sier fuglene. Og han fik hjz(re hvad altsammen sa like ned til my- ren som krj^p gjennem mosen, og ormen som pikket i barken. Samme sommer begyndte moren at laere ham at laese. B^^^kerne hadde han eid laenge og tsenkt meget paa hvor- ledes det skulde gaa til naar ogsaa de begyndte at tale. Nu blev bokstaverne til dyr, fugler, og alt som til var^ ; men snart begyndte de at gaa sammen to og to ; a stod og hvilte under et trse som het b, saa kom c og gjorde det samme ; men da de kom sammen tre og fire, var det som de blev sinte paa hverandre ; det vilde ikke rigtig gaa. Og jo Isengere utover han kom, des mere glemte han hvad de var ; laengst husket han paa a, som han holdt mest av ; den var et litet sort lam og var venner med alle; men snart glemte han ogsaa a, boken hadde intet eventyr, men bare lekser. Saa var det en dag moren kom ind og sa til ham: "Imorgen begynder skolen igjen, da skal du f^ge mig op til gaarden."* 164 0yvind hadde h0Tt at skolen var et sted hvor mange gutter lekte, og det hadde han ingenting imot. Han var meget forn^id; paa gaarden hadde han vseret ofte, men ikke naar der var skole, og han gik fortere end moren op over bakkerne, for han Isengtet. De kom op til liv^re- stuen^; en forfserdehg surr som av kvernhuset hjemme stod imot dem, og han spurte moren hvad det var.® "Det er ungdommen som Iseser," svarte hun, og han blev meget glad; for saadan var det ogsaa han hadde laest i0r han kjendte bokstaverne. Da han kom ind, sat der saa mange barn omkring et bord at der ikke var flere i kirken; andre sat paa sine nistekopper langs vseggene, nogen stod i smaa hoper omkring en tabel ; skolemesteren, en gammel, graahaaret mand, sat paa en krak nede ved gruen og stoppet sin pipe. Da 0yvind og moren traadte ind, saa de alle op, og kvernhus-surret stanste som naar de daemmet i renden. Alle saa de paa de indtrsedende, moren hilste paa skolemesteren, som hilste igjen. "Her kommer jeg med en liten gut som vil Isere at laese," sa moren. "Hvad heter den kroppen?" spurte skolemesteren og grov ned i skindposen efter tobak. "jZ)yvind," sa moren; "han kan bokstaverne, og han kan Isegge sammen."'' "Aa nei da," sa skolemesteren, "kom hit, du hvit- hode!" 0yvind gik bort til ham, skolemesteren fik ham paa fanget og tok huen av ham. "For en vakker liten gut!" sa han og str^k ham i haaret. 0yvind saa ham op i ^inene og lo. "Er det ad mig du ler?" han rynket brynene. "Ja, det er det," svarte 0yvind o^ skratlo. i65 Da lo ogsaa skolemesteren, moren lo, b^rnene skj^nte ogsaa de fik lov at le, og saa lo de allesammen. Dermed var 0yvind kommet ind paa skolen. Notes. — 1. picketed; tied by rope. 2. i grunden [nn], in fact; really. 3. alt som til var = alt som var til. At vaere til, to exist. 4. 0yvind's father was a husmand, that is, he had a small piece ol land belonging to a larger farm or gaard. This smaller piece of land was called en plads [plass]. For the privilege of using such a plads, the hus- mand was obliged to work for the owner. The people on the plads natur- ally refer to the home of the owner as gaarden. 5. Iiv0re, that which is reserved when one surrenders his property to an heir. 6. The children sat around a large table. In studying their lessons, all read aloud at the same time. 7. laeggc sammen, read by spelling and adding syllable to syllable. COMPOSITION. I. 0yvind asked (bad) his mother to tell him fairy- tales. 2. She told him that once upon a time everything could talk. 3- 0yvind thought it was queer that moun- tains, streams, trees, and animals could talk. 4. He had gotten books, and now he was to begin to read. 5. His mother was to teach him. He expected that the books could also talk. 6. He had never been to school before. This was to be the first time. 7. jZ)yvind liked all that noise. It reminded him of how he read when he first began. 8. When they came in she greeted the school- master. 9. The schoolmaster asked him whom he was laughing at. 10. This was 0yvind's first day at [on the] school. CONVERSATION. 1. Hvorfor vilde 0yvind hj^re eventyr? 2. Hvad var det han vilde hjzfre eventyr om ? 3. Hvad var det moren fortalte ham om ? 4. Fortsel hvordan det gik da 0yvind skulde til at Isese. 5. Hvad trodde (Z)yvind at skolen var for noget? 6. Hvad saa han da han kom ind? i66 7. Beskriv skolemesteren, saadan som du tror han ser ut. 8. Hvordan ser 0yvind ut? LESSON XXXIX. VOCABULARY. en b0n [b^nn], — ner, prayer, at daekke, I, to cover, en albue, — r, elbow. at ende [nn], II, to end. en plads [plass], — e(r), at holde [11], to hold. a part of a gaard. See pre- at holde av, to think of; to ceding lesson, note 4. have affection for. en bas, — ser, bass (bass at passe, I, to watch; to take singer; bass voice). care of. en diskant', — er, treble at spille — spilte — spilt (or voice; soprano. spillet), to play. en virkning, — er, effect; in- at synge — sang — sunget, to fluence. sing. en bygd, — er, neighborhood; rask, r, quick. community. rolig, — , — e, quiet, et sind [nn], — , mind. duelig, — , — e, able. at gjemme — gjemte — gjemt, frygtelig, — , — e, fearful. to hide. READING. Da han skulde saette sig, vilde de alle g]0re plads for ham; han saa sig ogsaa laenge om; de hvisket og pekte; han dreide sig omkring til alle kanter med huen i haan- den og boken under armen. "Nu, hvad blir det saa til ?" spurte skolemesteren, han holdt atter paa med pipen. Idet gutten skal vende sig mot skolemesteren, ser han taet ved siden av ham nede ved gruestenen og sittende paa en liten r^dmalet \0p, IVEarit med de mange navn; hun hadde gjemt ansigtet bak begge haender og sat og" gl^ttet hen til ham. i67 "Her vil jeg sitte!" sa 0yvind raskt, tok en \0p og satte sig ved siden. Nu Ijzfiftet hun litt den armen som vendte imot ham, og saa paa ham under albuen; straks dsekket ogsaa han sit ansigt med begge hsender og saa paa hende under albuen. SHk sat de og skapte sig til indtil hun lo, saa lo ogsaa han, ungerne hadde set det og lo med ; da skar det ind med frygtelig sterk stemme, men som blev mildere efter hvert: "Stille, troldunger, smaatjz^i, spilleverk!^ — stille og vser snilde mot mig, sukkergriser !" Det var skolemesteren, som hadde for vis at fyke op, men bli god igjen f^r han endte. Straks blev det rolig i skolen indtil pepperkvernene atter begyndte at gaa ; de Iseste h^it hver i sin bok, de fineste diskanter spillet op, de grovere stemmer trommet hjzfiere og h^iere for at ha al overvegten, og en og anden hauket ind imellem; 0yvind hadde i sine levedage ikke hat slik moro. "Er det slik her bestandig?" hvisket han til Marit. "Ja, slik er det," sa hun. Senere hen maatte de f rem til skolemesteren og laese ; en liten gut blev dernsest sat til at laese med dem, og saa fik de slippe og skulde gaa hen og sitte rolige igjen. "Nu har jeg ogsaa faat en bukk," sa hun. "Har du?" "Ja, men den er ikke saa vakker som din." "Hvorfor er du ikke oftere kommet op paa berget?" "Bedstefar er rsed jeg skal falde utfor." "Men det er ikke saa h^it." "Bedstefar vil ikke allikevel." "Mor kan saa mange viser," sa han. "Du kan tro bedstefar ogsaa kan." "Ja, men han kan ikke om det som mor kan." "Bedstefar kan om en dans, han. — Vil du h^re den ?" i68 "Ja, gjerne det." "Men saa maa du komme laenger hit, at ikke skole- mesteren skal merke det." Han flyttet sig, og saa sa hun f rem en liten visestump fire-fem ganger saa gutten Iserte den, og det var det fjz^rste han Iserte paa skolen. "Op, unger !" ropte skolemesteren ; "idag er det f^rste dagen, saa skal I slippe tidlig; men fjzfrst maa vi holde b^n og synge." Der blev et leven i skolen, de hoppet av bsenkene, sprang over gulvet, snakket i munden paa hverandre. "Stille fantunger, skarvunger! — stille, og gaa vak- kert over gulvet, smaabarn !" sa skolemesteren, og de gik rolige hen og stillet sig op, hvorefter skolemesteren gik foran dem og holdt en kort bjzin. Siden sang de ; skole- mesteren begyndte med sterk bas, alle b^rnene stod med foldede hsender og sang med, 0yvind stod nederst ved djzJren sammen med Marit og saa paa; de foldet ogsaa haenderne, men de kunde ikke synge. Dette var den f^rste dag i skolen. Tredje kapitel. 0yvind vokste til og blev en rask gut; i skolen var han blandt de fjz^rste, og hjemme var han duelig i arbeide. Det kom derav at hjemme holdt han av moren og i sko- len av skolemesteren ; f aren saa han litet til ; ti enten laa han paa fiske,^ eller han passet deres kvern, hvor den halve bygd malte. Det som i disse aar hadde mest virkning paa bans sind, var skolemesterens historie,* som moren fortalte ham en kveld de sat ved aaren. Den gik ned i bans b^- ker, den la sig under hvert ord skolemesteren sa, og sm^g omkring i skolen naar der var stilt. Den gav ham lydig- het og serb^dighet og likesom et lettere nemme for alt der blev Isert. 169 Notes. — 1. at skape sig til. to cut up, make faces. 2. troldunger, a naughty child is sometimes called a troldunge. smaa- t0i, lit., little things, spilleverk, spille + verk (works), music boxes. 3. at ligge paa fiske, to be out fishing. 4. The story of Baard takes up one chapter. This is omitted as the language offers some difficulties. The main facts are given in the com- position exercises of this and the succeeding lesson. COMPOSITION. Baard was the name of the schoolmaster. He had a brother whose name was Anders. They thought much of each other. They became soldiers and went to war to- gether. After they had returned, their father died. There was much property. They agreed to hold an auction and divide the money. Among other things there was a gold watch. Baard wanted to buy it, and so did Anders. Baard expected Anders to let him have [get] it, and An- ders expected the same of Baard. After a while Baard bid fifty dollars. Anders raised him [bid over]. Then Baard laughed: "One hundred dollars, and my brother- hood on the bargain (paa kjjzJpet)," he said, and walked out. Soon after, some one came and told Baard that the watch was his; Anders had given in [given himself]. Then he realized [understood] what it meant. Now he thought only of [on] his brother, not of the watch. He stood a long while thinking about this. The people came out, and among them Anders. When he saw Baard stand- ing by his horse, he said : "Tak for uret, Baard. Du skal ikke se det gaa den dag din bror trceder dig i hcelene." ''Heller ikke den dag jeg rider tilgaards igjen/' answered Baard, mounted his horse (steg tilhest) and rode away. CONVERSATION. 1. Hvem var Marit? Fortsel om Marits og 0yvinds fjz(rste m^ter. 2. Hvorfor fik ikke Marit komme oftere paa berget? 3. Hvad var det f^rste jZ)yvind laerte paa skolen ? 170 4- Hvad var det som hjalp til at 0yvind blev saa flink? 5. Hvad var det hans far hadde at g]0re? 6. Hvad var det som hadde en saadan virkning paa 0yvinds sind? LESSON XL. VOCABULARY. en religion', — er, religion. at konfirme ' re, II, to con- en opdra'ger, — e, educator firm. (lit., one who brings up). at liste, I, to move cautious- en ildebrand [U-nn], — e, fire. ly; to sneak. en kjaelke, — r, sled; coaster. at gj0. III, to bark, en bakke, — r, hill. at bry. III, to bother. ski [shi] (pi.), ski. at bry sig cm, to show con- en me'ster, mestere, master; cern for; to care for. champion. at laane, II, to loan; to lend, en fri'stund [nn], — er, free ualmin'delig, — , — e, unusual. hours. underlig, — , — e, queer; en have, — r, orchard. strange, en gang, — e(r), entry. mun'ter, — t, — re, lively; jagt, c. g., chase. cheerful. f0lge [11], n. g., company. graa, — t, — , gray (graat, n. konfirmation' [sjon], c. g., g. sing., short vowel; graat, confirmation. imp. of at graate, long at blinke, I, to gleam. vowel). Fjerde kapitel. Om hans videre opvekst til ett aar f^zfr konfirmationen, er ikke stort at melde. Han Iseste om morgenen, arbeidet om dagen, og lekte om kvelden. Da han hadde et ualmindelig muntert sind, varte det ikke Isenge f^r den nsermeste ungdom i fristunderne gjerne fandtes der hvor han var. Der Ijzip en stor bakke nedover til biigten foran pladsen, langs berget paa den ene side og skogen paa den anden, som f^r meldt, og 171 den hele vinter var her hver godveirskveld og sj^ndag" kjaelkebakke for bygdens akende ungdom. 0yvind var mester i bakken, eide to kjselker, "Skarptraaveren" og **Skabeistet"^ ; den sidste laante ban ut til stj^rre f0lger, den f^rste styrte ban selv og hadde Marit i fanget. Det f^rste 0yvind i den tid gjorde naar ban vaaknet var at se ut om det var tp'veir, og saa ban at det hang graat over buskene paa bin side bugten, eller h^rte ban det dryppet av taket, da gik det saa sent med paaklaed- ningen som om der intet var at utrette den dag. Men vaaknet ban — og heist en sjz^ndag — til knitrende kulde og klarveir, de bedste klaer og intet arbeide, bare over- hiring eller kirkegang om formiddagen, og saa hele ef- termiddagen og kvelden f ri, — hei ! da stod gutten med et byks ut av sengen, klsedte sig som til ildebrand, og kunde nsesten intet spise. Saa snart eftermiddagen var der og den fjz^rste gut kom staaende paa sine ski langs veikanten, svinget skistaven over bodet og ropte saa det gjaldet i aasene omkring vandet, og saa en efter veien paa kjaelke, og nok en, nok en, — ' da gutten avsted med "Skarptraa- veren", sprang hele bakken og stanste op imellem de sidstkomne^ med en lang, skingrende banking der lo langs bugten f ra aas til aas og d^de f^rst langt borte. Han saa da gjerne efter Marit; men var hun fjz(rst kommet, brydde ban sig heller ikke mere om bende. Men saa kom der en jul da gutten saavelsom jenten kunde vaere saapas som i sit I7de aar og skulde begge konfirmeres til vaaren. Fjerde dag jul stod et stort lag paa den ^vre av Heidegaardene bos Marits bedstefor- seldre, bos hvem hun var opdraget, og som hadde lovt bende dette lag nu paa tredje aaret, men endelig den helg maatte ut med det. Hit blev 0yvind indbudt. Det var en halvklar, ikke kold kveld, ingen stjerner saaes ; dagen efter maatte der komme regn. Der gik en 172 noget d^sig vind over sneen, som var avfjz^ket hist og her paa de hvite Heidemarker, andre steder hadde den lagt skavl. Langs efter veien hvor ikke netop sneen laa, var der haalke, og den laa blaasort imellem sneen og den bare mark, og blinket stykkevis bortover saa langt en kunde se. Langs fjeldene hadde der gaat fonner; efter dem var der m^rkt og tomt, men paa begge sider av deres leie, lyst og sneklsedt imdtagen hvor birkeskogen stak sig sammen og gjorde sort. Vand var ikke at se, men halv- nakne moer og myrer laa op under fjeldene, sjz^nderrevne og tunge. Gaardene laa i svaere klynger midt paa flaten ; de saa i vinterkveldens m^rke ut som sorte klumper hvor- fra lys skar ut over marken, snart fra ett vindu, snart fra et andet; det syntes paa lysene at man hadde det travelt^ inde. Ungdommen, den voksne og halvvoksne, flokket sig sammen fra forskjellige kanter; de fserreste gik veien, eller forlot den i alle fald naar de kom user gaardene, og listet sig da frem, en bak fj^set, et par under stabburet, nogen for* laenge bak laaven og skrek som rsever, andre svarte langt borte som katter, en stod bak ildhuset og gj^dde som en gammel, sint hund for hvem kvinten var brusten, indtil der skedde almindelig jagt. Jenterne kom dragende i store flokker, hadde no- gen gutter, heist smaagutter, med sig, som sloges om- kring dem langs veiene for at synes karer.^ Naar en saa- dan jenteflok kom tilgaards, og en eller anden av de voksne gutter fik se dem, skilte jenterne sig, fl^i ind i gangene eller ned i haven og maatte drages frem og ind, en for en. Somme var saa rent undselige at der maatte gaa bud efter Marit; hun kom da ut og stivnjzJdde*^ dem. Somme tider kom der ogsaa en som oprindelig ikke var buden, og hvis hensigt det slet ikke var at gaa ind, men bare se paa, indtil det blev saa at hun blot skulde ta en eneste dans. De som nu Marit likte godt, bad hun ind 173 til selve kaarfolkene i et litet kammer, hvor gamlen sat og r^kte, og bedstemor gik omkring; de blev da skjaenket^ og vel tiltalt. (Z)yvind var ikke blandt dem, og dette faldt ham noget underlig. Notes. — 1. Skarp, sharp, traaver, trotter, = fast trotter. Ska, dam- age, 4- beist, beast. 2. sidstkomne, perf. part, kommen, pi. komne. 3. at ha det travelt, to be busy. 4. for [o long and closed], imp. of at fare, = ran about. 5. faught to show off. 6. stivn0dde, stiv + imp. of at n0de (or n0), to urge. 7. skjaenket, treated to drink of some kind, most likely home-made ale. COMPOSITION. Anders and Baard were no longer friends. They did not speak to each other. Anders had a gaard. One eve- ning his barn burned. That same evening people had seen Baard go down toward Anders' home. From that day on [av] Anders began drinking. At last he took [became] sick. His wife came and told Baard [it]. He accompanied her home. Now the two brothers began talking together, and everything was [became] explained. It had happened this way (det var gaat til paa denne maate) : Baard had often wanted to go to his brother, but there was always something in the way. One evening he had gone as far as to the door. He heard voices inside : "Baard went to communion today. I believe he was thinking about you." "I know him. He thinks only of himself," was answered (blev det svaret). Soon Anders came out. He drew a deep sigh and said: -Ja — ja — ja; — herre Gud, herre Gud!" Then he went in. Baard wanted to have spoken to him, but he was not able to do so. Baard went to the barn, lit a torch and hung the watch where Anders could find it the next morning. That night the barn burned. Now all was ex- plained; but that day Anders died. Baard provided for (tok sig av) his wife and child. But now Baard wanted to do some good, and so he became schoolmaster, 174 Se, denne historic var det som gik om den gamle skolemester, og i (3yvinds sind fik en saadan vekst at den blev ham baade til religion og opdrager. CONVERSATION. 1. Hvor gammel var 0yvind da vi sidst hjzJrte om ham, og hvor gammel er han nu? 2. Fortsel om 0yvind og kjaelkebakken. 3. Hvad menes der med at (Z)yvind ikke brydde sig mere om Marit naar hun i^rst var kommet ? 4. Beskriv aftenen da laget skulde finde sted. 5. Hvordan bar ungdommen sig ad da de kom til- gaards ? 6. Hvorfor syntes 0yvind det var underlig at han ikke blev budt med ind hvor de gamle var? 7. Hvorfor blev han ikke budt? LESSON XLI. VOCABULARY. en skulder, — re, shoulder. know (to have knowledge en tand [nn], -^er, tooth. of). en prest, — er, pastor. at kjende [nn], II, to feel en kamerat', — er, chum. (also to know, i. e., be ac- en smerte, — r, pain. quainted with). en tone, — r, tone. r0d [r0], r, red. en sp0k (no pi.), joke. blaa, — t [blaatt], — , blue. at kaste, I, to throw. sort, — , — e, black. at stirre, I, to stare (at nid- voksen, — t, — ne, grown up. stirre, nid is an intensive). stolt, — , — e, proud, at sp0ke, II, to joke. fin, r, fine; pretty. at glo, III, to stare. ben, r, straight. at vokse — vokste — vokset, to ti, because (seldom used in grow. speech). at smile, II, to smile. for, because (most common), at vite — visste — visst, to fordi', because. 175 READING. Bygdens gode spillemand kunde ikke komme i0T se- nere, saa de indtil da maatte hjaelpe sig^ med den gamle, en husmand som de kaldte Graa-Knut. Han kunde fire danser/ nemlig to springere, en hailing og en gammel saakaldt Napoleonsvals ; men litt efter litt hadde han maattet gjjz^re hallingen om til skotsk ved at forandre tak- ten, og en springdans maatte paa samme maate bli til polka mazurka. Han spillet nu op og dansen begyndte. pyvind turde ikke gaa med straks, ti her var for mange voksne; men de halvvoksne slog sig snart sammen, puf- fet hverandre frem, drak litt sterkt 0\ til hjselp, pg da kom ogsaa 0yvind med^ ; hett blev der i stuen, lystigheten og ^let steg dem til hodet. Marit var mest paa gulvet den kveld, ventelig fordi laget stod hos hendes bedste- forseldre, og dette gjorde at ogsaa jZ)yvind saa ofte til hende; men altid danste hun med andre. Han vilde gjerne selv danse med hende; derfor sat han over en dans for at kunne springe bort til hende straks den sluttet, og det gjorde han; men en h^i, sortsmusket kar med sterkt haar kaster sig foran ham. "Vsek, unge \" ropte han og puff et til jZ)yvind saa han nser var faldt baklaengs over Marit. Aldrig var noget saadant haendt ham, aldrig hadde folk vaeret andet end snilde med ham, aldrig var han blit kaldt *'unge" naar han vilde vsere med ; han blev blussende r^d, men sa intet og trak sig tilbake dit hvor den nye spillemand netop var kommet og sat og stemte op. Der var stilt inde imellem flokken, man ventet paa at hjzfre de f^rste sterke toner av "ham selv"; han pr^vde og stemte, det varte Isenge ; men endelig hug han i* med en springer, gutterne skrek og kastet sig, par for par, svingende ind i kredsen. 0yvind ser paa Marit der hun danser med den sterk- haarete mand ; hun lo over mandens skuldre saa de hvite 176 taender vistes, og 0yvind kjendte en forunderlig stik- kende smerte i brystet f^rste gang i sit liv. Han saa Isenger og Isenger paa hende ; men hvorledes ban end saa, forekom det bam at Marit var ganske voksen; det kan ikke vaere saa, taenkte ban, ti bun er jo med i kjselkebakkerne endnu. Men voksen var bun dog, og den sterkbaarede mand drog bende efter endt dans ned paa fanget; bun slet sig l^s, men blev dog sittende ved siden. 0yvind ser paa manden ; ban badde fine blaa klaedes- klaer, blaaternet skjorte og silket^rklgede ; et Htet ansigt badde ban, blaa, sterke ^ine, leende, trodsig mund; ban var vakker. 0yvind saa mere og mere, saa endeHg ogsaa paa sig selv; ban badde faat nye bukser til jul, som ban var meget glad i ; men nu saa ban det var bare graat vadmel ; tr^ien var av samme slags, men gammel og m^rk, vesten av rutet bvergarn, ogsaa gammel, og med to blanke og en sort knap. Han saa omkring sig og syn- tes meget faa var saa daarlig klaedt som ban. Marit badde sort livkjole av fint t^i, s^lje i balst^rklaedet og et sammenlagt silket^rklaede i baanden. Over bakbodet badde bun en liten, sort silkebue, som var faestet med store randete silkebaand under baken. Hun var r^d og bvit, lo, manden talte med bende og lo; det spillet atter op, og de skulde atter danse. En kamerat kom og satte sig ved siden av bam. "Hvorfor danser du ikke, 0yvind?" sa ban blit. "Aa nei," sa 0yvind; "jeg ser ikke saadan ut."® "Ser ikke saadan ut?" spurte kameraten; men i0r ban kunde komme videre, sa 0yvind: "Hvem er ban i de blaa klsedesklserne, som danser med Marit?" "Det er Jon Hatlen, ban som Isenge bar vaeret borte paa en agronomskole og nu skal ta gaarden," 177 I det samme satte Marit og Jon sig. **Hvem er den gutten med det lyse haaret, som sitter der bortved spillemanden og glor paa mig?" spurte Jon. Da lo Marit og sa: "Det er husmandsgutten paa Pladsen." 0yvind hadde jo altid visst han var husmandsg'tt ; men f^r nu hadde han aldrig {0\t det. Han kjendte sig likesom saa Hten i kroppen, kortere end alle andre ; for at holde sig oppe maatte han forsjzike at taenke paa alt det som hittil hadde gjort ham glad og stolt, like f ra kjael- kebakken til de enkelte ord. Da han ogsaa taenkte paa sin far og mor, der sat hjemme og trodde at han nu hadde det godt, syntes han nsesten ikke at kunne holde graaten. Omkring ham lo og sp^kte allesammen, felen Ijomte like ind i ^ret paa ham; der var et ^ieblik hvor der likesom steg noget sort op; men saa husket han skolen med alle kamerater, og skolemesteren som klappet ham, og presten som ved sidste eksamen hadde git ham en bok og sagt han var en dygtig gut; faren hadde selv sittet og hjzJrt paa og smilt bortover til ham. "Vser nu snild, du 0yvind," syntes han skolemesteren si idet han blev tat paa fanget som da han var liten. ^"Herre Gud, det er saa litet vaerdt altsammen, og i grun- den er alle mennesker snilde ; det ser bare ut som de ikke er det. Vi to skal bli dygtige, 0yvind, likesaa dygtige som Jon Hatlen; skal nok faa gode klser og danse med Marit i en lys stue, hundrede mennesker, smile og tale sammen, to brudefolk, presten, og jeg i koret, som ler over til dig, og mor i huset, og stor gaard, tyve kj^r, tre hester, og Marit god og snild som paa skolen " Notes, — 1. maatte hjaelpe sig med, had to get along with, 2. four tunes. 3. kom....med, joined in the fun, 4. hug i med, struck up (a tune). 5. ser ut, look (appear). 6. ta gaarden, take charge of the gaard. 7. All in quotation marks is what it seemed to him that the school- master was saying. 178 COMPOSITION. I. Near 0yvind's home was a big hill. There the young people came together on Sunday afternoons and coasted. 2. 0yvind was cheerful and had many friends. He had no brothers and sisters (use one word). 3. When he awoke in the morning, the first thing he did was to look out through the window. 4. 0yvind had two sleds. One he used himself (selv) and the other he lent to others. 5. There was to be a party at Marit's home. 0yvind was also invited. 6. When the guests had ar- rived [were come], Marit's best friends were taken into another room to [for to] greet (hilse paa) her grand- parents. 7. "Marit is already grown up," he thought to himself. "But she can't be entirely grown up either ; she is along coasting yet." 8. He began to compare his clothes with Jon Hatlen's (J. H. sine). He felt that he was poorly dressed. He had not paid attention to such things (saadant) before. 9. Marit was talking with Jon Hatlen. "Who is that light complexioned boy sitting [who sits] over there," he asked. "Husmandsgutten," she answered. 10. 0yvind had always known that he was only a simple "husmandsgut." But now he felt it. CONVERSATION. 1. Hvem var Graa-Knut? 2. Hvorfor danste Marit mere end de andre? 3. Hvorfor sat 0yvind over en dans ? 4. Hvad syntes 0yvind om at bli kaldt en "unge"? 5. Hvorfor likte han ikke at Marit var blit voksen? 6. Hvad syntes han da han hadde sammenlignet an- dres klser med sine egne? 7. Hvem er Jon Hatlen? 8. Hvad forskjel er der paa Jon Hatlen og 0yvind? 179 LESSON XLII. VOCABULARY. en feil, — , mistake. at taale, II, to endure. et skridt, — , step. at feile, II, to err; to ail. en skive [sjive], — r, slice. at f0lge, [11], — fulgte — en lomme, — r, pocket. fulgt, to follow. en lysning, — er, light (as of at holde [11} op, to stop, a fire in the distance). come to end en grund [nn], — e, reason at stanse — stanste — stan- (grund til, reason for). set, to stop. at b0ie — b0ide — b0iet (or at briste — brast — brustet, b0id), to bend. to break; to burst, at koste, I, to cost. dum, — t, — me, stupid, at t0rre, I, to dry; to wipe. forle'gen, — t, — ne, embar- at r0re, II, to stir. rassed. at foregaa — gik, — gaat frem'over, forward; ahead. [gaatt], to take place. allerede, already. READING. Dansen holdt op. 0yvind saa Marit foran sig paa baenken og Jon ved siden med ansigtet ta^t op til hendes ; en stor, stikkende smerte kom igjen i brystet, og det var som om ban sa til sig selv: det er jo sandt, jeg har ondt.^ I det samme reiste Marit sig, og hun kom bent over til ham. Hun b^ide sig ned ove*- ham. "Du skal ikke sitte saadan og nidstirre paa mig," sa hun; "du kan skj^nne folk Isegger merke til det; ta dig nu nogen og dans med." Han svarte ikke, men saa paa hende og kunde ikke for det^ : ^inene l^p fulde. Hun hadde allerede lettet sig for at gaa, da hun saa det og stanste; hun blev med en gang ildrj^d, vendte sig om og gik til sin plads ; men der vendte hun sig igjen og satte sig et andet sted. Jon gik straks efter. Han reiste sig fra bsenken, gik ut mellem folket, ut i8o paa gaarden, satte sig inde i en sval og visste saa ikke hvad han skulde^ der, reiste sig, men satte sig igjen; ti han knnde jo likesaa godt sitte der som et andet sted. At gaa hjem brydde han sig ikke om, gaa ind igjen heller ikke; det var ham det samme. Han var ikke istand til at samle noget av hvad der var foregaat; han vilde ikke taenke paa det; f remover vilde han heller ikke taenke; ti der var intet som han lasngtes til. Men hvad er det ogsaa* jeg tsenker paa? spiirte han halvhjzlit sig selv, og da han hadde h^rt sin egen stemme, tsenkte han : tale kan du endnn, kan du le ? og han pr^vde paa: jo, han kimde le, og saa lo han, h^it, endnu h^iere, og da syntes han det var kostelig at han sat der og lo ganske alene, — og lo. IN'Ien Hans, den kamerat som hadde sittet ved siden av ham, kom ut efter ham. "I Gilds navn, hvad ler du ad ?" spurte han og stanste foran svalen. Da holdt 0yvind op. Hans blev staaende som^ han ventet hvad der videre vilde ske ; 0yvind reiste sig, saa sig forsigtig om, og da sa han sagte; "Nu skal jeg si dig, Hans, hvorfor jeg har vseret saa glad f^r; det har vasret fordi jeg ikke rigtig har holdt av nogen ; men f ra den dag vi holder av nogen, er vi ikke Isenger glade," og han brast i graat. "0yvind !" hvisket det iite paa gaarden ; "jZ)yvind !" Han stanste og lyttet. "0yvind," sa det en gang til, litt sterkere. Det maatte vaere den han tsenkte. "Ja," svarte han, ogsaa hviskende, turret sig raskt av og traadte frem. Da kom et kvindfolk stille over gaarden. "Er du der?" spurte hun. "Ja," svarte han og stod, "Hvem er hos di^?" i8i "Det er Hans." Men Hans vilde gaa ; "nei, nei !" bad 0yvind. Hun kom nu tset hen til dera, men langsomt, og det var Marit. "Du kom saa snart bort,"" sa hun til 0yvind. Han visste ikke hvad ban dertil skulde svare. Der- ved blev ogsaa hun f orlegen ; de taug alle tre. Men Hans listet sig vsek saa smaat efterhaanden.'' De to stod igjen, saa ikke paa hinanden, men r^rte sig heller ikke. Da sa hun hviskende: "Jeg bar i bele kveld gaat med noget julegodt i lom- men til dig, 0yvind ; men jeg bar ikke kunnet gi dig det i0r" Hun trak op nogen epler, en skive av en bykake og en liten paelflaske,^ som bun stak^ til ham og sa ban kunde bebolde. 0yvind tok det ; "tak," sa ban og gav baanden f rem ; bendes var varm, ban slap den straks som hadde ban braendt sig. ''Du bar danset meget i kveld." "Jeg bar saa," svarte hun; "men du bar ikke danset stort," la bun til. "Jeg bar ikke det," svarte ban. "Hvorfor bar du ikke det?" "Aa — " "0yvind!" "Ja." "Hvorfor sat du og saa saadan paa mig!" "Aa — " "Marit!" "Ja." "Hvorfor likte du ikke at jeg saa paa dig?" "Der var saa mange folk." "Du danste meget med Jon Hatlen ikveld." "Aa, ja." l82 "Han danser godt/' "Synesdu?" *'Synes ikke du?" "Aa, jo." "J eg vet ikke hvorledes det er, men i kveld taaler jeg ikke at du danser med ham, Marit !" han vendte sig bort ; det hadde kostet ham at si det. "Jeg forstaar dig ikke, 0yvind." **Jeg forstaar det heller ikke selv ; det er saa dumt av mig. Farvel, Marit, nu vil jeg gaa." Han gjorde et skridt uten at se sig om. Da sa hun efter ham: "Det er feil, det du har set, 0yvind." Han stanste: "At du alt er voksen jente er ikke feil set." Han kom ikke med det hun hadde taenkt, derfor taug hun ; men under dette ser hun lysning av en pipe ret 'for- an sig ; det var hendes bedstefar, som netop hadde dreiet cm hj^rnet og kom forbi. Han stanste : "Er det her du er, Marit ?" "Ja." "Hvem taler du med?" "0yvind." "Hvem, sa du?" "0yvind Pladsen." "Aa, husmandsgutten paa Pladsen ; — kom straks og f)^g med ind." Notes. — 1. at ha ondt, to be III. 2. kunde ikke for det, couldn't help it. 3. skulde der, was there for, had there to do. 4. A peculiar use of the word, but common in the spoken language; = What was I thinking about, anyhow. 5. som = som om. 6. at komme bort, to get away, to leave, to disappear. 7. saa smaat efterhaanden, gradually, little by little (efterhaanden is here used as an adverb of time). 8. pael, liquid measure; half pint. 9. Stak til ham, handed him so no one could see it. i83 COMPOSITION. I. "Why are you staring at me? Don't you see that people are noticing [pay attention to] it?" 2. 0yvind did not feel (reflexive) well. He got up and went out. There he sat all by himself [alone]. He did not understand what [there] had happened. 3. He did not care to think of the past ; neither did he care to think of the fu- ture. There was nothing to long for. 4. He was sur- prised [it surprised him] to find that he could talk aloud. Then he tried to find out if he could laugh. 5. When he heard himself laugh, it struck him so funny that he laughed still more. While he sat there, one of his friends came out. 6. What were you laughing at? Oh (aa), nothing much (ikke noget videre). Why are you not dancing? Why have you not been dancing any this even- ing? 7. What is the reason? Are you sure [on that] there is no other reason? Perhaps there is, but I don't understand exactly what it is. 8. Are you ill ? Are you not feeling well? Is there anything the matter with you (er det noget som feiler dig) ? What is the matter [what is it] ? CONVERSATION. 1. Hvad mente 0yvind med at han hadde ondt? 2. Hvorfor vilde ikke Marit at folk skulde Isegge merke til at 0yvind saa paa hende? 3. Hvorfor satte ikke Marit sig paa sin plads, men gik et andet sted og satte sig? 4. Hvorfor hadde (Z)yvind vaeret glad f^r? 5. Hvorfor var han ikke glad nu Isenger? 6. Hvad var det jZ)y vind hadde set f eil ? 1^4 LESSON XLIII. VOCABULARY. en leilighet [leilihet], — er, occasion. en skog, — e(r), woods. en figur', — er, figure; de- sign. en farve, — r, color. en nakke, — r, neck (see note). en vot, — ter, mitten. en haug, — e(r), pile; hill. s0vn, c. g., sleep (see at sove, at sovne). S0lv [s0ll], n. g., silver. ved [ve], c. g., wood (see ved, prep.). at vaakne, I, to awake. at glimre, I, to glitter. at huske, I, to remember. at tynge, I, to depress (adj. tung) ; to weigh heavily. at stunde [nn], I, to aspire to; to long for. at skraemme — skraemte — skraemt, to scare. at naevne, II, to mention. stiv, r, stiff. taus, — , — e, reticent. tyst, — , — e, hushed; silent. ussel, — t, usle, miserable; poor. tungsindig, — , — e, sober (lit., heavy-minded); mel- ancholy. pludselig [plusseli or plut- seli; ds = ss or ts], sud- denly. skikkelig, — , — e, proper. READING. Femte kapitel. Da 0yvind den fpilgende morgen slog ^inene op, var det fra en lang, kvsegende Sjzivn og lykkelige drjzimmer. Marit hadde ligget paa berget og kastet l^v ned paa ham, han hadde tat imot^ og kastet op igjen; det var gaat^ op og ned i tusen farver og figiirer ; solen stod paa,^ og hele berget glimret opunder. Idet han vaaknet, saa han sig om for at finde alt igjen; da husket han gaarsdagen, og den samme stikkende, saare smerte i brystet begyndte straks. Denne blir jeg nok aid rig mere kvit,^ taenkte han og f^lte en slaphet som'' faldt hele fremtiden fra ham. i85 "Nu har du sovet laenge," sa moren, hun sat ved siden og spandt. ''Op nu og spis ; din far er alt i skogen og faelder ved." Det var som denne stemme hjalp ham; han stod op med litt mere mot. Moren husket nok** sin egen danse- tid ; ti hun sat og trallet ved rokken mens han klaedde sig og spiste ; derfor^ maatte han reise sig fra bordet og gaa til vinduet ; den samme tyngsel og ulyst la sig over ham, han maatte ta sig sammen® og taenke paa arbeide. Veiret var slaat om,® der var kommet litt kulde i luften, saa det der igaar truet med at falde som regn, faldt idag som vaat sne. Han tok paa sig^° snesokker, en lodden hue, sj^mandstrjzfie og votter, sa farvel og gik med j^ksen paa nakken.^^ Sneen faldt langsomt i store vaate dusker ; han strsev- de opover kjaelkebakken for til venstre^- at b^ie ind i skogen; aldrig, vinter eller sommer, var han i0r gaat kjselkebakkerne uten at huske noget som gjorde ham glad, eller som han Isengtes til. Nu var det en d0d, tung vei ; han gled i den vaate sne, knaerne var stive enten av dansen igaar, eller av ulyst; nu f^lte han det var forbi med kjaelkebakkerne for iaar, og dermed for bestandig. Noget andet laengtes han til der han gik ind mellem stam- merne, hvor sneen faldt tyst; en skraemt rype skrek og flakset et par favne borte, og ellers stod alting som ven- tet det paa et ord der aldrig blev sagt. Men hvad det var han stundet efter, visste han ikke tydelig, kun var det ikke hjem, heller ikke bort, ikke til lystighet, ikke til arbeide ; det var noget h^it tilveirs, like^^ op som en sang. Litt efter samlet dette sig i et bestemt ^nske, det var at bli konfirmert til vaaren, og ved den leilighet at vsere num- mer en.^* Brystet banket mens han taenkte derpaa, og f^rend han endnu kunde h^re farens jz^ks i de skjaelvende smaatraer, hadde dette jzfnske sterkere slag^*^ i ham end nog^et siden han blev f j^dt. i86 Faren sa, som sedvanlig, ikke stort til ham ; de hugget begge to^^ og drog sammen i hauger. De kunde en og anden gang m^tes, og ved et saadant mjzfte lot 0yvind tungsindig falde : "En husmand maa slite meget ondt." "Han som andre," sa faren, spyttet i naeven og tok ^sen. Da trseet var faeldet, og faren drog det op i velten, sa 0yvind: "Var du gaardmand/^ slsepte du ikke saa." "Aa, da var der vel andre ting som tynget," han tok i med begge hsender. Moren kom op med middagsmat til dem ; de satte sig. Moren var munter, hun sat og trallet og slog f^tterne sammen efter takten. "Hvad skal du ta dig for^^ naar du blir stor, jZ)y- vind?" sa hun pludselig. "For en husmandsgut er der ikke mange veier," svarte han. "Skolemesteren sier du maa^® paa seminariet," sa hun. "Kommer en frit dit?" spurte 0yvind. "Skolekassen betaler," svarte faren, han spiste. "Har du lyst til det ?" spurte moren. "Jeg har lyst til at Isere noget, men ikke til at bli skolemester." De taug alle tre en stund; hun trallet igjen og saa ut for sig.2° Men 0yvind gik bort og satte sig for sig selv. Notes. — 1. at ta imot, to receive or catch. 2. var gaat op og ned, i. e., the showers of leaves had been going etc. 3. solen stod paa, the sun shone against the leaves and the cliff (see beginning of story). 4. at bli kvit, to get rid of. 5. som faldt = som om faldt. Notice the inverted order with om left out; this is very common. Om is also omitted with the regular word order. 6. husket nok...., i. e., it was plain to 0yvind that she remem- bered. 7. derfor, because of this (note 6). 8. ta sig sammen, to compose himself; to make an effort to control himself. i87 9. slaa om, change. 10. at ta paa sig, to put on. This idiom is used in connection with articles of dress : at ta paa sig hatten, hanskerne, skoene etc. 11. The word for neck is hals; nakke means the back of the neck. The English idiom would here use "his shoulder." 12. for til venstre at b0ie o. s. v., i. e., he walked up the hill, then turned to the left. 13. like, straight. 14. According to custom, those who were to be confirmed were placed in a certain order in the center aisle, the boys on one side, the girls on the other. It was considered a distinct honor to be placed at the head of the row. 15. slag, stroke; = took a firm hold. 16. begpe to, lit., both two; a parallel form to alle tre, alle fire, etc. 17. gaardmand, owner of a gaard. Var du notice inverted order to designate condition, and past tense because of condition contrary to fact. 18. at ta sig for, to take to, to take up, to do (as an occupation, a life work). 19. The verb is here omitted after the modal auxiliary. 20. saa ut for sig, looked out into vacancy. COMPOSITION. I. It was late when 0yvind woke up the next morn- ing. The sun was shining through the window. 2. He had slept well [good]. He had been dreaming. He dreamt about his first meeting with Marit. 3. When he awoke he remembered all that had taken [found] place the evening before. 4. "How shall I get rid of this sting- ing pain?" he asked himself, but could find no answer. 5. 0yvind had lost all his courage. His future seemed dark to him [him dark]. 6. I must take hold and begin to work. This will not do (gaar ikke an). 7. It was snowing. The snow was falling thick and heavy. It was hard [heavy] walking up the hill. 8. 0yvind did not know clearly what he was longing for. But after a while it became clear to him. 9. He wanted to win honor, and the highest honor he knew of was to be number one at his confirmation. 10. Now you are nearly grown up. What are you going to do ? Are you going to school ? CONVERSATION. 1. Hvor hadde 0y*vind vaeret kvelden i^r? 2. Hvordan var det gaat ham der? 3. Hvad var det 0yvind hadde drjzfmt? 4. Hvor var det 0y vind og far bans arbeidet ? i88 • 5. Hvad er en kjaelkebakke ? 6. Hvilket ^nske var det 0y vind gik og taenkte paa ? 7. Hvad er en gaardmand? 8. Hvad er en husmand? 9. Hvad var det 0yvind hadde lyst til? 10. Hvorfor vilde ban ikke bli skolemester ? LESSON XLIV. VOCABULARY. en sjael, — e, soul. at betrag'te [kt], to view; to en fristelse, — r, temptation. consider. en f0lelse, — r, feeling. at staenge, II, to bar; to hem et maal, — , aim; goal. in. en kvern, — e(r), mill. at tvile, II, to doubt. en tvil, — , doubt. at male, II, to grind (also to en maate, — r, manner; way paint). (in which things are done). at ake — akte — aket (or Aid, c. g., diligence. akt), to coast. lyst, c. g., desire; (at ha lyst, at skille — skilte — skilt, to to like, as to like to do, part (transitive; skilles is etc.). used for intransitive). at angre, I, to regret. READING. "Vi beh^ver just ikke at laane av skolekassen," sa hun da gutten var^ gaat. Manden saa paa hende : "Fattigfolk som vi ?" "Jeg liker ikke, Thore, du bestandig gir dig ut fcr^ fattig, naar du ikke er det." De skottet begge ned efter gutten om^ ban ikke kunde h^re det. Derefter saa faren kvast paa konen : "Du snak- ker som du bar vetet til." Hun lo ; "det er likesom* ikke at takke Gud for at det er gaat os vel," sa hun og blev alvorlig. i89 "Han kan vel takkes uten med sjzflvknapper paa," mente faren. "Ja, men ved at la 0yvind gaa som igaar til dansen, takkes han heller ikke." *'0yvind er husmandsgut." "Derfor kan han klaedes skikkelig, naar vi har raad** til det." '*Snak om det saa han selv hjzlrer det !" "Han h0reT det ikke; ellers kunde jeg nok ha lyst til det,'' sa hun, og saa tappert paa manden, som var m^rk og la skeen bort for at ta sin pipe. "Slik ussel plads som vi har," sa han. "Jeg maa le ad dig, som altid taler om pladsen ; hvor- for naevner du aldrig kvernene?" "Aa, du og de kvernene; jeg tror du taaler ikke h^re dem gaa." "Jo, Gud ske^ lov og tak ; bare de vilde gaa baade nat og dag." "Nu har de staat siden fjzfr jul." "Folk maler da ikke om juledagene." "De maler naar der er vand ; men siden de fik kvern ved Nystr^mmen, gaar det skrjz^pelig." "Han sa ikke saa, skolemesteren, idag." "Jeg skal la en tausere kar styre med vore penger end skolemesteren." "Ja, han burde sidst tale med din egen kone." Thore svarte ikke herpaa, han hadde netop faat ild paa pipen, heldet sig nu op til en risbundt og flydde med blikket fjzJrst for konen, siden for s^nnen og heftet det ved et gammelt kraakerede som hang halvkvaelvt bortpaa en furugren. 0yvind sat for sig selv med fremtiden foran sig som en lang, blank is, hvorefter han for f^rste gang lot det staa strykende avsted fra den ene strand til den an^cn. At fattigdommen staengte til alle sider, f^te han; men derfor gik ogsaa al hans tanke ut paa at komme den forbi. • Fra Marit hadde den vistnok skilt ham for bestandig; hende betragtet han halvt som bortlovet til Jon Hatlen; men al hans tanke stod tiF at kapl^pe med ham og hende hele livet bortover. Ikke oftere at bli puffet som igaar, derfor holde sig borte til han var noget ; og saa med den almaegtige Guds hjaelp bli noget, det tsenkte han paa, og der faldt ikke en tvil i hans sjsel om at det vilde lykkes. Han hadde en dunkel fjzilelse av at gjennem Isesning vilde det gaa bedst; hvad maal den skulde bane, maatte han senere selv taenke paa. Det blev kjaelkef^re^ om kvelden, barnene 'kom paa bakken, men ikke 0yvind. Ved aaren sat han og laeste, og han hadde ikke et ^iebhk at spilde. Barnene ventet laenge, tilsidst blev en og anden utaalmodig — kom op, la ansigtet til ruten og ropte ind ; men han lot® som han ikke hjz^rte. Der kom flere, og kveld efter kveld; de gik utenfor i stor forundring; men han vendte ryggen til og Iseste, kjsempet trolig for at samle mening. Senere hjzJrte han at Marit heller ikke kom. Han Iseste med en Aid som selv faren maatte si gik for vidt.^*^ Han blev alvorlig; ansigtet, der hadde vseret saa rundt og bljz^dt, blev ma- grere, skarpere, ^iet haardere; sjelden sang han, aldrig lekte han; det var som tiden ikke slog til.^^ Naar fri- stelsen kom paa ham, var det som nogen hvisket : "siden, siden!" og bestandig: "siden." Barnene rendte, ropte og lo en stund som f0r ; men da de ikke kunde kalde ham ut til sig hverken med sin egen akende lystighet eller sine rop ind med ansigtet paa ru- ten, blev de efterhaanden^^ borte; de fandt andre leke- pladser, og snart stod bakken torn. Notes. — 1. at vaere used as tense auxiliary in place of at ha. 2. at gi sig ut for, to pretend ; — fattig, to pose as poor. 3. i. e., to see if he could 4. likfSQtn, as if. Th? exact shade of meaning is not expressed in the 191 literal translation. Det er refers to his way of acting and talking, to his attitude. 5. at ha raad til, to have the means, to aflford. 6. ske, subjunctive (§47), lit., (to) God happen praise and thanks, = thank God. 7. stod til, was bent on. 8. In such composite words, f0re is used to designate favorable con- dition; kjaelkef0re = snow in fine condition for coasting; skif 0re . . . . f or skiing. 9. at la (late) som, to act as if; to pretend. In English the negative expression would be used: did not let on that 10. at gaa for vidt, to go too far (in a figurative sense) ; to overdo. At gaa for langt is usually taken literally, but may also be used for going beyond bounds, limits, etc. 11. i. e., time seemed too short, at slaa til (of time), to reach. 12. efterhaanden, by and by. COMPOSITION. I. Is that your book, or have you borrowed it? 2. Whose book have you borrowed? 3. May I take your book [can I get to borrow]. 4. He pretended to be poorer than he really was. 5, He was not poor ; he had money in the bank. 6. We have nothing to be thankful [to thank] for. 7. I have a notion to say this so he can hear [he hears] it. 8. I can't stand to hear all this noise. 9. I couldn't bear to hear those mills grinding {use inf.) day and night. 10. 0yvind sat by himself thinking about his poverty and his future. 11. He saw that his poverty [the poverty] stood in the way of [for] his future. 12. I must try to overcome that first of all. 13. He wished to attain to [to become] something and he did not doubt [doubted not on] that he would succeed [it would be suc- ceeded him]. 14. He wanted to study, but he did not know what the goal would be. 15. He began to be [be- come] very diligent; he studied constantly. 16. His friends came to get him along coasting, but he pretended he did not hear them. CONVERSATION. 1. Hvorfor beh^vde ikke 0yvinds foraeldre at laane av skolekassen? 2. Hvorledes tjente de pengene? 3. Hvem var det som stelte med deres penger? 192 4- Hvad visste 0yvind om disse penger? 5. Hvorfor trodde 0yvind at fattigdommen skilte ham fra Marit? 6. Hvorfor vilde han "bli noget" ? 7. Paa hvilken maate taenkte 0yvind han skulde bedst naa frem (i. e., attain his aim, succeed) ? 8. Hvad har vi f^r laest om kjselkebakken? 9. Hvad menes der med at selv faren syntes det gik for vidt? LESSON XLV. VOCABULARY. et syn, — , view; sight. is, c. g., ice. at merke, I, to notice. at lokke, I, to coax. at lete — lette — lett, to search. at kraenke, I, to offend; to hurt (one's feelings). at sukke, I, to sigh, at speile, I or II, to mirror. at be (or bede) — bad [ba] — bedt, to ask; to request. at tilstaa, to confess; to own up. at gli (or glide) — gled — glidd (gledet), to glide, at bevaege, I, to move (be- vaeget, moved emotionally; agitated). at baere — bar — baaret, to carry. (This v-erb is used intransitively as a verb of motion; the exact meaning depends upon the subject and context. Maanen bar utover, the moon sailed forth above it all). skamfuld [11], r, ashamed. slik, r, (adj.), such; (adv.), in the same way or manner. n0dvendig, — , ^-e, necessary. aergjer'rig, — , — e, ambi- tious (aere, honor, gjerrig, greedy). flink, r, able (in text: become a good student). READING. Men skolemesteren merket snart det var ikke den gamle 0yvind, der laeste fordi det faldt sig saa, og lekte fordi det var n^dvendig. Han take ofte med ham, lokket 193 og lette; men det vilde ikke lykkes ham at finde guttens hjerte saa let som i gamle dage. Han talte ogsaa med forseldrene, og ii0\ge samraad kom han ned en sjz^ndags- kveld sidst paa vinteren og sa, da han hadde sittet en stund : "Kom nu, 0yvind, saa skal vi gaa ut, jeg vil gjerne tale med dig." 0yvind tok paa sig^ og fulgte. Det bar opover mot Heidegaardene, samtalen gik godt, men om intet vigtig; da de var kommet naer gaardene, b^ide skolemesteren av mot en som laa i midten, og da de kom laenger frem, h^rte de rop og lystighet derifra. "Hvad er her paafaerde^?" spurte 0yvind. "Her er dans," sa skolemesteren; "skal vi ikke gaa ind?" "Nei." "Vil du ikke gaa med paa dans, gut?" "Nei, ikke endnu." "Ikke endnu? Naar da?" Han svarte ikke. "Hvad mener du med: endnu?" Da gutten ikke svarte, sa skolemesteren: "Kom nu, ikke slik snak." "Nei, jeg gaar ikke !" Han var meget bestemt og dertil bevaeget. "At* din egen skolemester skal staa her og be dig gaa til dans !" Der blev lang taushet. "Er der nogen derinde som du er raed for*^ at se?" "Jeg kan jo ikke vite hvem som^ er der." "Men k u n d e der vaere nogen ?" 0yvind taug. Da gik skolemesteren like bort til ham, la haanden paa bans skulder: "Er du raed for at se Marit?" 194 0yvind saa ned, aandedraettet blev tiingt og kort. "Si det til mig, du 0yvind." 0yvind taug. '*Du er kanske skamfuld for at tilstaa det, siden du ikke er konfirmert; men si mig det allikevel, du pyvind, og du skal ikke angre det." jZ)yvind saa op, men kunde ikke faa ordet frem og gled til side med ^iet. "Du er heller ikke^ mere glad paa det sidste^; hol- der hun mere av andre end av dig?" 0yvind taug fremdeles, skolemesteren fjz^lte sig litt krsenket og vendte sig fra ham; de gik tilbake. Da de hadde gaat et langt stykke, stanste skole- mesteren saa vidt® at pyvind kom paa siden av ham. "Du Isenges vel efter at b!i konfirmert?" sa han. "Ja." "Hvad taenker du saa at ta dig for?" "Jeg vilde gjerne ind paa seminariet."^° "Og saa bli skolemester ?" "Nei." "Du synes ikke det er stort nok?" jZ)yvind taug. De gik atter et langt stykke. "Near du har vseret paa seminariet, hvad vil du saa?" "Jeg har ikke rigtig tsenkt paa det." "Dersom du hadde penger, vilde du nok gjerne^^ kjjz(pe dig en gaard?" "Ja, men beholde kvernene." "Da er det bedst at du tar paa^^ agronomskolen." "Laerer de saa meget der som paa seminariet?" "Aa, nei; men de lasrer hvad de siden skal bruke." "Faar de nummer^^ der ogsaa?" "Hvorfor sp^r du saa?" "Jeg vilde gjerne bli flink." "Det kan du vist bli uten nummer." 195 De gik atter tause, til de saa Pladsen; der skar lys ut av stuen, berget hang sort over nu i vinterkvelden, vandet laa nedenfor med blank, blinkende is, skogen stod omkring den stille bugt, men uten sne, maanen bar utover og speilte skogen i isen. "Her er vakkert paa Pladsen," sa skolemesteren. 0yvind kunde sommetider se paa den med de jzfine hvormed ban saa da moren fortalte eventyr, eller med^ det syn ban badde naar ban rendte i bakken ; nu gjorde ban dette: alt laa l^ftet og klart. "Ja, ber er vakkert," sa ban, men sukket. "Far din bar bat nok i den plads ; du kunde ogsaa ha nok i den." Det glade syn av stedet var med en gang borte. Skolemesteren stod som ban ventet svar; ban fik intet, rystet paa^^ bodet og gik med ind. Han sat der en stund bos dem, men var mere taus end talende, hvor- ved ogsaa de andre blev tause. Da ban sa farvel, fulgte baade manden og konen bam uterifor djzJren ; det var som de begge ventet paa at ban skulde si noget. De blev imidlertid staaende og se^^ op i kvelden. "Her er blit saa uvant stille," sa endelig moren, "siden barnene bar flyttet bort med sin lek." "I bar heller ikke laenger noget barn i huset," sa skolemesteren. Moren forstod bvad ban mente. "0yvind er ikke glad paa det sidste," sa bun. "Aa, nei ; den som er sergjerrig, er ikke glad," ban saa med den gamles ro op i Guds stille bimmel. Notes. — 1. det faldt sig saa, it so happened; it was convenient. 2. at ta paa sig, to put on (articles of dress). 3. paafaerde [ — fasre], = going on. 4. Elliptical statement beginning with a subordinate clause. Supply "The idea that (or of) " 5. In this idiom Norse requires the preposition, English does not: raed for at se, afraid to see. 6. Rel. pro. after inter, pro. is used in dependent interrogative sen- tences. 196 7. heller ikke := nor. . . .either: not either. 8. paa det sidste, of late. 9. saa vidt at kom, long enough for to come. 10. Et seminarium corresponds to our Normal School. 11. vilde du nok gjerne, I presume (dare say) you would like to gjerne (60, 3). 12. tar paa agronomskolen, go (off) to (attend) the agricultural school. 13. nummer, grades of rank. 14. at ryste paa hodct, the Norse idiom requires the preposition instead of the possessive pronoun. 15. In place of using two participles, the second verb takes the in- finitive form: not blcv staacnde og scende, but blev staaende og sc. COMPOSITION. I. 0yvind was not as happy as he used to be. 2. Be- fore he used to read because he had to, and play because it was necessary. 3. Now he had quit playing [with to play] and used all his time for reading (til Isesning; til at Isese i). 4. He asked if 0yvind would come out, he wanted to talk with him. 5. 0yvind asked what [there] was going on. 6. The schoolmaster answered that there was a dance, and asked him if he wouldn't come along in. 7. When 0yvind would not go in, the schoolmaster asked him if there was anyone in there whom he was afraid to meet (se; traeffe). 8. 0yvind answered that he did not know who was there. 9. 0yvind was not confirmed yet ; he was to be confirmed the following [to the] summer. ID. They stood a long time [long] looking at the beauti- ful view. CONVERSATION. 1. Hvorfor hadde JZ)yvind laest, og hvorfor hadde han lekt? 2. Hvad var grunden til at han Iseste saa meget nu? 3. Hvorfor vilde ikke 0yvind ind i dansestuen ? 4. Hvorfor f^lte skolemesteren sig krsenket? 5. Hvad var det 0yvind taenkte at ta sig for naar han blev konfirmeret? 6. Hvorfor vilde han ikke bli skolemester? 7. Hvorfor vilde (Z)yvind vite om man fik nummer ved agronomskolen ? 197 8. Naar var det hans mor hadde f ortalt ham eventyr ? 9. Hvad var det hun f ortalte ham om ? 10. Hvordan saa pladsen ut nu mens han taenkte paa den tid da moren fortalte eventyr? 11. Hvordan saa den ut da skolemesteren mente han "kunde ogsaa ha nok" i pladsen? 12. Hvorfor var ikke 0yvind glad laenger? LESSON XLVI. VOCABULARY. en bi'bel, — ler, Bible; bibel- historie, Bible-history. en profet', — er, prophet. et bud, — , commandment. en fot, f0t'ter, foot. en st0vle, — r, boot; shoe. ros, c. g., praise. angst, c. g., fear, dread; anx- iety. en pr0ve, — r, test; trial. en draape, — r, drop (regn- draape, rain-drop). adfaerd, c. g., behavior; con- duct. at hulke, I, to sob. at velsig'ne [ — singne], I, to bless, (velsignet mand, kind man). at slippe — slap — sluppet, transitive: to let go; intr.: to escape; (here used for passing the confirmation test). at gripe — grep — grepet, to catch (as with a grip. Compare Eng. gripe). at ut'saettc — utsatte — ut. sat, to postpone. at ut'ta (uttage) — uttok — uttat (uttaget), to select (to take out). sik'ker, — t, — re, certain; sc sikkert, see clearly. forun'derlig, — , — e, strange. kjaerlig, — , — e, kind; affec- tionate (kjaer, dear; kjaer- lighet, love). inderlig, — , — e, heartfelt; an intensive expressing hearti- ness; inderlig venskap, in- timate friendship; inderlig- het, cordiality. umu'lig, — , — e, impossible. omkring', about, around. nemlig, namely. iblandt', among. slet, an intensive adverb; slet ikke, not., .at all. 198 READING. Sjette kapitel. Et halvt aar efter, om hasten nemlig (konfirmatio- nen var blit utsat til da), sat hovedsognets konfirman- ter i prestens borgestue for at uttages; iblandt dem 0yvind Pladsen og Marit Heidegaardene. Marit var netop kommet ned fra presten, hvor hun hadde faat en vakker bok og megen ros; hun lo og snakket med sine veninder til alle sider og saa omkring sig mellem gut- terne. Marit var fuldvoksen jente, let og fri i al sin adfserd, og gutterne saavelsom jenterne visste at byg- dens bedste ungkar, Jon Hatlen, gik paa frieri^ til hende; hun kunde sagtens vaere glad,^ der hun sat. Nede ved d^ren stod nogen j enter og gutter som ikke var sluppet frem; de graat, mens Marit og hendes ven- inder lo; iblandt dem var en liten gut i sin fars st^vler og sin mors kirket^rklaede. "Gud, aa Gud!" hulket han, "jeg tjzfr ikke gaa hjem igjen." Og dette grep dem der endnu ikke hadde vseret oppe, med samf^lelsens magt ; der blev almindelig taus- het. Angsten stod dem i hals og 0ine, de kunde ikke se sikkert og heller ikke svelge, hvortil de f^lte en bestan- dig trang. En sat og regnet over* hvad han kunde, og skj^nt han blot nogen timer i forveien hadde fundet ut at han kunde alt, fandt han nu like saa sikkert ut at han kunde intet, ikke engang Isese indenad.^ En anden la sammen sit synderegister^ fra han var saa stor han kunde huske til nu han sat der, og han fandt det just ikke underlig av Vorherre om han lot ham gaa tilbake.^ En tredje sat og tok merke av alle utvortes ting^; dersom klokken, som netop skulde slaa, ikke fik slaget 199 frem f^r han kom til 20, saa slap han; dersom den han h^rte i gangen, var gaardsgutten Lars, saa slap han; dersom den store regndraape som arbeidet nedover ru- ten, kom saa langt som til listen, saa slap han. Den sidste og avgjjzJrende pr^ve skulde vsere om han fik den h^ire fot snodd omkring den venstre, og dette var ham aldeles umuHg. En fjerde visste med sig selv at blev han bare h^rt om Josef i bibelhistorien, og om daapen i forklaringen, eller om Saul, eller i hustavlen, eller om Jesus, eller i budene, eller — han sat endnu og pr^vde da han blev ropt ind. En femte hadde lagt en forunderlig elsk paa® bjerg- prsekenen; han hadde dr^mt om bjergprsekenen, han var viss paa at bli h^rt i bjergprsekenen, og han ram- set op bjergprsekenen for sig selv; han maatte gaa ut ved husvaeggen for at Isese over bjergprsekenen, — da han blev kaldt op for at eksamineres om de store og smaa profeter. En sjette tsenkte paa presten, som var en velsignet mand og kjendte saa godt bans far, tsenkte ogsaa paa skolemesteren, som hadde et saa kjserlig ansigt, og paa Gud, som var saa inderlig god og hadde hjulpet mange f^r, baade Jakob og Josef, og saa tsenkte han paa at mor og bans s^sken sat hjemme og bad for ham, saa det visst vilde hjselpe. Den syvende sat og slog av paa^^ alt det han hadde tsenkt at bli her i verden. Engang hadde han tsenkt at ville drive det tiP^ konge, engang til general eller prest, nu var den tid forbi ; men like til han kom hit, hadde han dog tsenkt at ville gaa tilsj^s og bli kaptein, kanske sj^r^z^ver, og handle sig frygtelige rigdommer tiF^; nu slog han f^rst av rigdommen, saa sj^rjz^veren, saa kapteinen, styrmanden, han stanste ved matrosen, i 200 det h^ieste baatsmanden, ja, det var miiHg han slet ikke gik tilsjj^s, men tok plads under sin fars gaard.^^ Notes. — 1. This refers to a fixed custom. Before confirmation, all candidates meet for private examination in the Forklaring (explanation to the Catechism) and in Bible-history. Those who pass (slipper frem) get confirmed: those who fail must attend classes for another year (gaa til bake). Each gets a number which shows his grade and deter- mines his position in the aisle at the ceremony. 2. at gaa paa frieri (til), to court. 3. kunde sagtens vaere glad, of course she ought to be happy; well, she ought to be happy, der hun sat is added for emphasis ; this addage is very common in colloq. language : Du er bra fin, der du gaar. 4. at regne over, (at regne, to count, to figure), reckoning over; figuring: out : testing himself. 5. mdenad, in or from the book; utenad, by heart; from memory. 6. synd, sin, register, index, at laegge sammen, to sum up. 7. gaa tilbake, note 1. 8. i. e., took note of (made omens of) external things. 9. at laegge elsk paa, to take a liking to. 10. at slaa av paa, to renounce. 11. at drive det til, to work (himself) up to become. 12. at handle sig rigdomme til, (handle til sig — ), to gain riches through trading. 13. at ta plads (part of a gaard), to become husmand. COMPOSITION. I. The confirmation had been postponed from [the] summer till [the] autumn. 2. It is now half a year since the schoolmaster came [for] to get 0yvind along to a dance [on dance]. 3. The boys and girls of the neighborhood had [were] met up at the pastor's home. 4. Some were confident [sure on] that they would pass, but others were afraid they would not [afraid for they not should]. 5. Those who had [were] passed were laugh- ing, while those who had not passed sat crying. 6. One sat thinking about [on] what he would do if he passed. 7. Another was figuring out what he knew and what he did not know. 8. Only a little while ago he found he knew it all by heart ; now he finds that he can't even read from the book. 9. One sat taking note of things about him; the last test was to twist one (at sno det ene) leg around the other. 10. Another was sure that he would be examined on (hjz^rt i) the Sermon on the Mount; he was called in and asked about the prophets. 201 CONVERSATION. 1. Hvad hadde Marit faat ros for? 2. Hvem er Jon Hatlen? 3. Hvor har vi laest om ham f^r ? 4. Hvorfor turde ikke gutten gaa hjem? 5. Her fortaelles om syv av gutterne; hvordan bar den f^rste sig ad? Den anden? den tredje? osv. LESSON XLVII. VOCABULARY. en nabo, — er, neighbor. et ansvar, — , responsibility. en dommer, — e, judge. en byrde, — r, burden. en tanke, — r, thought. et haap, — , hope. en begyn'delse, — r, begin- ning. et forsaet, — ter, resolution. en negl [neil], — e(r), finger nail. uorden, c. g., confusion; dis- order. naade, c. g., mercy. ret, c. g., right; justice. at tygge, I, to chew. at sladre, I, to gossip; to tattle. at lyve — l0i — l0iet, to lie. at vaenne sig til, I, to accus- tom oneself to; to get used to. at vaenne sig av med, to break one's habit of — . at naerme sig, I, to draw near. at undre sig, I, to wonder at; to marvel. blid [bli], r, gentle; mild. at smyge — sm0g — sm0get, to slink; to creep. glat, — , — te, smooth. maegtig, — , — e, mighty. ledig, — , — e, idle; super- fluous.- vemo'dig, — , —e, sad; mournful. bestan'dig, — , — e, constant (adv., always). selv [sel], adv.: even. READING. Den ottende var mere viss i sin sak, dog ikke sik- ker; ti selv den flinkeste var ikke sikker. Han taenkte paa de klaer ban skulde konfirmeres i, hvad de skulde 202 brukes til hvis ban ikke slap. Men slap ban, skulde ban til byen og faa klaedesklser og komme bjem igjen og danse i julen til misundelse for alle gutter og for- bauselse for alle j enter. Den niende regnet anderledes; ban oprettet en liten kontrabok med Vorberre, bvori ban paa den ene side satte som "debet": ban skal la mig slippe frem, og paa den andre siden som "kredit" : saa skal jeg aldrig mere lyve, aldrig mere sladre, bestandig gaa i kirke, la jen- terne vsere^, og vsenne mig av med at bande. Men den tiende taenkte at badde Ole Hansen slup- pet ifjor, var det mere end uretfserdighet om ikke ban slap iaar, som altid badde vaeret bedre paa skolen og desuten var av bedre folk^. Ved siden av bam sat den ellevte, som droges^ med de rsedsomste bevnplaner i tilfaelde av* at ban ikke slap, enten at brsende ned skolen, eller r^mme bygden og komme igjen som prestens og bele skolekommissio- nens tordnende dommer, men b^imodig la naade gaa for ret. Til en begyndelse^ vilde ban ta tjeneste* i nabobygden bos nabopresten og der til nseste aar staa nummer i og svare saa bele kirken maatte undre sig. Men den tolvte sat for sig selv under klokken med begge bsender i lommen og saa vemodig ut over for- samlingen. Ingen ber visste bvad byrde ban bar, bvilket ansvar ban stod i. Hjemme var der en som visste det; ti ban var forlovet. En stor, langbenet kongle gik ben ad gulvet og nsermet sig bans fot; ban pleide at trse paa det ekle insekt; men idag l^zlftet ban kJ3erlig foten for at den i fred kunde gaa dit den vilde. Hans stemme var blid som en kollekt^, bans ^ine sa vedboldent at alle mennesker var gode, bans baand gjorde en ydmyg bevsegelse ut av lommen og op i baa- ret for at Isegge det mere glat. Blot ban kunde smyge lempelig igjennem dette farlige naale^ie, vilde ban nok 203 vokse ut igjen paa den andre siden, tygge tobak og g}0re forlovelsen offentlig. Men nede paa en lav skammel med benene i krok® op under sig sat den urolige trettende; bans smaa, gnistrende ^ine \0p hele stuen rundt tre ganger i se- kundet, og under det sterke, stride bode veltet alle de tolvs tanker i en broget uorden, fra det maegtigste baap til den mest s^nderknusende tvil, fra de ydmygste for- saetter til de mest bygde-j^delseggende bevnplaner, og imidlertid hadde ban spist op alt det ledige kjjz(t paa sin bjzJire tommelfinger, boldt nu paa med neglene og sendte store stykker bortover gulvet. Notes, — 1. at la en vaere, to let (leave) one alone. 2. av bedre folk, i. e., as to social rank. 3. droges, imp. tense of at drages, to wrestle. 4. i tilfaelde av, in the event that ; in case of. 5. til en begyndelse, to begin with. 6. at ta tjcneste, to take service; to hire out. 7. This refers to the reading of a portion of Scripture in the church ritual. 8. = with his legs drawn up under him. COMPOSITION. I, Wbat sball I use my confirmation suit [clotbes] for if I don't pass? 2. Tbe nintb decided tbat if he passed be would neitber lie nor swear, but always go to cburcb. 3. Wben be passed, I ougbt to pass too ; I used to know my lessons better tban be did. 4. If I don't pass, I sball skip tbe country [neigbborbood] and never come back for a long time (paa Isenge). 5. To begin with I sball hire out in a neighboring district and be confirmed there. 6. No one knows wbat a burden I bear, nor what responsibility I am in. 7. If I only can slink through this needle's eye, I shall bulge out on tbe other side all right. 8. The thirteenth was sitting on a low stool by the door; in his head tumbled the thoughts of the other twelve in motley confusion. 204 CONVERSATION. 1. Hvad var det den ottende taenkte paa? 2. Hvad lovte den nieride at gj^re dersom han slap frem? 3. Av hvilke grunde ventet den tiende at slippe frem? 4. Hvad vilde den ellevte gjjzJre dersom han ikke slap? 5. Hvorfor vilde den tolvte saa gjerne tro at alle mennesker er gode? 6. Hvad vilde han (den I2te) gjj^^re dersom han slap? 7. Hvordan saa den trettende ut? 8. Hvad taenkte han paa? LESSON XLVIII. VOCABULARY. ct bilk, — , glance. en an ' strengelse, — r, exer- tion. en forsa'gelse, — r, self-de- nial; renunciation. kund'skap [nn], c. g., knowl- edge. lykke, c. g., luck; good for- tune. I0n [10nn], c. g., reward. op'muntring, c. g., encour- agement. lat'ter, c. g., laughter. at skufTe, I, to disappoint. at ryste, I, to shake. at storme, I, to storm. at trykke, I, to press. endelig, — , — e, final. at forla'te — forlot' — for- latt', to leave; to forsake. forel^big, — , — e, temporary; adv.: for the present. faerdig, — , — e, ready; through. omhyg'gelig, — , — e, careful; painstaking. streng, r, strict. overlegen, — t, — ne, superior, heller . . . end, rather . . . than. READING. 0yvind sat borte ved vinduet, hadde vaeret oppe og hadde svaret paa alt hvorom han blev spurt; men ikke 205 hadde presten sagt noget, ei heller skolemesteren ; han hadde i over et halvt aar taenkt paa hvad begge vilde si naar de fik vite hvad han hadde arbeidet, og han f^lte sig nu meget skuffet, tilHke kraenket. Der sat Marit, som for ulike mindre anstrengelse og kundskap hadde faat baade opmuntring og l^n; det var netop for at staa stor i hendes ^ine han hadde arbeidet, og nu naadde hun leende hvad han hadde arbeidet til med saa megen forsagelse. Hendes latter og spas braendte ham paa sjaelen; den frihet hvormed hun bevseget sig, gjorde ham ondt. Han hadde undgaat omhyggelig at tale med hende siden hin kveld; der skal gaa aar hen, taenkte han; men synet av hende, saa glad og over- legen hun sat der, det trykket ham til jorden, og alle hans stolte forssetter hang som vaatt l^v. Han forsj^kte dog litt efter litt at ryste av. Det kom an paa^ om han idag blev nummer en, og herpaa ventet han. Skolemesteren pleide at bli litt efter hos presten for at ordne^ ungdommen, og siden gaa ned og fortaelle dem utfaldet; det var jo ilkke den endelige avgjjzfrelse, men det var hvad presten og han forel^ig var kommet overens* om. Samtalen i stuen blev liv- ligere efterhvert som flere blev prjz(vet og slap; men nu begyndte de aergjerrige at sondre sig sterkt ut fra de glade; de sidste gik saa snart de hadde faat f^ge, for at meddele foraeldrene sin lykke, eller de ventet for andres skyld, som ikke var faerdige; de fjzJrste derimot blev mere og mere stille, j^inene saa spaendt mot d^ren. Endelig var ungdommen faerdig, de sidste var kom- met ned, og skolemesteren take altsaa® nu med presten. 0yvind saa til Marit; hun var like glad, men blev dog sittende, — om for sin egen skyld eller andres, visste han ikke. Hvor vakker Marit var blit; blendende fin i huden var hun som ingen^ han f^r hadde set, naesen var litt opkastet, munden smaaleende''. 0inene var 206 halvlukkede naar hun ikke netop saa paa en, men der- for kom blikket altid med uventet magt naar det kom, — og som hun selv vilde Isegge til at hun ikke mente noget med det, smilte hun halvt i det samme. Haaret var heller m^rkt end lyst, men det var smaakruset, og laa langt frem til begge sider saa at det sammen med de halvlukkede ^ine gav noget dulgt som man aldrig kunde bli fserdig med. Man var ikke ganske sikker paa hvem det var hun saa efter naar hun sat for sig selv og imellem flere; heller ikke hvad hun egenthg tsenkte naar hun saa vendte sig til en og talte; ti hun tok likesom straks tilbake hvad hun gav. Indunder alt dette er vel egentlig^ Jon Hatlen gjemt, tsenkte 0y- vind, men saa dog bestandig paa hende. Da kom skolemesteren. Enhver forlot sin plads og stormet omkring ham. "Hvad nummer har jeg?" "End jeg?" "End jeg, jeg?" "Hys, opl^pne unger, intet spektakel her! — ro- lige^, saa skal I faa h^re det, barn !" Han saa sig lang- somt om. "Du er nummer 2," sa han til en gut med blaa jzJine, der saa bjzfnlig paa ham, og gutten danste ut av kredsen. "Du er nummer 3," — han slog paa en r^dhaaret, rask liten en som stod og slet ham i tr^ien; "du er nummer 5, du nummer 8," osv. Han fik se Ma- rit: "Du er nummer i av jenterne"; hun blev blussende T0d over ansigt og hals, men fors^vte at smile. "Du nummer 12, har vseret doven, din knegt, og en stor skjziierfant ; du nummer 11, ikke bedre at vente, gutten min; du nummer 13, maa Isese dygtig, mj^te frem til overh^ring, ellers gaar det dig gait!" 0yvind kunde ikke holde det ut Isenger; nummer I var vistnok ikke nsevnt ; men han stod den hele tid saa- ledes at skolemesteren kunde se ham. 207 "Skolemester !" — han hj^rte ikke; "skolemester !" — tre ganger maatte han gjenta det f^r det blev hjzJrt. Endelig saa skolemesteren paa ham. ''Nummer 9 eller 10, husker ikke sikkert hvilket," sa han og vendte sig til en anden. "Hvem er nummer I da?" spurte Hans, som var (Z)yvinds bedste ven. "Det er ikke dig, du krushode!" sa skolemesteren og slog ham paa haanden med en papirrulle. "Hvem er det da?" spurte flere, "hvem er det, ja hvem er det?" "Det faar den vite som har nummeret," svarte skolemesteren strengt; han vilde ikke ha flere sp^rs- maal. — "Gaa nu vakkert hjem, barn, tak eders Gud, og glsed eders forseldre! Tak ogsaa eders^^ gamle sko- lemester; I hadde sittet der net og gnaget ben^^, hadde ikke han vseret!" De takket ham og lo, de drog jublende avsted; ti i dette jzJieblik da de skulde hjem til foraeldrene, var de alle glade. Blot en var igjen, som ikke straks kunde finde sine b^ saa bekymret paa 0yvind, nsesten til taarer^, og hun vilde ikke gj^re det tyngre for ham ved at si et eneste ord. Da de alle stiltiende^ var gaat ind, satte faren sig ved vinduet og saa ut efter Ole med meget alvor over sit aasyn^. 0yvinds ^ie hang ved bans mindste mine- spil*; ti i bans fjz^rste ord maatte jo nsesten de to unges fremtid Hgge. Satte Thore sit nei sammen med Oles, stod det neppe til at komme forbi^. Tanken l^p skraemt fra hindring til hindring; ban saa et ^ieblik bare fattig- dom, motvilje, misforstaaelse og kraenket aeresf^else, og enhver st^tte ban vilde ta til, gled under tanken. Det forjzJkte bans uro at moren stod med baanden paa kjykkendj^rsklinken, uviss om bun hadde mot til at vsere inde og vente opgjjzJr, og at bun tilsidst ganske tapte motet og listet sig ut. pyvind saa ufravendt paa 244 faren, som aldrig vilde dra blikket ind ; s^nnen turde heller ikke tale, ti den anden maatte jo faa taenke fuldt ut. Men netop i samme stund hadde sjaelen l^pet sin angstens bane^ belt ut og tok holdning igjen; "ingen uten Gud kan dog til syvende og sidst^ skille os," taenkte ban ved sig selv og saa paa farens rynkede bryn; — nu kom der snart noget. Tbore drog et langt suk, reiste sig, saa indover og traf sjz^nnens blik. Han stanste og saa Isenge paa bam. "Min vilje var® det at du opgav bende; ti man skal n^dig tigge eller true sig frem. Vil du ikke avstaa derfra, saa t^r^ du ved leilighet si mig til, og kanske jeg saa kan bjselpe dig." — Han gik til sit arbeide, og Sjzfnnen fulgte. Men om kvelden badde jZ)yvind sin plan fserdig; ban vilde s^ke om at bli amtsagronom og be bestyreren og skolemesteren bjselpe sig. "Holder bun saa ut, skal jeg med Guds bjselp vinde bende gjennem mit arbeide." Han ventet forgj saves paa Marit den kveld; men ban sang, mens ban gik der, den sang ban boldt mest av. Lj^ft dit hode, du raske gut! Om et haap eller to blev brutt, blinker et nyt i dit 0ie, straks det faar glans av det h^ie!" Lj^ft dit hode og se dig om! Noget er der som roper: kom! — noget med tusende tunger, som om freidighet sjunger." h0h dit hode; ti i dig selv blaaner" ogsaa et utstrakt hvaelv" hvor der med harper klinger, jubler, toner og svinger! Lj2$ft dit hode og sjung det ud:" Aldrig kuer du vaarens skud; hvor der er gjaerende kraefter, skyter det aaret efter. LjzJft dit hode, og ta din daap av det hjz(ie, straalende haap som over verden hvselver og i hver livsgnist skjaelver! Notes. — 1. i. e., worried nearly to tears. 2. stiltiende, pres. part, of at tie stille. 3. aasyn, ansigt. 4. mine, facial expression, + spil, play. 5. i. e., the refusal of both Ole and his father would form an obstacle which could hardly be overcome. 6. angstens bane, (the) course of anxiety. 7. til syvende og sidst, ultimately; when it comes to the utmost, to a final issue. 8. imperfect used for present, to make it less direct. 9. t0r....si mig til, may let me know, ved leilighet, at (your) con- venience ; here^ when time comes. 10. av det h0ie, = from on high. 11. sjunger = synger. 12. at blaane, verb formed from adj. blaa; = to become blue. 13. utstrakt hvaelv, expanded dome. 14. ud (= ut) an older spelling to rhyme with skud (budding leaves, stems, etc.). COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 40 to 42. CONVERSATION. 1. Hvad betyr ordet tilbakestaaende ? 2. Hvorfor var der faldt alvor over dem? 3. Hvorfor var det saa vigtig for 0yvind hvad hans far vilde si? 4. Hvad var Thores mening? 5. Paa hvilken maate kan faren hjjelpe ham? LESSON LVII. VOCABULARY. en void [vol!], — e, sward; et foredrag, — , lecture; at lawn. holde — , to deliver — . en slette, — r, plain; meadow. en forbe'dring, — er, improve- et tak, — , hold, ment. en hensigt, — er, purpose. et vae'sen, — er, being. 246 at vise, II, to show ( — sig, at rinde [nn] — randt — run- to appear). det, to flow. at forlan'ge, II, to demand. tilfaeldig [11], — , — e, acci- at beha'ge, I, to please. dental. at forbe'dre, I, to improve. hemmelig, — , — e, secret. at hive, — de, — et, to throw; utaalmo'dig — , — e, impa- to fling. tient. at beskytte [besjyt'te], to trast, — , — te, tired, protect. bange, afraid. READING. Ellevte kapitel. Midt i middagshvilen var det; folkene sov paa de store Heidegaarde, hjziiet laa kastet efter dem paa vol- den, og riverne stod staket i jorden. Nedenfor laave- kloppen stod hjzJislsederne, sselet^iet laa avspraettet ved siden, og hestene gik i tjor et stykke derifra. Foruten disse og nogen h^ns som var kommet borti akeren, saaes ikke et levende vaesen paa den hele slette. I fjeldet over gaardene var der et skar, og der gik Veien ind til Heidegaardssaetrene^, store, graesrike fjeld- sletter. Oppe i skaret stod idag en mand og saa ned- over sletten, ret^ som om ban ventet nogen. Bak ham laa et litet fjeldvand, hvorifra den bsek Ijz^p ned som gjorde skar^ i fjeldet; omkring dette vand gik paa begge sider kreaturveier indover mot saetrene, som han kunde se langt borte*. Men 0yvind var det som sat deroppe i middags- solen og ventet. Han sat i skjorteaermerne taet ved den bsek som randt ut av vandet. Ingen viste sig endnu paa Heidegaardssletten, og han begyndte saa smaat^ at bli bange, da pludselig en stor hund kom tungt dra- gende® utav en d^r i Nordistuen, og efter den en jente i skjorteaermerne; hun sprang bortover voldene op mot berget; han hadde stor lyst til at hauke ned, men turde ikke. Han saa opmerksomt paa gaarden om 247 nogen tllfaeldig skulde komme ut og bemerke hende; men beskyttet var hun, og han reiste sig flere ganger av utaalmodighet. Saa kom hun endelig arbeidende sig frem langs med baekken, hunden litt foran og lugtende i luften, hun med tak i smaabuskene og traettere og trsettere gang. 0yvind sprang nedover, hunden knurret, og der blev hysset paa den; men straks Marit saa ham kom- me, satte hun sig paa en stor sten, r^d som blod, traet og forkommen av varme. Han hivde sig op paa stenen ved siden av: "Tak for det du kom!" "For varme og vei'^ ! Har du ventet laenge ?" "Nei. Siden de passer os op om kvelden, maa vi bruke middagen. Men herefter taenker jeg vi ikke skal ta det saa hemmelig og m^isomt; det er netop derom jeg vil tale med dig." — "Ikke hemmeHg?" "Jeg vet nok at alting behager dig mest som gaar hemmeHg tiP, men at vise mot behager dig ogsaa. Idag kommer jeg til at tale laenge med dig, og nu maa du h^re." "Er det sandt du s^ker om at bli amtsagronom ?" "Ja, og jeg blir det nok. Dermed har jeg en dob- belt hensigt, i^rst den at vinde stilling, og dernaest og isser den at utrette noget som din morfar kan se og skjjzfnne. Det traeffer sig saa heldig at de fleste op- sittere paa Heidegaardene er unge folk som vil^ for- bedringer og forlanger hjaelp; penger har de ogsaa. Saa begynder jeg der; jeg skal rette paa alt, fra deres fjjz^s til deres vandledninger, jeg skal holde foredrag og arbeide, jeg skal saa at si beleire gamlingen med gode gjerninger." "Dette er kjaekt talt; mere, 0yvind!" Notes. — 1. en saeter is an open plain up among the mountains where the peasants keep their cattle in summer. The name may also apply 248 to the cabin (chalet) where the dairy-girl (sseterjenten, the chalet- girl) stays. 2. ret som om, just as if. 3. gjorde skar (note the omission of art.), i. e., not only had been, but was still making a glen or pass. 4. In the original follows a splendid description which here has been omitted because of language difficulties. (About 20 lines. See Bj. Fortaellinger, Jubilaeumsutgave, p. 283.) 5. saa smaat, little by little. 6. tungt dragende, (dragging heavily), descriptive of the dog's move- ments. 7. For, = what, in exclamation ; vei may refer to the path, to the distance, or to both. 8. gaar hemmelig til, takes place secretly. 9. = desire improvement. COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 43 to 45. CONVERSATION. 1. Hvad var det som haendte i sidste kapitel? 2. Hvad kunde man se nede paa Heidegaardene fra der hvor 0yvind stod? 3. Hvorfor begyndte 0yvind at bli bange? 4. Hvad var det han vilde tale med Marit om? 5. Hvad hensigt hadde 0yvind med at ville bli amtsagronom ? LESSON LVIII. VOCABULARY. en hemmelighet, — er, secret. lydighet, c, g., obedience. en gjerning, — er, act; deed. undseelse [unnse'else], c. g., et 0nske, — r, wish. shyness. en fare, — r, danger. skam, c. g., shame. en vogn [vaangn] — e(r), stand [nn], c. g., rank; posi- wagon; carriage. tion. en mil, — , mile. takt, c. g., time; rhythm. en vise, — r, song (used espe- at 0nske, I, to wish. cially in speaking of folk- at frygte, I, to fear. songs). at plage, I, to torment. Wjaerlighet, c. g., love. at angaa (an + gaa), to con- lapenhet, c. g., openness. cern. 249 at traede — traadte — traadt, of'fentlig, — , — c, public. to step. aapen, — t, — ne, open. at baktale, II, to back-bite; pHgtig, [plikti], — , — c, to slander. obliged; in duty bound. READING. "Ja, det andet skal handle om os to. Du maa ikke reise." "Naar han befaler det?" "Og ikke ha noget hemmelig, hvad os to angaar.'* "Naar han plager mig?" "Men vi opnaar mere og beskytter os bedre ved at la alt bli offentlig. Vi skal netop vsere saa meget un- der folks ^ine at de altid maa tale om hvor^ vi holder av hinanden; des- snarere jzinsker de at det maa gaa OS vel. Du m.aa ikke reise. Der er fare for dem som skilles, og der kan bryte snak ind imellem dem. Vi tror ikke noget det f^rste aar; men vi kan begynde saa smaat at tro det andet. Vi to skal m^tes en gang om uken og le bort alt det onde som de vil saette imel- lem os; vi skal kunne^ mjz^tes paa en dans og trae takten saa det synger, mens de sitter rundt om som bak- taler os. Vi skal m^tes ved kirken og hilse til hinan- den saa alle de ser paa det som kunde ^nske os hun- drede mil fra hinanden. Digter nogen en vise om os, saa sitter vi sammen og prjz^ver paa at lage en som kan svare; det maa altid gaa naar vi hjselpes ad*. Ingen kan naa os naar vi holder sammen, og ogsaa v i s e r folk at vi holder sammen. Al den ulykkelige kjserlighet tilh^rer enten raedde folk, eller svake folk, eller syke folk, eller beregnende folk som gaar og venter paa en viss leilighet, eller listige folk som tilsidst svier for sin egen list, eller sanselige folk som ikke holder saa vidt av hinanden at stand og forskjel kan glemmes, — de gaar og stikker sig vsek^, sender brev, skjaelver ved et 250 ord, og frygten, denne bestandige uro og stikken i blo- det, tar de saa tilsidst for kjaerlighet, f^ler sig ulykke- lige og Ijz^ses op som sukker. Pyt, sa'n*^, holdt de rig- tig av hinanden, saa frygtet de ikke, saa lo de, saa gik de aapent like paa kirkeporten i hvert smil og hvert ord. Jeg bar laest om det i bjz^erne, og jeg bar set det selv ogsaa: det er skralt med den kjserbgbet som gaar bakveier. Den maa begynde i hemmebgbet, fordi den begynder i undseelse; men den maa leve i aapenhet, fordi den lever i glsede. Det er som i l^vskiftningen'', at det ikke kan gjemme sig, det som skal vokse, og i alt fald saa scr du at alt det som er tjzfrt paa trseet, falder av i den samme stund l^vspraettet begynder®. Ho-i, jente, de skal bli glade av at se os glade; to forlovede som holder ut, g']0v folk en velgjerning, for de gir dem et digt som deres barn Iserer utenad til de vantro for- aeldres skam. Jeg bar laest om saa mange saadanne, der lever ogsaa nogen i folks mund^ her i bygden, og netop b^rnene av dem som engang forvoldte alt det onde, er det som nu fortseller og rjz^res. Ja, Marit, nu skal vi to gi hinanden haanden, saadan, ja, og saa skal vi love hinanden at holde ihop, saadan, ja, og saa skal det gaa, hurra ! — " Han vilde ha fat i hodet ; men bun vendte det vsek og lot sig glide ned av stenen. Han blev sittende, hun "kom igjen, og med armene paa bans knae blev hun staaende og talte med ham, idet hun saa op. ''H0r nu, pyvind, naar ban nu vil jeg vskal reise, hvad saa?" "Saa skal du si nei, rent ut." "Kjsere, gaar det an^^?" "Han kan da ikke bsere dig ut i vognen!" "Om ban ikke netop gj^r det, saa kan ban paa mange andre maater tvinge mig." "Det tror jeg ikke; lydighet er du jo pligtig^^ saa- laenge den ikke er synd; men du er ogsaa pligtig at la 251 ham vlte fuldt ut hvor tungt det denne gang er dig at vaere lydig. Jeg mener han betsenker sig naar han ser det; nu tror han som de fleste, at det bare er barne- fjas. Vis ham det er noget mere." "Du kan tro han er ikke grei^^. Han vogter mig som en tjoret gjet." "Men du sHter tjoret flere ganger om dag." "Det er ikke sandt." "Jo, hver gang du hemmeHg tsenker paa mig, saa sHter du det." "Ja saadan. Men er du ogsaa viss paa at jeg taen- ker saa ofte paa dig?" "Ellers sat du ikke her." "Kjaere, du sendte jo bud at jeg skulde komme!" "Men du gik fordi tankerne drev." "Heller fordi veiret var saa vakkert." "Du sa nylig det var for varmt." "Til at gaa imot bakkerne, ja, men ned igjen!" "Hvorfor gik du saa op?" "For at kunne springe ned." "Hvorfor er du ikke alt sprunget?" "Fordi jeg maatte hvile." "Og tale med mig om kjaerlighet?" "Jeg kunde gjerne gj^re dig den glsede at h^re paa." "Mens fugler sang — " " — Og de andre sov — " "__ Og de klokker klang — " " — I den grjz^nne skov^^." Notes. — 1. hvor , = how (much) we think of each other. Notice that hvor is used without adverb in this case. Compare: Hvor glad han er! Hvor han maa vsere glad I 2. des snarere, the sooner. 3. See § 77. 4. at hjselpes ad = at hjaelpe hinanden. 5. at stikke sig vaek, to hide. 6. Pyt, interjection expressing indifference or unimportance; sa'n sa sa han. 7. I0v, foliage, -f- skiftning, verbal noun of at skifte, to change. 8. A few lines omitted. 252 9. i. e., — in tradition ; in current stories. 10. gaar det an, would that do? at gaa an, is a difficult idiom. Compare : Dette gaar ikke an. This won't do. Det gik an saalaenge vi var sammen, It was alright as long as we were together. 11. du er pligtig til lydighet = til at vaere lydig, 12. grei, clear ; not tangled. Han er ikke grei, It is not easy to have anything to do with him. 13. skov [skaav] = skog. COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 46 and 47. CONVERSATION. 1. Hvilke planer talte 0yvind om i sidste lekse? 2. Hvilke planer fortseller han om i denne lekse? 3. Hvor har vi f^r h^rt om at Marit skulde reise bort ? 4. Hvor er det 0yvind og Marit er mens de taler sammen ? 5. Hvorfor var de kommet sammen der? 6. Hvor skulde de trseffes fra nu av? LESSON LIX. VOCABULARY. en kjaempe, — r, giant. en snor, — e(r), line; rope, en f0lge [11], — r, effect; con- at ringe, II, to ring. sequence. at fore'ne, I or II, to join. et utfald [11], — , outcome; re- at ane, — te, — et, to suspect. suit. at plukke, I, to pick. et spark, — , kick. at rusle, I, to saunter. et hyl, — , howl. s0vnig, — , — e, sleepy. et baer, — , berry. vred, — , — e, angry. en klokke, — r, bell; klokke- tilsidst [sst], at last; to the snor, bell-rope. last. READING. Her saa de begge Marits bedstefar komme ruslende ut paa gaarden og saa gaa hen til klokkesnoren for at ringe folkene op. Folkene^ drog sig frem av laaver, 253 skjul og stuer, gik s^vnige til hestene og riverne, spredte sig paa marken, og om en stund var alt liv og arbeide paa nyt. Kun^ bedstefaren gik ut av det ene bus og ind i det andet, tilsidst op paa den hjzJieste laave- klop og saa utover. En liten gut kom springende hen til ham, ventelig hadde ban ropt paa ham. Gutten ganske rigtig nedover^ i den retning Pladsen laa, bed- stefaren imidlertid rundt om gaarden, idet ban ofte saa opover, og ante vel mindst at det sorte oppe paa "Skor- stenen" var Marit og jZ)yvind. Men anden gang var Marits store bund til uleiligbet*. Den saa en fremmed best kj^re ind paa Heidegaardene, og idet den trodde at den stod midt i sin gaardsforretning, gav den sig til at g']0 av alle livsens^ krsefter. De bysset paa bun- den ; men den var blit vred og vilde ikke bolde op ; bed- stefaren stod nede og stirret ende i veiret. Men det blev endnu vserre ; ti alle gjseternes bunder bjzfrte med forbauselse den fremmede stemme og \0p til. Da de saa at det var en stor, graabenlignende® kjaempe, for- ente alle de stridbaarte finnebunder sig om denne ene. Marit blev saa forskrsekket at hun \0p uten f arvel, 0y vind midt op i slagsmaalet, spsendte og slog ; men de bare flyttet kampplads og saa^ atter isammen under grusomme byl og spark, ban efter paa nyt, og saaledes like til de valset sig bort til bsekkebrinkeri ; dal^p ban til, bvorav f^lgen var at de vseltet allesammen ned i vandet just et sted bvor det var rigtig dypt, drog sig da skamfulde fra hverandre, og saaledes endte dette skogslag. 0yvind gik skogen^ bortover til ban naadde bygdeveien; men Marit m^tte bedstefaren oppe ved ski- garden; det badde bunden forvoldt bende. "Hvor kommer du fra?" "Fra skogen!" "Hvad gjorde du der?" 'Tlukket baer." 254 "Det er ikke sandt." "Nei, det er det heller ikke." "Hvad gjorde du da?" "Jeg talte med en." "Var det med Pladsegutten ?" "Ja." "H^r nu, Marit, imorgen reiser du." "Nei." "K^r nu, Marit, jeg vil bare si dig en eneste ting, bare en : du s k a 1 reise." "Du kan ikke Ijz^fte mig i vognen." "Ikke? Kan jeg ikke?" "Nei, for du vil ikke." "Vil jeg ikke? Hjz(r nu, Marit, bare for moro, ser du, bare for moro vil jeg fortaelle dig at jeg skal slaa rygstykkerne® i<^tykker paa den fillegutten^** din." "Nei, det t^r du ikke!" "T^r jeg ikke? Sier du jeg ikke t)z(r? Hvem skulde gj^re mig noget, hvem?" "Skolemesteren." "Skole-skole-skolemesteren? Bryr han sig om ham, mener du?" "Ja, det er ham som har holdt ham paa agronom- skolen." "Skolemesteren?" "Skolemesteren !" Notes. — 1. folkene = the servants. When used as a collective; the def. is folket. 2. i. e., All went to work again except the grandfather, who kept on going out of one house and into another, etc. 3. Gutten. . . .nedover, verb omitted, commonly so in spirited style. Other examples in this passage: bedstefaren rundt Pyvind midt op i (de) atter isammen. . . .han efter 4. at vaere til uleilighet, to be to inconvenience ; to cause trouble. 5. livsens (sign of gen. added both to noun and article; so regularly in Old Norse) = livets; alle livsens kraefter, for dear life; of all (his) might. 6. graaben, wolf, lignende, from at ligne, to resemble or be alike. 7. Saa atter, then again. See note 3. 8. skogcn, used adverbially, = he walked along (or through) the woods. 9. ryg, back, + stykker, pieces, = backbone. \0. fiUe, rag, often prefixed to show worthlessncss. 255 COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 48 and 49. CONVERSATION. 1. Fortsel hvad der staar i de f^rste linjer i dette kapitel. 2. Fortacl hvad der staar i de f^rste Hnjer i denne lekse. 3. Hvorfor l^p gutten nedover mot Pladsen? 4. Naar hadde hunden f^r vseret til uleilighet? 5. Fortsel om slagsmaalet. 6. Hvad blev der sagt da Marit m^jtte bedste- f aren ? LESSON LX. VOCABULARY. en sorg, — er, sorrow; grief. at s0rge for, to tend to; to en a'ker, a^kre(r), field; culti- take care of. vated ground. at banke, I, to thrash. en nar, narre, fool. at forstyr're, I, to disturb. bedr0'velse, c. g., sadness. at spaa, III, to foretell; to f0de, c. g., food; daily bread. prophesy, folkesnak, n. g., talk (of the fornuf'tig, — , ^-e, sensible. people). forfaer'det, — , — ede, terri- at fors0r'ge, I, to provide for. fied. READING. "H^r nu, Marit, jeg vil ikke vite av^ dette rend*, du skal ut av bygden. Du gj^r mig^ bare sorg og be- drjz^velse. Jeg er en gammel mand, jeg vil se dig godt forsj^rget, jeg vil ikke leve i folkesnak som en nar for den saks skyld* ; jeg vil bare dit eget bedste; du skal skjjz^nne paa^ det, Marit. Snart er det forbi med mig, saa staar du der^; hvordan vilde det ha gaat mor din 256 hadde ikke jeg vseret? H^r nu, Marit, vser vitug% lyd paa'' hvad jeg- sier; jeg vil^ bare dit eget bedste." "Nei, det vil du ikke." "Saa? Hvad vil jeg da?" "Ha din vilje frem, det vil du; men du sp(z(r ikke om min." "Du skulde kanske ha vilje, du, din maaseunge ?^^ Du skulde kanske forstaa dit eget bedste, du, din nar? Jeg skal gi dig litt ris^^, skal jeg, saa stor og lang du er. H^r nu, Marit, la mig godsnakke med dig. Du er i grunden ikke saa gal, men du er forstyrret^^. Du skal hjz^re paa mig, jeg er en gammel og fornuftig mand. Vi skal godsnakke litt, det staar ikke saa rart tiP^ med mig som folk tror; en fattig, l^s fugl kan snart flyve vsek med det lille jeg bar; far din tok haardt paa det, ban. La os s^rge for os selv i denne verden, den er ikke bedre vserd. Skolemesteren bar godt for at snakke, for ban bar penger selv; det bar presten med^^, de kan praeke, de. Men vi som skal trselle for f^den, med os er det en anden sak. Jeg er gammel, jeg vet meget, jeg bar set mange ting; kjaerligbet, ser du, det kan vsere vel nok saadan til at snakke om, ja, men det duger ikke ; det er godt nok for prestefolket og de dele^^; b^nderne maa ta det paa en anden maate. F^rst maten, ser du, saa gudsord, og saa litt skrivning og regning, og saa litt kjaerligbet, bvis det saa kan lage sig; men det nytter bitterdjzfd^^ ikke at begynde med kjserligbeten og ende med maten. Hvad svarer du nu, Marit?" "Jeg vet ikke." "Vet du ikke bvad du skal svare?" "Jo, det vet jeg." "Nu da?" "Skal jeg si det?" "Ja visst skal du si det!" 257 "Jeg holder meget paa den kjaerligheten." Han stod et ^ieblik forfaerdet, husket saa hundrede lignende samtaler og med lignende utfald, rystet paa hodet, vendte ryggen til og gik. Han eglet sig ind^^ paa husmsendene, overfuste jenterne, banket den store hund, og skrsemte naesten livet av en liten hjz^ne som var kommet i akeren; men til hende sa ban intet. Den kveld var Marit saa glad da bun gik op for at laegge sig, at bun aapnet vinduet, laa i karmen, saa ut og sang. Hun hadde faat en liten fin kjaerligbetsvise, den sang bun: Holder du av mig, holder jeg av dig alle mine levedage; sommeren var kort, graesset blegner bort, kommer med vor lek tilbage." Hvad du sa ifjor, busker jeg iaar, sitter som en fugl i karmen, — kakker paa^° og slaar, synger litt og spaar lykke under solevarmen. Notes. — 1. vil ikke vite av dette , will have none of this 2. rend, run (or tunning), refers to her going to meet 0yvind. 3. gj0r mig , causes me 4. for den saks skyld, on account of this matter. 5. skj0nne paa, understand and appreciate. 6. saa staar du der, nearly equivalent to; and there you are. 7. vitug = foiniiftig. 8. 1yd [ly] paa = mind; obey. 9. vil, == desire; intend. 10. Maase, dialect word for maage, gull or sea-gull. Notice use of possessive din where English requires pers. pro. nominative. 11. ris, a switch of twigs used to punish with; corresponds to the proverbial "rod" or "shingle". 12. i. e., not so bad.... but you have lost your senses. 13. det staar ikke saa rart til, things are not in such very good con- dition; I am not as well fixed as 14. ban bar godt for (at snakke), it is easy for him 15. med, used colloquially; = ogsaa. 16. og de dele, and the like. 17. bitter + d0d, bitter death. 258 18. picked up quarrels with. 19. tilbage (= tilbake) to rhyme with levedage. 20. at kakke paa, to rap (on a door). COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 50 and 51. CONVERSATION. 1. Fortsel om Marits mor. 2. Hvad er det bedstefaren vil efter hvad han selv sier? 3. Men hvad sier Marit han vil? 4. Hvordan er det med hans rigdom? 5. Hvad var Marit glad for? LESSON LXI. VOCABULARY. ct optrin, — , scene. at slaenge, II, to throw care- en ti'tel, titular, title. lessly; to sling. en perm, — er, cover of a at bpie — b0ide — b0iet (also book. I), to bend, en aet, — ter, family (includ- at lukke, I, to shut. ing ancestors). at lukke op, to open. et aetled, — , generation. at glaede, I, to please; to et bud, — , message; mes- make happy. senger. at haenge, II, to hang. briller, pi., glasses. at gro. III, to grow (in speak- dyrkning, c. g., cultivation. ing of vegetation; see pleie, c. g., care; tending. vokse). brydefi', n. g., trouble. likegyldig, — , — e, indifferent; at blade, I, to page (through careless. a book); to turn over the for 'an, adv. prep.: before; leaves. ahead of; in front of. READING. Tolvte kapitel. Nogen aar er gaat hen siden sidste optrin. Det er ut paa hasten, skolemesteren kommer gaa- 259 ende op til Nordistuen, liikker op den ytre dj^r, findei ingen hjemme, lukker op en til, finder ingen hjemmCj gaar saa stedse videre ind til det inderste kammer i den lange bygning; der sitter Ole Nordistuen alene for- an sengen og ser paa sine hsender. Skolemesteren hilser og hilses; han tar en krak og saetter sig foran Ole. "Du bar sendt bud paa^ mig," sier han. "Jeg bar saa." Skolemesteren bytter skraa^, ser sig om i kammeret, tar en bok som ligger paa baenken, og blader i den. "Hvad var det du vilde mig?" "]eg sitter just og tsenker paa det." Skolemesteren gir sig god tid^, leter frem* sine bril- ler for at Isese bokens titel, tj^^rrer dem og saetter dem paa. "Du blir gammel nu, Ole." "Ja, det var derom jeg vilde tale med dig. Det gaar bakover; jeg ligger snart." "Da faar du se til at du kan ligge godt, Ole," — han lukker boken og sitter og ser paa vinduet. "Det er en god bok, den du der bar imellem haen- derne." "Den er ikke ilde; — er du ofte kommen forbi per- men, Ole?" "Nu paa det sidste, saa^ — " Skolemesteren laegger boken bort og gjemmer bril- lerne. "Du bar det nok ikke som du vil, nu, Ole?" "Det bar jeg ikke hat saa langt tilbake som jeg kan mindes." "Ja, det var ogsaa laenge slik med mig. Jeg levde usams med en god ven og vilde at h a n skulde komme til mig, og saa laenge var jeg ulykkelig. Da fandt jeg paa at gaa til ham, og siden bar det vaeret bra." Ole ser op og tier. 26o Skolemesteren : "Hvorledes synes du det gaar med gaarden, Ole?" "Bakover som med mig selv." "Hvem skal ta den naar du gaar bort?" "Det er dette jeg ikke vet; det er ogsaa dette som graver^ mig." — "Med naboerne dine gaar det godt nu, Ole." "Ja, de har den agronomen til hjaelp, de." Skolemesteren, mens han likegyldig vender sig mot vinduet: "Du skulde ha hjaelp, du ogsaa, Ole. Stort kan du ikke gaa, og litet kjender du av det nye steF." Ole: "Der er nok ingen som vil hjaelpe mig." "Har du bedt om det?" Ole tier. Skolemesteren: "Jeg hadde det laenge slik med Vor- herre, jeg. — Du er ikke god mot mig, du, sa jeg til ham. — Har du bedt mig om det ? spurte han. Nei, jeg hadde ikke det; saa bad jeg, og siden har det rigtig gaat godt." Ole tier, men nu tier ogsaa skolemesteren. Endelig sier Ole: "Jeg har et barnebarn; hun vet hvad som vilde glsede mig i^v jag bares bort; men hun g]0r det ikke." Skolemesteren smiler: "Kanske det ikke vilde glaede hende." Ole tier. Skolemesteren: "Der er mange ting som graver dig; men saa vidt jeg kan forstaa, dreier de sig dog tilsidst allesammen om^ gaarden." Ole sier stille: "Den har gaat gjennem mange setled og er god i jorden^. Alt det far efter far har slitt sammen, ligger i den; men nu gror det ikke. Ei heller vet jeg, naar de kjjz(rer mig bort, hvem' som skal kjjzfre ind. Av setten blir han ikke." "Hun som er datterdatter, vil opholde astten." "Men han som tar hende, hvorledes vil han ta gaar- 26l den? Dette maatte^° jeg vite f^r jeg la mig. Det har hast, Baard, baade med mig og gaarden." De tier begge ; da sier skolemesteren : "Skal vi gaa litt ut og se paa gaarden i det gode veir ?" "Ja, la OS det; jeg har arbeidsfolk oppe i lien^^, de tar l^v, men arbeider ikke uten hver gang jeg ser paa." Han stolprer hen efter den store hue og stokken og sier imidlertid: "De liker nok ikke at arbeide hos mig; jeg forstaar det ikke." Da de var vel kommet ut, og de b0ide om huset, stanste han. "Her, ser du? Ingen orden ; veden slaengt utover, j^ksen ikke hugget i stabben, han b^ide sig med bryderi, l^ftet den og hug den fast. "Her ser du en feld som or faldt ned; men har nogen hsengt den op?" han gjorde det selv. "Og her stabburet^^; mener du trappen er tat bort?" han bar den til side.. Da stanste han og saa paa skole- mesteren og sa: "Saaledes hver eneste dag." Notes. — 1. bud paa = bud efter. 2. takes another '"chew" (or quid) of tobacco. 3. at gi sig tid, to take one's time. 4. at lete frem, to hunt up. 5. saa — , this is often added in colloquial style; it is equivalent to a repetition of what has gone before. 6. i. e., worries. 7. You are not able to walk about much, and you know very little about the new ways of doing things (lit., management). 8. dreier sig om, turns about; centers on. 9. god i jorden, good soil. 10. See § 78. 11. li, a gently sloping mountain-side, where leaves and grass can often be gathered and used as fodder. 12. stabbur, a building where the food-supplies were stored, built on low pillars and so constructed that rats or other animals could not get in. COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 52 and 53. CONVERSATION. 1. Hvad var det som haendte i iite kapitel? 2. Hvor Isenge er det siden? 3. Hvorfor hadde Ole N. sendt bud efter skole- mesteren ? 252 4. Hvem var det skolemesteren hadde vaeret "usams" (uvenner) med? Fortsel om det. 5. Hvem var Ole uvenner med? 6. Hvad menes der med at det hadde hast baade med Ole og med gaarden? LESSON LXII. VOCABULARY. en gren, — e(r), branch. luft, c. g., air. en busk, — e(r), bush. at savne, I, to miss (here: en top, — pe(r), top. shows lack of). en niste, lunch; lunch-bag or at nikke, I, to nod. basket. at risle, I, to purl; to ripple, en dal, — e, valley. at ruUe, I, to roll, et kind [kjinn], ^-er, cheek. at sn0re, II, to lace; to tie up. magt, c. g., power; strength. at bruse, II, to rush (as a tilsyn, n. g., supervision; care. turbulent stream). tvang, c. g., restraint. at fylde [11], to fill. skarp'het, c. g., sharpness; kvik, — t, — ke, quick; lively. shrillness. kostbar, r, expensive; costly. ensomhet, c. g., loneliness. mun'ter, — t, — re, merry. READING. Som det^ gik opover, hjz(rte de en munter sang fra Heme. "Nu, de synger til arbeidet," sa skolemesteren. "Det er lille Knut 0stistuen som synger: han tar l^v for sin far. Derborte arbeider mine folk ; de synger nok ikke." "Det er ikke av bygdens viser, dette!" "Nei, jeg h^rer det." "0yvind Pladsen har vaeret meget derborte i 0sti- stuen; kanske det er av dem han har i^rt til bygden; ti der f^lger megen sang med ham.*' Herpaa svartes ikke. 263 Marken de gik over, var ikke god; den savnet pleie. Skolemesteren bemerket^ dette, og da stanste Ole. *'Jeg bar ikke magt til mere," sa ban naesten rjzJrt. "Fremmede arbeidsfolk uten tilsyn falder for kost- bart^. Men det er tungt at gaa over slik mark, kan du tro/' Da der blev tale fremover mellem dem om hvor stor gaarden var, og bvad som mest trsengte dyrkning, besluttet de at gaa op i lien for at overse det bele. Da de langt om Isenge* var naadd op til et bjz^it sted og tok det i ^iesyn^, var den gamle bevaeget: "Jeg vilde ret ikke gjerne gaa fra den slik®. Vi bar arbeidet der- nede, baade jeg og mine foraeldre, men det vises ikke." Da skar der en sang like ned over deres hoder, men med den eiendommelige skarphet som en guttestemme bar naar den rigtig stormer paa. De var ikke langt fra det trae i bvis top lille Knut (Z)stistuen sat og faeldte l^^v for- sin far, og de maatte lye^ paa gutten. Naar du vil paa fjeldesti" og skal nisten snjzlre, laeg saa ikke mere i end du let kan f^re! Drag ei med dig dalens tvang i de gr0nne lider,* skyl den i en freidig sang ned ad fjeldets sider! Fugler hilser dig fra gren, bygdesnakket viger," luften bliver mere ren, h0iere du stiger." Fyld dit glade bryst og syng, og smaa barneminder nikke vil blandt busk og lyng frem med rj^de kinder. Stanser, lytter du engang, vil du faa at h^re 264 ensomhetens store sang bruse til dit 0re. Blot en fjeldbaek risler kvikt- blot en smaasten ruller, f^res hit din glemte pligt med en verdens bulder. Baev, men bed, du bange sjael, mellem dine minder! Gak" saa frem: den bedre del du paa toppen finder. Der som f^r gaar Jesus Krist med Elias, Moses; ser du dem, skal ganske visst farten" evig roses. Ole hadde sat sig ned og gjemt hodet i sine haen- der. "Her vil jeg tale med dig," sa skolemesteren og ?atte sig ved siden. Notes. — 1. The impersonal det gik (it went) for de gik (they walked). 2. bemerket, mentioned, commented upon. 3. falder for kostbart, comes too high ; is too expensive, 4. langt cm laenge, after some (a long) time; at length. 5. at ta i 0iesyn, to take a view of. 6. I should not like to leave it in this condition, 7. lye paa = h0re paa. 8. fjeldesti =: fjeldsti (fjeld + sti, path). 9. lider = lier, the d retained to rhyme with sider. 10. at vige (or vike), to yield; to recede. 11. h0iere = jo h0iere (des h0iere), the higher. 12. gak = gaa. 13. farten, the journey. COMPOSITION. Give summary of story in lessons 54 to 56. CONVERSATION. 1. Hvor er Ole og skolemesteren? 2. Hvad var det arbeidsfolkene holdt paa med? 3. Hvorfor syntes Ole det var tungt at gaa over marken ? 4. Fortael med egne ord hvad der staar i fj^rste vers. 265 LESSON LXIII. VOCABULARY. en m0lle, — r, mill. en hylde [11], — r, shelf. en erin'dring, — er, memory; recollection. et saar, — , sore; wound. et kors, — , cross; i kors, crosswise. et tilbud, — , offer. et gevaer', — , gun. et bes0k', — , visit. mel, n. g., flour (compare: m0lle, male, mel). vind [nn], c. g., wind. sno, c. g,, biting wind (sno conveys more the idea of "biting" than of wind). korn, n. g., grain. tor'den, c. g., thunder. lynild, c. g. (or lyn, n. g.), lightning. at laene, I or II, to lean. at mangle, I, to lack; to be lacking. at begjae're, II, to desire; to wish; to ask for. at saa, III, to sow (as to sow grain). at h0ste, I, to reap. at l0nne sig, I, to pay (as: it pays to do this). at stryke — str0k — str0ket, to stroke; to sweep, or do something with a sweeping gesture. at gjengi, — gav, —git, to give (again); to reproduce. at utbryte, — br0t, — brutt, to exclaim (lit., to break out). at tordne [torne], I, to thun- der. at lyne, II, to lighten. undse'lig [nn], — , — e, em- barrassed. blek, r, pale (see blegne). ihjel', to death. READING. Nede paa Pladsen var 0yvind netop kommet hjem fra en Isengere^ reise, skydsen var endnu for d^^ren, da hasten hvilte. Skjjz^nt jZ)yvind nu hadde god fortje- neste som amtsagronom, bodde han endnu i sit lille kammer nede paa Pladsen og hjalp til i hver mellemtid. Pladsen var opdyrket fra ende til anden^, men den var saa liten at 0yvind kaldte det hele^ dukkespillet til mor; ti det var isaer hende der drev* med jordbruket. Han hadde netop nu byttet^, faren var kommet ind fra m^llen, hvit av mel, og hadde ogsaa byttet. De 266 stod just og snakket om at gaa litt f^r kveldsmaten, da moren kom ganske blek ind: "Her gaar rart fremmed- folk til bus ; kjsere, se ut !" Begge maend til vinduet, og 0yvind var den som f^j^rst utbrjzit: "Det er skolemesteren og — ja, jeg tror det naesten; — jo visst er det ham!" "Jo, det er gamle Ole Nordistuen," sa ogsaa Thore, idet ban vendte sig fra vinduet for ikke at sees; ti de to var alt foran buset. 0yvind fik et blik av skolemesteren i det samme han forlot vinduet; Baard smilte og saa tilbake paa gamle Ole, der strsevde i vei med stok og de smaa, korte skridt, bvortil et ben stadig Ij^ftedes b^iere end det andet. Utenfor b^rtes skolemesteren at si: "Han er nok nylig kommet hjem," og Ole to ganger at si : "Naa- naa.'*' De stod Isenge stille ute i gangen, moren var kr^pet op i en krok bvori melkebylden stod, 0yvind badde sin yndlingsplads, nemlig ryggen laenet op til det store bord og ansigtet mot d^ren, faren sat der ved siden av. Endelig banket det paa, og ind traadte da skole- mesteren og strp'k batten av, siden Ole^ og str^ huen av, bvorefter ban vendte sig mot d^ren for at lukke den; ban var lang i vendingen^, ban var aabenbart undselig. Tbore reiste sig, bad dem sitte indpaa; de satte sig side om side paa bsenken foran vinduet, Tbore satte sig ned igjen. Men saaledes som nu skal fortselles, gik frieriet til. Skolemesteren: "Vi fik et vakkert veir allikevel i hj^st." Tbore: "Det bar laget^ sig nu paa det sidste." "Han^ staar nok ellers laenge, siden ban er sprunget over paa den kant." "Er I fserdige med bjz(stningen^** deroppe?" "Ikke det; Ole Nordistuen her, som du kanske 2(iJ kjender, ^nsker gjerne din hjselp, du 0yvind, hvis ellers intet var i veien." 0yvmd: *'Naar den blir begjaert, skal jeg gjf'^re hvad jeg kan." "Ja, det var ikke saa ganske for det snare" ban mente. Det gaar ikke frem med gaarden, synes ban, og ban tror det er den rette driftsmaate og tilsyn som mangier." 0yvind: '']^% er saa litet hjemme." Skolemesteren ser paa Ole. Denne fjzller ban nu maa rykke i ilden/^ rammer sig et par ganger og be- gynder fort og kort. "Det var, det er — ja, det er meningen, at du Hke- som skulde ba fast, . . at du skulde, ja, Hkesom ba det bjemme deroppe bos os, — vaere der naar du ikke var ute." "Du skal ba mange tak for tilbudet, men jeg vil gjerne bo bvor jeg bor." Ole saa paa skolemesteren, som sier: "Det gaar nok bkesom i bulder^^ for Ole idag. Saken er at ban bar vseret ber en gang fjzJr, og erindringen derom laeg- ger ordene litt i kors for bam." Ole rask: "Saaledes er det, ja; jeg for^* galmands- faerd, jeg droges saa laenge med jentungen til trseet fliste sig^^. Men glemt skal vaere gjemt; vind bryter kornet ned, men ikke sno; regnbaekken l^ser ikke stor sten ; sneen i mai blir ikke laenge liggende ; det er ikke tordenen som slaar folk ibjel." De ler alle fire; skolemesteren sier: "Ole mener at du skal ikke buske dette laenger, og beller ikke du, Tbore." Ole ser paa dem og vet ikke cm ban tjz(r begynde igjen. Da sier Tbore: "Klungeren tar i med mange taender, men river ikke saar. I mig sitter visst ingen tagger igjen." 268 Ole: ''J^g kjendte ikke gutten den gang. Nu ser jeg det gror der han saar ; hj^st svarer vaar ; der sitter penger i fingerenderne paa ham, og jeg vilde gjerne ha fat i ham." 0yvind ser paa faren, denne paa moren, hun fra dem paa skolemesteren, og saa alle paa ham. "Ole mener at han har en stor gaard — " Ole avbryter: "Stor gaard, men ilde brukt; jeg kan ikke mer, jeg er gammel, og benene gaar ikke hodets erender. Men det kan l^nne sig at ta i deroppe." "Den st^rste gaard i prestegjeldet og vel saa det," falder skolemesteren ind. "Den st^rste gaard i prestegjeldet; det er netop ulykken ; for stor sko falder av ; det er bra gevaeret er godt, men det maa kunne l^ftes." (Med rask vending mot 0yvind). "Du kunde kanske ta et tak i med, du?" "Jeg skulde altsaa vsere gaardbestyrer ?" "Netop, ja; du skulde faa gaarden." "Skulde jeg faa gaarden?" "Netop, ja; saa skulde du styre den." "Men — " "Vilduikke?" "Jo, naturligvis." "Ja, ja; saa er det avgjort da, sa h^nen, hun fl^^i paa vandet." "Men — " Ole ser forundret paa skolemesteren. "0yvind sp^r nok om han ogsaa skal faa Marit?" Ole fort: "Marit paa kj^pet, Marit paa kj^pet!" Da slog 0yvind i en latter og hoppet ende op, efter ham lo alle tre, 0yvind gned haenderne, for frem og tilbake paa gulvet og gjentok uoph^rlig: "Marit paa kj^pet, Marit paa kjjzJbet!" Thore lo med dype klunk. 269 moren oppe i kroken med ^inene uavvendt paa sjz^nnen til de fik taarer. Notes. — 1. laenger, the comparative used for the positive. 2. fra ende til anden, from one end to the other. 3. det hele, the whole (thing). 4. drev med (imp. tense of at drive), carried on the work; did the work on the farm. 5. at bytte, to change (clothes). 6. siden (traadte) Ole (ind) og 7. i. e., slow in his movements. 8. i. e., the weather has turned out alright (changed for the better). 9. ban, the wind, the weather. 10. h0stningen or indh0stningen, from at (ind)h0ste, to harvest. 11. snare, wk. form of snar, =■ a short time. 12. Military term: enter the fray. 13. i. e., things sort of get mixed up 14. for, imp. tense of at fare, to go. From this we get faerd in gal- .mandsfaerd. 15. at flise sig, to become splintery, as a worn piece of wood, an apt comparison with his irritability on his former visit. 16. og vel saa det, and more than that; and then some (see §60, 5). COMPOSITION. Write a summary of the story in lessons 57 to 60. CONVERSATION. 1. Hvordan er det gaat med {Z)yvind siden vi sidst hjzfrte om ham? 2. Fortsel om Oles f^rste bes^k paa Pladsen. 3. Hvordan er det gaat med Ole siden den gang? 4. Beskriv Oles og skolemesterens besj^ (saa langt som til samtalen). 5. Gjengi samtalen med egne ord. LESSON LXIV. VOCABULARY. et lys, — , light; candle. gl0d [gl0], c. g., glow. et hjul, — , wheel. kul, n. g., coal; coals. et kor, — , chancel. leiefolk, hired people. en kone, — r, wife. at passe, — te, — et, to fit; to en hustru, ^-er, wife. match. forbau' seise, c. g., surprise; at betragte [betrak'te], I, to astonishment. look at; to watch. 270 at st0ie, I, to make noise. at gni(de) — gned — gnedct at gape, II, to gape. (or gni. III), to rub. at komme sig, to recover. sedvan'lig, — , — e, usual. . READING. Ole meget spsendt: '*Hvad mener du om gaarden?" "Ypperlig jord!" "Ypperlig jord, ikke sandt?" "Makelj^s buhavn." "Makel^s buhavn! Det kan gaa?" ''Det skal bli den bedste gaard i amtet!" *'Den bedste gaard i amtet! Tror du det? Mener du det?" "Saa sandt jeg staar her!" "Ja, er det ikke det jeg har sagt!" De talte begge like fort og passet hinanden som to hjul. "lien penger, ser du, penger! Jeg har ingen pen- ger." "Det gaar langsomt uten penger, men det gaar." "Det gaar ! Ja visst gaar det ! Men h a d d e vi pen- ger, gik det fortere, sier du?" "Mange ganger fortere." "Mange ganger? Vi skulde hat^ penger! Ja, ja; den kan ogsaa tygge som ikke har alle taender; den kommer nok frem som kj^rer med okser." Moren stod og blinket til Thore, der saa kort, men ofte paa hende fra siden av, mens han sat og vugget med overkroppen og str^zlk sine hsender ned over knaerne; skolemesteren pliret til ham, Thore hadde munden oppe, kremtet lit og forsjzJkte; men Ole og 0y- vind talte uavladelig i munden paa hinanden, lo og stjziiet saa en ikke kunde faa 1yd. "I faar tie litt; Thore har noget han vil si," falder skolemesteren ind. De stanser og ser paa Thore. Denne begynder en- 271 delig ganske sagte: "Det har vaeret slik paa denne plads at vi har hat en kvern; i den sidste tid har det vaeret sHk at vi har hat to. Disse kverner har altid git en liten skilHng mellem aar og dag; men hverken far min eller jeg har brukt av de skillinger uten den gang pyvind var borte. Skolemesteren har styrt med dem, og han sier at de har trivdes godt der de stod; men nu er det bedst 0yvind faar dem til Nordistuen." Moren stod borti kroken og gjorde sig ganske liten, mens hun med tindrende glaede betragtet Thore, som sat meget alvorlig og saa nsesten dum ut: Ole Nordi- stuen sat overfor ham med gapende mund; 0yvind var den f^rste som kom sig av forbauselsen, br^t ut: "Er det ikke som lykken f^lger mig?" gik dermed over gulvet til faren, slog ham paa skulderen saa det sang. ''Du far!" sa han, gned haenderne og gik videre. "Hvor mange penger kan det vaere?" spurte endelig Ole, men sagte, skolemesteren. "Det er ikke saa litet." "Nogen hundreder?" "Litt til." "Litt til? 0yvind, litt til! Gud bevare dig for gaard det skal bli!" Han reiste sig og storlo. "Jeg maa f^lge med dig op til Marit," sier 0yvind; "vi bruker skydsen som staar utenfor, saa gaar det fort." " Ja, fort, fort ! Vil d u ogsaa ha alting fort ?" "Ja, fort og gait." "Fort og gait! Akkurat som da jeg var ung, ak- kurat!" "Her er huen og stokken; nu jager jeg dig!" "Du jager mig, ha, ha! men du f^ger, ikke sandt, du f^lger? Kom I andre med; i kveld maa vi sitte sammen saa laenge der er g\0d i kuUet; kom med!" 2^2 De lovte dette, 0yvind hjalp ham i vognen, og de kj^rte avsted op til Nordistuen. Deroppe var ikke den store hunden den eneste som blev forundret, da Ole Nordistuen kj^rte ind paa gaarden med 0yvind Plad- sen. Mens 0yvind hjalp ham ut av vognen, og tjenere og leiefolk gapte paa dem, kom Marit ut i gangen for at se hvad hunden gj^dde saa vedholdende paa, men stanste som fasttryllet^, blev sprutende^ r^d og l^p ind. Gamle Ole ropte imidlertid saa forfserdelig paa hende, da han kom i stuen, at hun maatte mjzfte frem igjen. "Gaa hen og fli* dig jente; her er han som skal ha gaarden !" ^'Er det sandt?" sier hun, uten selv at vite av det og saa h^it at det klang. "Ja, det er sandt!" svarer 0yvind og klapper i haen- derne ; dermed svinger hun om paa taaen, kaster det hun har i haanden langt fra sig og Ijziper ut; men 0y- vind efter. — Snart kom skolemesteren, Thore og konen; den gamle hadde faat lys paa bordet, dsekket med hvit duk; vin og (/)\ b^des, og selv gik han bestandig omkring, l^f- tet benet endnu h^iere end sedvanHg, men dog bestan- dig h^ire fot Isenger op end venstre. F^rend denne lille fortaelling ender, kan meldes om at fem uker efter blev 0yvind og Marit viet i sognets kirke. Skolemesteren styrte^ selv sangen den dag, da bans hjaelpeklokker^ var syk. Han var brusten i maa- let nu, for han var gammel; men 0yvind syntes det gjorde godt at hjz>re ham. Og da han hadde git Marit haanden og f^rt hende op til alteret, nikket skolemeste- ren mot ham fra koret, akkurat som 0yvind hadde set det da han sjzJrgmodig sat ved bin dans; han nikket igjen mens taarerne vilde op. 273 Hine taarer ved dansen var indgangen til disse her, og imellem dem laa hans tro og hans arbeide. Her ender fortsellingen om en glad gut. Notes. — 1. skulde hat := skulde ha hat, 2. fasttryllet, rooted to the spot as by magic ; from fast, + trylle, to charm. 3. sprutende is here merely an intensive adverb, = blushed crimson. 4. at fli sig, to fix up ; to dress up. Used only in vulgar speech. 5. styrte sangen = ledet sangen. 6. The klokker assists the pastor; he announces the hymns and leads in the singing. COMPOSITION. Write a summary of the remainder of the story. APPENDIX THE ALPHABET. I. Both the Roman and the German characters are used; but the latter are rapidly yielding to the former. Roman. German. Roman. German A a % a P P ^ P B b ^ h Q q £1 q C c (E c R r ^ r D d S) b S s ©§f E e e e T t ^ t F f s f U u U u G g © g V V SS b H h « 6 W w 2S tc I i s t X X X X J J s i Y y d ^3 K k ^ ! Z z 3 3 L 1 s I M se m (& M m m m 0(C3)0 N n '^ n Aa (A) aa STa aa O o PRONUNCIATION. CONSONANT GROUPS. 2. d before ^ is either assimilated or hardened to t. a. — ds = ss: hedst, sidst, celdst, plads, hidsig, pudsig, ensteds, spids. b. — ds = ts: tilfreds, pludselig, rcedsel, fpdsel. 275 c. — In some words d may be pronounced as j or as ^: gods [goss or gots] trods [tross or trots.] 3. dt is pronounced as tt: godt, r0dt, fpdt. 4. gj has the sound of Norse ; : gjpre, gjerne. 5. As a rule the group gn causes the preceding vowel to become nasal: agn [angn], vogn [vangn], ligne [lingne]. Words with the root vowel e followed by gn vary in pronunciation: regn [rengn or rein], egn [engn or ein]. 6. gs is pronounced a^ ks\ krigsmand. 7. gt is pronounced as kt: pligt, z'igtigst. 8. k before / and z/ is silent : hjem, hvem. 9. kj has no exact equivalent in English. It is a weaker fricative sound than ch in chair. A nearly correct sound may be obtained in the following manner : Pronounce at you; notice the fricative produced by the escaping breath between the words. Apply this sound in kjcer. It will be found that this sound of kj requires the tongue to be placed farther forward than in pro- noucing ch. 10. Id is usually pronounced //: fjeld, skulde, snild, fuld, falde. Exceptions are derivatives in -ig: fyldig, skyldig. There are also other exceptions not easily classified: alder, ccldre, vceld, hulder, skulder, gylden. 11. Iv IS pronounced // in selv, spiv, tolv, tolvte, halv. 12. nd is usually pronounced nn in primitive words : mand, kvinde, hende, kjende, ind. Derivatives as a rule have d pronounced: a. — derivatives in -ig: mandig. b. — derivatives in -lig: mandlig. c. — derivatives in -elig: kvindelig, kjendelig. d. — derivatives in -el: handel, vandel. e. — derivatives in -Ic handle, vandle. f. — derivatives in -else : kjendelse, frikjendelse. g. — most words in which nd is followed by r or er (except present tense): aander (pi. of aand faann]), andre, hindre, synder; also synde [synde], but synd [synn]. 13. nk has the sound ngk: tcenke [taengke], sccnke, Iccnke. 14. In many words with rd, the d is silent, the vowel remaining long as though followed by one con- sonant: ord, jord, nord, bord, fjord, gaard, haard, gjcerde, (paa)fcerde. Others have retained the sound of d and short vowel : hyrde, fcerd, or den, ordre, verden, vccrd, Icerd, Baard. 15. skj is equivalent to sj (English sh) : skjcure, skjcelve. 16. vt is pronounced as ft: lavt, ellei'te ; after / the V may be either assimilated or become voiceless (f) : tolvte [tolhe or tolfte]. STRESS. 17. The subject of stress offers so many irregular- ities that classification is well nigh impossible. Then in addition to stress there is musical accent, a falling and rising inflection. Both stress and musical accent will here be spoken of as accent. a. — In native primitive words accent falls on the first syllable. As words are freely compounded,, there natural- ly will be an accented syllable in each member of the compound word: kjendemerke [kjen^nemer'ke]. In long compounds, especially with inflections, there will not only be a primary and secondary accent, but a cer- tain rhythm due to the natural accent of the individual elements and to the logical emphasis : gam^leka'rene' . b. — Native prefixes also take the accent as a rule: 277 av-, fra-, frem-, gjen-, gjennem-, om-, md-, med-, ned-, op-j paa-, til-, und-, ut-. These prefixes are used to form a large number of words, especially verbs : avgaa, fragaa, fremgaa, indgaa, gjengaa, gjennemgaa, nedgaa, opgaa, paagaa(ende), tilgaa(t), undgaa, utgaa. If words thus formed are compounded, the original prefix loses its accent: paalceg — Ipns'paalcBg' ; opgj0r — aars'- opgjpr'. c. — The foreign (German) prefixes he-, er-, ge-, do not take the accent : begri'pe, erja're, gehaW . The pre- fix for- follows the same rule when equivalent to Ger- man ver\ forla'te, forgri'pe, forlo've. In its other meanings for- is usually accented in nouns and unac- cented in verbs : for^svar, forsva^re. d. — The negative prefix ii- is accented in nouns: u^raad, ii^ro, u^lykke. This is also the case in perfect participles: ii^brukt, ii^straffet. Before adjectives of one syllable the prefix is accented ; but in the large class of derivate adjectives in ig and lig, the tendency is to accent some other syllable : uro'lig, ulyk^kelig. This is es- pecially the case with adjectives which only occur in the negative form: uneg'telig, iistan'selig. But in the case of adjectives with a positive form (without u), the pro- nunciation varies, the logical emphasis often favoring accent on the prefix: taalmo'dig — u'taalmodig. e. — The foreign suffixes -inde and -erl take the ac- cent: Iccrerin^de, tyveri', hedrageri' . But many words formed with the suffix -eri are so commonly used that they have yielded to the native law and take the accent on the first syllable : fri^eri. f. — Foreign words have as a rule retained the ac- cent of the original language. The tendency, however, is to "naturalize" words, a process which first begins ii colloquial speech- 2/8 MUSICAL ACCENT. l8. The stress in a word may be a rising inflection (simple musical accent) or a falling inflection followed by a rising inflection on the unstressed syllable or syl- lables (composite musical accent). The former is in- dicated by acute accent (')» the later by grave ac- cent C). Musical accent is in a sense the melody of the language, especially marked in words spoken in- dividually and in the words receiving emphasis in con- nected speech. Unemphasized words of course lose their respective musical accent along with the syllable stress. The musical accent is also affected by the falling inflection at the end of a sentence. We may speak of musical accent in terms of musical intervals. In simple accent the voice rises a fourth. In composite accent the voice falls about a third on the stressed syl- lable, then rises about a fourth. Musical accent varies, however, in the different parts of Norway. The accent presented here is that of cultured speech in eastern Norway. (Christiania). Simple musical accent. Composite musical accent. '-^=^'- ifg^fe^-a^^^s ven vennen Spr du solen ven-ner ven - ner-ne ven-in - der-ne. 19. Composite musical accent belongs to words of more than one syllable. The definite forms of nouns, however, take the same accent as the indefinite. Thus a plural ending may change the accent of a word (ven^ ; ven^ner) while the postpositive article does not (ven^nen). For words of more than one syllable with simple musical accent see next paragraph. 20. Simple musical accent belongs primarily to words of one syllable. In such words the postpositive article singular does not affect the accent, nor does the 279 plural postpositive article in words that have the same form in both numbers. There are a great many words of more than one syllable that also take the simple musical accent. Note the following: a. — Some native words which originally had one syl- lable : aker, finger, skulder, hulder, fager, diger, t0mmer. b. — Some native words with plural in -er and change of root vowel: hcender, hpker, ncEtter, cender, stcender, tcender, fptter, ratter. c. — The present tense of strong verbs : skriver, griper; also several verbs that now are weak but have been strong verbs : Iceser, blaaser, tigger, vokser, galer, maler, krcever. By analogy other weak verbs are pronounced with simple musical accent, while conversely the present tense of strong verbs are often pronounced with com- posite musical accent which is the correct pronunciation of all genuine weak verbs of two or more syllables. d. — All words with the prefixes he-, er-, ge-, have simple musical accent. See §17, c. e. — ^Foreign words which are but partly assimilated or "naturalized," are pronounced with simple musical accent. f . — The definite form of nouns have the same musical accent as the indefinite. But in the case of neuter nouns of one syllable that now do not take a plural ending but formerly had plural -e, the pronunciation varies be- tween simple and composite musical accent : gulvene, fj el- dene, husene, hrevene, or dene, bladene, bordene, takene, togene, skibene, etc. Preference should be given the composite accent. g. — The following comparatives have simple musical accent: bedre, mindre, st0rre, vcerre, yngre, celdre, fcerre, Iccnger, tyngre. h. — Simple musical accent occurs in compounds (i) 28o when the first member is in the possessive: krigsmand: (2) when the first member is a verb stem : trcekfugl, stikord, slcengord; (3) when the following are prefixed to verbs : av, fra, frem, ind, med, ned, mot, und, op, an, gjen. (N.B. Nouns derived from verbs by adding -ing and -else have the same accent as the verb : frem' stilling, mot'sigelse). ARTICLES. INDEFINITE ARTICLE. 21. The indefinite article is derived from the numeral en, from which it differs in not taking stress. It is evident that this article can only be used in the singular; its place in the plural may be filled by the indefinite pronoun no gen: Her er en mand {no gen mcend) som vil tale med dig. It is also evident that the indefinite article can only be used with the real common nouns, that is, nouns designating classes of things that can be counted. But when ,so used the article does not designate one of the class as opposed to a certain other number, but as opposed to all the other members of the same class. However, this article is sometimes used with abstract nouns: en uendelig kjcerlighet. In such cases that which is designated by the noun becomes in- dividualized. The same principle holdes good in the case of the indefinite article used with names of sub- stances. . The use of the indefinite article differs from English chiefly in the following: The article is not used with unmodified predicate nouns (i) that denote position or profession : Han er Icerer, Han er prest, Han er farmer; (2) that denote religion: Han er lutheraner; (3) that denote nationality: Han er amerikaner. (The predicate 28l nouns in 2 and 3 must not be confused with predicate adjectives in similar English expressions. Note the difference: He is American (adj.) ; He is an American). In some expressions words denoting relationship do not take the article: Han er s0n til den gamle; but, Han er en s0n av den gamle. Note also the following distinc- tion: Som mor (being a mother) taalie hnn det. Hun taalte det som en mor. In brief : when the class is thought of, the article is omitted; when an individual member or part of the class is thought of, the article is used. Hence the article may be used in all the above examples when an adjective is supplied: Han er en flink Icerer. Han er en god lutheraner. Han er en rik amerikaner, etc. DEFINITE ARTICLE. 22. According to its position the definite article is spoken of as prepositive and postpositive. For con- venience grammarians often speak of two separate definite articles. While they are derived from different demonstrative pronouns and have different form, the function of the articles as such is in reality one ; to make a noun definite. Whether one or the other form of the article is to be used depends generally upon the syn- tactical relation of the noun: nouns modified by adjec- tives generally take the prepositive article. While the function of the definite article is always the same, the meaning may vary. a. — ^The article may signify that a noun designates an object or objects previously referred to or known: Han ak et hrev; brevet var fra hans bror. b. — The article may single out an object or objects from the class in general (separative meaning), in which case the noun is modified by an adjective: densorte hest. 282 c. — The article may be used with a noun to designate the class (generic meaning) : H est en er et nyttig dyr. d. — The article may be used with a singular noun in a distributive sense: Han tjener to dollars (om) dagen (i.e., each day). — By analogy the definite article has come to be used in many instances in which the noun is already definite. Thus Norse often uses the definite article with abstract nouns where English does not: Livet er kort (Life is short). Other instances are given in the discussions of the separate forms of the definite article. Postpositive Article. 23. The postpositive article is derived from the demonstrative pronoun hin. This demonstrative was originally placed after the noun, followed by a modify- ing adjective as in "Peter the Great." In course of time the demonstrative became fused with the noun as a sufifix. In the modern language this postpositive ar- ticle has obtained extensive use also in cases where a definite article would logically seem unnecessary. Its use is naturally more common in the spoken language than in strict literary style. This article is principally used with unmodified nouns: a. — With a noun previously mentioned: Nu er buk- ken min, sa jenten. b. — With nouns whose reference is clearly under- stood: Men alt da han sat opreist paa morens fang, lo han. This use of the article is very common (i) in referring to relatives of the person spoken about (ex- ample given); (2) in referring to parts of the body: Gutten stanste med den sidste bit i munden; (3) in re- ferring to personal belongings: Han vendte sig, tok huen og kastet den ende op; (4) in referring to things about a given place: Heggen str0dde blomster paa 283 taket. Other examples: Han reiste fra by en (where he lived). Han er paa kontoret (his own ofifice or the one in which he is employed). Han gik til Ice gen (the usual one; but this definite form is really equivalent to the indefinite). Observe that in the first three examples the article is equivalent to a possessive pronoun (his mother^ his mouth, his cap). c. — With nouns followed by a word denoting pos- session: hatten min; huset hans; bukken til gutten; taket paa huset (of the house). d. — With geographical names and other place names of which a common noun is a component part: Sogne- fjorden, Nordsjpen, Mj0sen, Telemarken, Heidegaar- dene, 0stlandet, Vestlandet, Sprlandet. (But other names with land do not take the article : England, Tysk- land, Nordland.) e. — ^With abstract nouns, names of materials and diseases, when used in a general sense: kjcerligheten, livet, guldet, gigten. f. — With a common noun used to represent the class (generic use) : Hesten er et nyttig dyr. Ulven er et rovdyr. g. — With a noun used in a distributive sense: Hre kroner dagen; en krone pundet; fern ganger om uken. h. — With nouns modified by the adjectives hel, halv, al, samme, begge, selv: hele dagen, halve natten, alle gangene, samme stedet, begge guttene, selve kongen. Other adjectives are occassionally used in the same manner, especially ordinals and superlatives : paa slette marken, ^dje gangen, i 0verste toppen. Notice that these adjectives have the weak or definite form as they have with the prepositive article. But in rare cases the adjective may have the strong form: Han var ikke stor gutten dengang. 284 i. — The postpositive article is also commonly used with nouns preceded by the prepositive article and de- monstrative pronouns : Hvad tror du nu den lille bukken tanker om dig? Er den din, den bukken f Prepositive Article. 24. The prepositive article Is derived from the de- monstrative pronoun den {det, de), from w^hich it differs in not taking stress. This article is used before nouns that are to be made definite, when modified by adjectives (except selv, al, begge). The article is also used with names modified by adjectives: det store Amerika, den vakre MJ0sen, den rike Hansen. But when a certain adjective becomes closely associated with a name, the article may be omitted : gamle Norge, vesle Lisbet, store Per. In Biblical language the prepositive article may precede the noun without an intervening adjective: Brevet til de Hebrceer, Johannes den dpper, det Guds lam, NOUNS. GENDER. 25. From a syntactical point of view gender merely signifies that the noun requires certain forms of the inflected modifying words such as articles, adjectives, possessive and demonstrative pronouns. Thus mand and kvinde are said to be common gender nouns, while barn and menneske are said to be neuter. As many of the modifying words have a final -n when used with a common gender noun and -t when used with a neuter noun, some grammarians prefer to call the former n- nouns and the latter f-nouns. The genders of nouns can best be learned by associating each noun with an article, definite or indefinite. The following classifica- tion may be of some help. 285 Common Gender. a. — Names of living beings : en hukk, en kat, en 0rn, en flue. b. — Names of trees and plants: en ek, en rose. c. — Natural divisions of land and water: en 0, en sj0, en fjord. d. — Names of the heavenly bodies : maanen, solen, en stjerne. e. — 'Names of the seasons and most divisions of time : sommeren, en uke, en dag. But et aar, et sekund, en or et minut. f. — A great many derivatives, especially those having the suffixes -dom, -else, -het, -ing, -sel: Barndom, ska- bclse, kjcerlighet, Icesning, advarsel. Neuter Gender. a. — Names of tou^ns and places: -det store Netv York, det vakre Italien. b. — Nouns denoting substances : det rpde guld, det hlanke s0lv. c. — Names of letters and parts of speech: et a, et b; et adjektiv, et verhum; also words that are not nouns but spoken of as nouns : et men, dit ja. d. — Nouns derived from verbs without the addition of an ending : et slag, et hop. e. — Most nouns with the suffixes -ri, -skab, -dpmme, -maal: frieri, venskap, kongedpmme, spprsmaal. Possessive Case. 26. The possessive case is formed by adding-^ to the nominative. If a noun ends in s, -es or -'s is added ; only the later form is permissible with proper nouns. When a group of words denotes a person or thing, the sign of possession is added to the last word : Kongen av Norges trone. 286 2y. The possessive case is used to express several relations for which the preposition of is or may be used in English: a. — Logical subject for the action implied in the modified word: en Icerers arbeide, a teacher's work, the work of a teacher (i. e., the work a teacher does). b. — Logical object for the action implied in the modified word: Amerikas opdagelse, the discovery of America. This relation may also be expressed by av\ opdagelsen av Amerika; but possession can not be ex- pressed by av: c. — The relation of source or origin: vindens sus, the sighing of the wind; hplgernes brusen, the roar of the waves. 28. In many instances prepositional phrases take the place of possessives. a. — Guttens bukk, bukken til gutten. b. — Husets tak, taket paa huset. c. — Bo kens blad, bladene i bo ken. d. — Amerikas opdagelse, opdagelsen av Amerika. RELATIVE PRONOUNS. 29. The relative pronouns are som, der, hvem, hvil- ken, and hvad. The possessive is hvis. a. — Som is the relative generally used. When governed by a preposition, the preposition comes last: Her er pennen som han skrev med. When used objec- tively, som may be omitted: Her er pennen han skrev med. b. — Der is used as subject only. This relative is quite common in literature, but seldom used in spoken language. Der is used instead of the relative som when the adverbial conjunction som occurs in the same 287 sentence: Han talte som (like) en der ikke har Icert sproget. c. — Hvilken is inflected for number and gender: neuter hvilket, plural hvilke. This relative is used with a predicate as antecedent: Han har Icest mange b^ker, hvilket jeg ikke har (also hvad jeg ikke har). This relative is used adjectively: Han kan Icese godt^ hvilken kunst er vanskelig at Icere. As som can not be used after a preposition, hvilken takes its place w^hen the preposition precedes: de maaneder i hvilke; det aar i hvilket. d. — Hvem is used as object and refers to persons only. When governed by a preposition, the preposition may come before the relative or at the end of the clause : Han er en mand paa hvem du kan stole (depend) ; Han er en mand hvem du kan stole paa. e. — Hvad may refer (i) to a clause: Han er ame- rikaner, hvad man let kan h0re paa hans sprog; (2) to an infinitive: Han kan synge, hvad jeg ikke kan; (3) to a predicate complement: Han er Sanger, hvad jeg ikke er; (4) to the indefinite pronoun alt: Alt hvad jeg har, er dit. 30. As indefinite relative pronouns hvem and hvad do not have antecedents. When used as subject they are followed by the relatives som and der: Hvem som vil kan komme; Hvad der er ret, h0r ske. In modern prose such indefinite relatives are rarely used, as pre- ference is given to the use of the demonstrative followed by a -relative clause: Den (de) som vil, kan komme; Det som er ret, hpr ske. 288 STRONG VERBS. 31. Strong verbs usually have change of vowel in past tense and in the perfect participle. In some verbs the perfect participle has lost its original vowel and takes a form corresponding to that of participles in the .weak verbs. On the basis of vowel change, strong verbs may be divided into six classes : a. — First cla ss: vowel series a {(s, y) — a — u. binde bandt bundet briste brast brustet drikke drak drukket finde fandt fundet hjc^lpe hjalp hjulpet klinge klang klinge t (weak) rinde randt rundet rcekke rak rukket skjcelve skalv skjcolvet (weak) skvcette skvat skvcettet (weak) slippe slap sluppet spinde spandt spundet springe sprang sprunget stikke stak stukket svinge svang svunget synge sang siinget synke sank sunket trceffe traf truifet trcekke trak trukket b. — Second class: i, e, rr — a (aa) — i, e, (b (aa). be(de) bad bed(e)t bcere bar baaret gi(ve) gav gi{ve)t ligge laa Hgg^t se saa set sitte sat sittet stjcele stjal stjaalet vcsre (pres. er) var vceret 289 c. — Third class a (aa, e)—c — a {aa, e, o). dra{ge) drog dra(ge)t fare for faret grave grov gravet la(te) lot latt (weak) le lo ledd (weak) staa stod staat ta(ge) tok ta(ge)t d. — Fourth class: vowel series * — e — e. bli{ve) blev blevet {Hit) drive drev drevet gli(de) gled gledet {glidd) gni(de) gned gnedet {gnidd) gripe grep grepet lide led ledet {lidt) rive rev revet skrike skrek skreket skrive skrev skrevet slite slet slitt (weak) stige steg steget trive trev trevet e. — Fifth class: vowel series y—0—u {0). bryte br0t brutt (weak) by(de) b0d buden {budt) flyte fl0t flytt (weak) fyke f0k f0ket klyve kl0V kl0vet krype kr0p kr0pet skyte Skj0t skutt (weak) smyge sm0g sm0get stryke str0k str0ket f. — The sixth class has the same vowel in all prin- cipal parts. falde faldt faldt graate graat graatt {grcedt) hete het {hette) hett 29© holde komme l0Pe sove holdt holdt kom kommet l0P l0pet sov sovet g. — The following do not properly belong to any of the six classes : faa gaa flyve lyve £k faat gik gaat fl0i fl0iet l0i l0iet 32. Some verbs have both change of root vowel and tense endings. These are sometimes classed as mixed verbs : bringe f0lge gj0re Icegge rcekke scelge scBtte trcB{de) tcelle vcekke vcelge bragte bragt fulgte fulgt gjorde gjort la{gde) lagt rakte rakt solgte solgt satte sat traadte traadt talte talt vakte vakt valgte valgt NORSE-ENGLISH VOCABULARY. A. aa» •— er, c. g., small stream. aabenbar, r, revealed; plain. aandedrag [nn], — , n. g., breath. aandedraet, — ter, n. g., breath. aapen, — t, — ne, open. aapenhet, c. g., openness; frankness. aar, — , n. g., year. aare, — r, c. g., oar. aare, — r, c. g., fireplace. aarhun^drede, — r, n. g., cen- tury. aars'tid, — er, c. g., season (of the year). aars'vekst, c. g., year's growth (crop). aas, — e(r), c. g., ridge; hill. aa^syn, — , n. g., face; visage. aatte, owned; an imperfect tense of at eie. ad, at. adfaerd, c. g., conduct; be- havior. ad'jektiv, — er, n. g., adjec- tive. adver'bium, — bier, n. g., ad- verb. affae're, — r, c. g., aflfair. af'ten, — er, c. g., evening. aftensbord [af'tensbor], n. g., supper (table). agronom ' skole, — r, c. g., agricultural school. ake, II (or akte — aket), to coast, a'ker, a^kre, c. g., field. a'kerbruk, n. g., farming, akkurat', exactly, al, —t, — le, all. albue, — r, c. g., elbow, alde'les, entirely; quite, aldrig, never, a'len, a measure of length (2 feet), ale^ne, alone. al'ler, intensive adverb (=: of all), allerede, already, allerhelst, preferably. allermindst, least of all; smallest of all. allesam'men, all (together). alli'^kevel, nevertheless. almin'delig, — , — e, usual; adv.: usually. almaegtig [almek'ti] — , — c, almighty. alt, all; everything; adv., al- ready. alter, — e, n. g., altar, alt 'for, too, . 292 altid [al'tl], always. al'ting, everything. alt'saa^ consequently; so; there. altsammen, all, everything. alvor, n. g., earnest. alvor'lig, — , — e, sober; grave; adv., earnestly. amt, — er, ri. g., district, county. amts'agronom, c. g., agri- culturist (of a district). andagt, c. g., devotion, anden [an or annen], sec- ond; other. anderledes, otherwise. andet [ant or annet], n. g. of anden. andre, others; the other. ane, II, suspect; anticipate. an'gaa — angik — angaat [gaatt], to concern; to re- late to. angre, I, to regret; to be sorry for. angst, c. g., dread; apprehen- sion. anled'ning, — er, c. g., chance; opportunity; occasion. an'se -!— ansaa — anset, to consider; to esteem. ansigt, — er, n. g., face. an'strenge, II, to exert; to strain. an'strengelae, — r, c. g., ef- fort; exertion. ansvar, — , n. g., responsi- bility. an'tyde, I, to indicate. an'vende [nn], II, to apply. ar^beide, — r, n. g., work. arbei'de, I, to work. arbeidsom, — t, — me, indus- trious. arkitektur', c. g., architec- ture. arm, — e(r), c. g., arm. art, — er, c. g., kind; sort. at, conj., that; prep., to. at [aa], to (sign of infini- tive). after, again. attest', — er, certificate; tes- timonial. august, August. av, of (see §52). av'bryte — avbr0t — av- brutt, to interrupt. av'f0ken, blown ofif or away. av'gj0re, — gjorde [jore], — gjort, to decide. av'gj0relse, — r, c. g., deci- sion; close. avgrund [nn], c. g., abyss. avis', — er, c. g., paper (news- paper). av'laegge, — la, — lagt, to put off; to quit. avreise, c. g., departure. avsides, remote; out of the way. av'sjaelet, un-souled. avsked [avsje], departure. av'spraette, I, to cut (rip) off. av'staa, to desist. avsted [avste'], away. B. baade...og, both... and. baand [nn], — , band, baat, — er, c. g., boat. 293 -baats'mand [ss — nn], boat- swain. bak, behind. bake, II, to bake. bak'efter, afterward, bakhodet, n. g., back part ot the head, bakke, — r, c. g., hill, baklomme, — r, hip-pocket. baklaengs, backward, bak 'over, backward, baktale, II, to back-bite. bakvei, — e(r), c. g., secret path; underhanded means. bande [nn], II, to swear, bane — bante — bant (or — et), to clear a way. bane» — r, c. g., way; path; track, bange, afraid. banke, I, to thrash; to pound. bar, r, bare, bare, only; mere. bark, c. g., bark, barn, b0rn, n. g., child, barnefjas, n. g., child-play, bameminde [nn], — r, n. g., childhood memory, barnslig, — , — e, child-like. bas, c. g., bass (voice). bassin [bassaeng'], — er, n. g., reservoir, bebo'elseshus, — ^ n. g., dwelling house. be(de)— bad— bedt, to pray; to ask. bedrag', n. g., deception; swindle. be'dre, comp. of god. bedr0've, I, to grieve; to sadden. bedr0'velse, — r, c. g., grief; affliction. bedst, supl. of god. bedstefa(de)r, c. g., grand- father. bedsteforaeldre, grandparents. bedstemo(de)r, — m0dre, c. g., grandmother. befa'le, II, to command. befolk'ning, c. g., popula- tion. bega'vet, — t, — ede, gifted. begge, both. begri'pe, — grep, — grepet, to understand; to comprehend. begynde [bejyn'ne], II, to begin. begyn'delse, — r, c. g., be- ginning. begjaer', — , n. g., desire. begjaere, II, to desire. behag', n. g., pleasure. beha'ge, I, to please. behold [behol'], n. g., safety; keeping. beholde [11] — beholdt — be- holdt, to keep. beh0've, — h0vde, — h0vct, to need. bekjendt', — , — e, known. beklem'me, II, to oppress. beklemt', anxious; heart-sick. bekvem', — t, — me, com- fortable; convenient. bekym're [bekjym're], I, to trouble; to be concerned. belei're, I, to besiege. bemer'ke, I, to notice; to re- mark. ben, — , n. g., leg; foot; bone. ben, r, straight. 294 beregne [ — rei'ne], I, to fig- ure out; to calculate. berg, — , n. g., cliff; moun- tain. berge, I, to save. bergkant, — er, c. g., edge of a cliff. ber^mt', — , — e, famous. besid'de, — sad, — siddet, to possess. besid'delse, c. g., possession. beskri've, — skrev, — skrevet, to describe. beskri'velse, — r, c. g., de- scription. beskyl'de [— sjylle], II, to accuse; to charge with. beskyt'te, I, to protect. beslut'te, I, to decide, to re- ^ solve. beslutning, — er, c. g., deci- sion; resolve. bestaa' av, to consist of. bestan'dig, always; con- stantly. bestemt', — ^ — e, definite. bestir le, II, to do. besty're, II, to manage. besty'rer, — e, c. g., mana- ger. bes0k', — , n. g., visit. bes0k'e, II, to visit. betal'e, II, to pay. betaling, c. g., pay. beto'ne, II, to accent; to em- phasize. betrag'te [kt], I, to view; to look at. betving'e, — tvang, — tvunget, to coerce; — sig, to calm or control oneself. bety'. III, to mean; to sig- nify. bety'delig, — ., — e, consid- erable. betaenke [ — taeng'ke], to think (of); to reflect (on). beun'dre, I, to admire. beva're, II, to save; to pro- tect. bevis', — , n. g., proof. bevise, II, to prove. bevok'set, covered (with plants). bevae'ge, I, to move. bevae'gelse, — r, c. g., move- ment; motion; emotion. bi'bel, — ler, c. g., bible. Bibelen, (the) Bible. bibelhistorie, — ^r, Biblical history. bibliotek', — er, n. g., library. billede, — r, n. g., picture. bind [nn], — , n. g., volume. binde [nn] — bandt — bun- det, to bind; to tie. birk, c. g., birch. birkehei, — e(r), c. g., a mountain side covered with birch trees. bi'saetning, — er, c. g., sub- ordinate clause. bit, — , n. g., bite. bi'tid, secondary tense. bjelke, — r, c. g., log. bjelkestue, — r, c. g., log house. bjergpraeken, c. g.. Sermon on the Mount. blaa, — t, — , blue. blaase, II, to blow. 295 blaasort, — , — e, bluish black. blaaternet, — , — e, blue- checkered. blad [bla], — , leaf. blade, I, to page; to turn over leaves. blande [nn], I, to mix. blandt, among. blank, r, bright. blek, r, pale. bleksot, blek, pale + sot, sickness; anemia. blendende, dazzling. bli — blev — ^blit, to become; to remain. blid [bli], r, mild; gentle. blik, — , n. g., look; glance. blind [nn], r, blind. blindmaend [nn-nn], lit., blind men; illusions. blinke, I, to gleam; to wink. bled [bio], n. g., blood. blomst, — 'er, c. g., flower. blot, only. bluse, — r, c. g., blouse. blussende, — , — , blazing; (a strong adj. used in speak- ing of blushing). bly'ant, — er, c. g., lead-pen- cil. bly'vindu, — er, n. g., window made of lead-glass. blaek [blek], n. g., ink. bl0t, r, soft. bo. III, to dwell; reside. bok, ^er, c. g., book. bokskap, — er, n. g., book- case. bokstav, — er, c. g., letter (of the alphabet). bolig, — er, c. g., dwelling; house. bonde [nn], ^er, c. g., farm- er in Norway. bord [bor], — , n. g., table. bordtale, — r, c. g., after- dinner speech. borgestue, — r, c. g., servants' hall. bort, away. bort'i, over into. bort 'love, I, to promise away. bort 'over, lit., away -\- over. bort'paa, over on. bortved [bort've], over by. bra, — , — ^ good; worthy. brake, I, crash; rumble. brat, — ^ — te, steep. brev, — , n. g., letter. briller (pi.), glasses. bringe — bragte — bragt, to bring. briste — brast — brustet, to burst; to break. bro, — er, c. g., bridge. bro(de)r, br0dre, c. g., broth- er. broget, — , — ede, motley; many-colored. brudefolk, n. g., bridal couple. bruk, c. g., use. brake, II, to use. brunsort, — , ^-e, brownish black. bruse, II, to rush; to roar. brusten, — t, — ne, broken; cracked. bry. III, to bother. bry sig cm, to mind; to care about. 290 bryderi, n. g., bother; trou- ble. brydsom, — t, — me, trouble- some. brygge, I, to brew. brygge, — r, c. g., pier. bryllup, — er, n. g., wedding. bryn [brynn], — , n. g., eye- brow. bryst, — , n. g., breast. bryte — br0t — bnitt, to break. brae, — er, c g., glacier. braende [nn], II, to burn. br0d [also br0], — , n. g., bread; a loaf of bread. bud, — , n. g., command, -ment; message; messenger. bugt, — er, c. g., bend; bay. at faa — med, to master; to get the upper hand. bugtning, — er, c. g., bend, curve. bu'havn, c, g., pasture. bund [nn], — e(r), c. g., bot- tom. bunden, see binde. bukk, — e(r), c. g., he-goat. bukser, trousers. bul'der, n. g., rumble. burde, I (pres. b0r), ought. See 79. busk, — e(r), c. g., bush. busket, — , — e, bushy. bust(e), — (e)r, c. g., hair. but, — y — ^te, stubby; adv., snappish. butik', — ker, c. g., store; shop. by, — er, c. g., town. by(de), — b0d — budt, to offer; to invite. byg [bygg], c. g., barley. bygd, — er, c. g., country dis- trict; neighborhood. bygdevei, — e(r), c. g., the highway of the district or parish. bygge, I, to build. bygning, — er, c. g., building. by'kake, — r, c. g., (sweet) cake. byks, — , n. g. jump. byrde, — r, c. g., burden. bytte, I, to trade, to ex- change. baek, — ke(r), c. g., brook. baekkebrink, c. g., the brink of a stream (brook). baenk, — e(r), c. g., bench. baer, — , n. g., berry. baere — bar — baaret, to bear; to carry; — sig ad, to behave. baeve, I, to quake. baevre, I, to quiver. b0ie — b0ide — b0id (— et), to bend; to inflect. b0ielig — , — e, b e n d a b 1 e ; capable of being inflected. b0ining, ^-er, c. g., inflection. b0lge, — r, c. g., billow; wave. b0n, — ner, c. g., prayer; en- treaty. b0nlig, — , — e, pleading. b0rste, — r, c. g., brush. b0rste, I, to brush. C. cellulo'^se, c. g., cellulose. 297 D. da, adv., then; conj., when. daap, c. g., baptism. daarlig, — , — e, poor; bad. dag, —e, c. g., day. dagdriver, — e, c. g., loafer. dal, — e, c. g., dale; valley. dalf0re, — r, n. g., valley. dame, — r, c. g., lady. danne, I, to form; educate, refine. dannelse, c. g., culture. dannet, — , — ede, cultured. dans, — er, c. g., dance. danse, II, to dance. datter, d0t're, c. g., daugh- ter. datterdatter, granddaughter. de [di], 3rd pers. pi., they; dem. pro. pi., those; pre- pos. art. pi., the. De, second person in formal address. deb'et, debit. decern' ber, December. deilig, — , — e, beautiful. del, — e, c. g., part. dele, II, to part; to divide. dem, objective of de. den, 3rd pers. sing., c. g., it; dem. pro., c. g., that; pre- pos. art., c. g., the. denne (dette, disse), this. der, adv., there; rel. pro., who, which, that. der'av, thereof, from that. derbor^te, over there; yon- der. der 'for, therefor; for that. der 'hen, there; thither. der'i, therein; in that. der'ifra, from there (that). der'imot, against that; on the contrary. derinde [ — in^ne], in there. der'med [-mae], therewith; with that. der'naest, in the next place. derop^pe, up there. der'paa, then; thereupon. der'til, to that (place); be- sides. der'som, if; in the case. der'steds [stes], there; at that place. des des, the. . ..the. dessert [dessaer'], c. g., des- sert. des'uten, besides. desvaer're, unfortunately; = I am sorry to say. det [dae, 3, 11, n], 3d pers. sing., n. g., it; dem. pro., n. g., that; pre-pos. art., n. g; the. dig [dei], obj. of du. digte, I, to compose. din — dit — dine, your(s). dirre, I, to quiver. disk, — e(r), c. g., counter. diskant', — er, c. g. treble (voice). dit, n. g. of din. dit, thither. dob 'belt, double. dog [dag], however; still. dol'lar, — s, c. g., dollar. dom'kirke, c. g., cathedral. d6mmer, — e, c. g., judge. doven [diven], — t, — ne^ lazy. 298 draape, — r, c. g., drop. dra'ma, — er, c. g., drama. dra(ge) — drog — draget, to draw; to go. dreie, I, to turn. drifts ' maate, — r, c. g., man- agement; way of (farm- ing). drikke — drak — drukket, to drink. drive — drev — drevet, to drive. drivkraft, c. g., motive power. dryppe, I, to drip. dr0m, — me(r), c. g., dream. dr0mme — dr0mte — dr^mt, to dream. du, second pers. informal ad- dress (35, a), you; thou. due. III, to be fit; to be able; det duer ikke, it is no good. dufte, I, to give off odor. duge, I, see due. dugelig, — , — e, able; capa- ble. duk, — e(r), c. g., cloth; table- cloth. dukke, — r, c. g., doll. dukkespil, — , n. g., doll- game. dulgt, hidden. dum [domm], — t, — me, stu- pid. dundre, I, to make racket. dun'kel, —t, — ^le, dark; dim. dure, II, to rumble. dusk, — e(r), c. g. tassel. dygtig, — , — e, able; capable; plenty. dyne, — ^r, feather-bed. dyp, r, deep. dyr, — , n. g., animal. dyr, r, dear; high-priced. dyrkbar, r, tillable. dyrke, I, to cultivate. dyrkning, c. g., cultivation. daekke, I or II, to cover. daemme, I, to dam. d0 — d0de — (d0dt), to die. d0d, c. g., death. d0d [d0], r, dead. d0r, — e(r), c. g., door. d0sig, — , — e, drowsy. E. efter, after; behind; next to. efterat, after. ef terhaan ' den, gradually. efterhvert', little by little. eftersom, as. e'gen, e.g.; eget, n. g.; eg^ne, pi., own. egennavn, — , n. g., proper name. egenskap, — er, c. g., prop- erty; quality. egentlig, — , — e, real. egg, — , n. g., egg. ei, not. eie — eide — eid ( — et), to own. eieform, c. g., genitive case. eiendom, — me, c. g., prop- erty; possession. ek'kel, — t, — ^le, loathsome. ekorn, — ^ squirrel. eksa'men, ^-er, c. g., exam- ination. 299 eksamine're, II, to examine; to quiz. eksem'pel, — ler, n. g., exam- ple. elev', — er, c. g., pupil. el' ler, or. ellers, else; otherwise. elske, I, to love. elv, — e(r), river. emne, — r, n. g., subject. en, c. g.; et, n. g.; indefinite article. en, c. g.; ett, n. g.; (numeral) one. en (indefinite pronoun), one; they, people. end [enn], than; — om, what if: — naar, but when endda, yet; even. ende [nn], — r, c. g., end. endelig, finally. endnu [ennu], yet; still. e^ner, c. g., juniper. e'ner, one (used as a noun). eneste, only (one). en 'gang, once upon a time. eng'elsk, English. enhver', ethvert, every. en'kelt, single; simple; — e (pi.), some. ensom, — t, — me, lonely. ensomhet, c. g., loneliness. ental, singular number. enten . . . eller, either ... or ; af- ter negative = whether... or. entre [angtre'], c. g., entry. eple, — r, c. g., apple. crende, — r, n. g., errand. erfa'ring, — er, c. g., experi- ence. erin'dre, I, to remember. erin'dring, — er, c. g., recol- lection; remembrance. ernae're, II, to nourish; to feed; to support. etage [eta'sje], — er, c. g., story; flioor. etsteds [etstes'], somewhere. eventyr, — , n. g., fairy-tale; story in folk-lore. evig, — , — e, eternal. faa, few; faatalende, taciturn. faa — fik — faat [faatt], to get. fabrik', — ker, c. g., factory. fa(de)r, c. g., father. fag, — , n. g., subject of study. falde [II] — faldt — faldt, to fall. falsk, r, false. fami'Iie, — r, c. g., family. fang, n. g., lap; armful. fange, I, to catch. fantunger, fant, gipsy. fare, — r, c. g., danger. fark, — er, c. g., a good-for- nothing. farlig, — , — e, dangerous. fart, c. g., speed. fart0i, — er, n. g., boat; ves- sel. farve, — r, c. g., color. farvel', goodby. fast, — , — e, firm; solid. fast'tryllet, — , — ede, charmed. 300 fat, — , n. g., dish; bowl. fat, an adv. used idiomatic- ally: ta fat, take hold; Det er gait fat med . . . , Things are not well with. . . fatte, I, to understand; to catch; to comprehend. fattig, — , — e, poor. fattigblok, c. g., alms-box. fattigdom, c. g., poverty. favn, c. g., embrace; lap. favne, I, to embrace. februar, February. fegte [fekte], I, to fence. feil, c. g., mistake; error; fault. feile, II or I, to err. feld [11], — e, bed-cover made of skins; a robe. fele, — r, c. g., fiddle. fem'dalerseddel, c. g., five- dollar bill. fe'rie, — r, c. g., vacation. figur', — er, c. g., figure; shape. f.n, r, nice; fine; delicate. finde [nn] — fandt — fundet, to find. fin'ger, — ""re, c. g., finger. finnehund, Finland dog; (pol- ar dog). firskaaren, square-built. fisk, — e, c. g., fish. fisker, — e, c. g., fisherman. fjeld [11], — , mountain; — ^luft, mountain air; — sti, moun- tain path; — slette, moun- tain plain; — vidde, moun- tain plateau; — vand, mountain lake. fjern, r, distant. fjord [fjor], — c(r), c. g., fjord; long bay. fjaer, — e, c. g., feather. fjaere, — r, e.g., beach; strand. fj0re = fjaere. fj0s, — , n. g., cow-barn. flakse, I, to flap (wings). flate, — r, c. g., plain. fie re, comp. of mange: sev- eral; more (in number). flertal, plural number. flest, superl. of mange: most. Aid, c. g., diligence. flink, r, smart; able. flittig, — , — e, diligent. flok, — ke(r), c. g., crowd; party. flue, — r, c. g., fly. fly. III, to flee; shun. flyte — fl0t -— flytt, to flow; to float. flytte, I, to move; to remove. flyve — fl0i — fl0iet, to fly. fl0te, c. g., cream. folde [11], I, to fold. folk, n. g., people. folkeoplysning, c. g., en- lightenment of the people. folkerik, r, populous. folkesnak, — , n. g., talk; ru- mor; gossip. fonn, — er, c. g., snowdrift. for, prep., for. See § 56. for, adv., too. See § 56, 7. for, imp. tense of at fare. for'an, before; in front of. foran'dre, I, to change. for'at, in order that. forbe'dre, I, to improve. forbe'dring, — er, c. g., im- provement. 30I for 'ben, n. g., fore-leg. for'berede, II, to prepare. forbi', past; over with. forbin'de [nn], — bandt — — bundet, to connect; to combine. forby'(de), — b0d, — budt, to forbid. forbau'se, I, to surprise. fordi', because. fordob'le, I, to double. fordob'ling, — er, c. g., doub- ling. foredrag, — , n. g., lecture. forefaldne, that which has taken place. foregaa, to take place. forekomme, — kom, — kom- met, to occur (to one) forelaesning, — er, c. g., lec- ture (in a course of in- struction). forel0big, for the present; meanwhile. fore'ne — forente — forenet, to unite. forestille sig, I, to imagine. forestilling, — er, c. g., con- cept; idea. forfat'te, I, to compose; to write (a story). forfl0i'en, — t, — ne, heedless. forfrisk'e, I, to refresh. forfaeng'elighet, c. g., vanity. forfaer'det, — , — ede, terri- fied. forfaer'delig, — , — e, dread- ful. forgjae'ves, in vain. forgraedt', — , — e, red from weeping. forholdsvis [11], comparative- ly. forkla're, II, to explain. forkla'ring, — er, c. g., ex- planation. forklae(de), — r, n. g., apron. forkom'men, — t, — ne, over- come; exhausted. forlan'ge, II, to demand. forla'te, — lot, — latt, to for- give; to leave. forla'telse, c. g., forgiveness; pardon. forle'gen, embarrassed; per- plexed. forlove [ — la've], I, to be- troth; — sig, to become engaged. forlo'velse, c. g., engage- ment. '^ form, — er, c. g., form; shape; (gram.) voice, case. formiddag, forenoon. formaa', III, to be able (to do). fornuft', c. g., reason; sense. fornuftig, — , — e, sensible. forn0i'e, I, to please; to de- light; to gratify. forret'ning, — er, c. g., busi- ness. forsa'gelse, — r, c. g., renun- ciation. forsam'ling, — er, c. g., gath- ering. forsegle [ — sei'le], I, to seal forsig'tig, — , — e, careful cautious. forskjel'lig, — , — e, different forskraek'kc, I, to scare. 302 f orskyldt [-s jylt ' ] , deserved ; merited. forstaa', — stod [sto], — staat [staatt], to under- stand. forstaa 'else, c. g., under- standing. forstand' [nn], intellect; sense; understanding. forstyr're, I, to interrupt; to disturb. forstyr'ret, — , — ede, de- ranged; crazy. forsy'ne, II, to supply; pro- vide. forsaet, — ter, n. g., purpose; determination. fors0'ke, II, to try. fors0r'ge, I, to provide for; to care for. fort, fast. for'tid, past tense. fortje'ne, II, to earn; to de- serve. fortje'neste, c. g., that which is earned or deserved. fortol'ke, I, to interpret. fortolk'ning, — er, c. g., in- terpretation, fortael'le, — talte, — talt, to tell; to narrate. fortael'ling, — er, c. g., story. forun'derlig, — , — e, queer; strange. forun'dre, I, to wonder; to marvel. forun'dre, I, to surprise; — sig, to wonder; to marvel. forun'dring, c. g., surprise; wonder. foru^ten, without. for'veien, beforehand; in ad- vance. forvol'de [11], II, to cause. forael'dre, parents. for0'ke, I or II, to increase. foss, — e(r), c. g., water fall. fosse, I, to flow in torrents. fot, ""ter, c. g., foot. fotsaale, — r, c. g., sole of a foot. fra, from. frakke, — r, c. g., coat; over- coat. fransk, French. fravaer, n. g., absence. fred [fre], c. g., peace. fre'dag, Friday. freidig, — , — e, dauntless. freidighet, c. g., dauntless- ness. frelse, II, to save. frelse, c. g., salvation. frem, forth; forward. fremde'les, still. fremmed, — , — e, strange. frem 'over, forward. fremskridt, progress. fremtid, c. g., future. fremtidsmaal, n. g., aim (for the future); that toward which one strives. fri, r, free. frier, — e, c. g., wooer. frieri, n. g., courtship. fri'het, c. g., freedom. frisk, r, well. friste, I, to tempt; to try. fristelse, — r, c. g., tempta- tion. fri'stund [nn], — er, c. g., 303 spare moment; time in which one is free. fro'kost, c. g., breakfast. frugt, c. g., fruit. frygt, c. g., fear. frygte, I, to fear. frygtelig, — , — e, fearful. fugl [ful], — e(r), c. g., bird. fuld [11], r, full. fuldkommen, — t, — ne, per- fect. fuldvoksen, — t, — ^ne, full- grown. furet, — , — e, furrowed. furu, c. g., fir (tree); — gren, — branch, futu'rum, future tense; — eksaktum, future perfect. fyke — f0k — f0ket, to fly. fylde, II, to fill. fyr, light. fyr'taam, — , n. g., light- house. fysik', c. g., physics. fae, n. g., beast. faelde, II, to drop; to cut down (trees). faelles, common; — ^kj0n, com- mon gender. faerdig, — , — e, ready; expert. faer're, comp. of faa. faerrest, superl. of faa. faeste, I, to fasten. faet'ter, — e, c. g., cousin (man). f^de, c. g., food; daily bread. f0dt, born. f0le, II, to feel. f0lelse, — r, c. g., feeling. f0lge [11], — r,c. g., company; crowd; consequence. f0lge — fulgte — fulgt, to follow; to accompany. f0lgeskap, accompanying, following. f0r, before. f0re, II, to lead; to carry. f0r'end, [nn], before. f0rlig, — , — e, corpulent. f0r'nutid, pres. perf. tense. f0rst; first; in the first place. gaa — gik — gsiat [gaatt], to go; — til, happen. gaard [gaar], — e(r), c. g., farm (in Norway); build- ing. gaardgut, — ter, c. g., heir to a gaard. ^ gaardmand, one who owns a gaard. gaards'bestyrer, c. g., one who manages a gaard. gaars'dagen, yesterday; the day of yesterday. gaards'gut, — ter, c. g., hired man. gaas, gjaes [jes], c. g., goose. gaff el, gaf'ler, c. g., table- fork. gal, r, mad; crazy; wrong. gamling, — er, c. g., old man. gammel, — t, — le, old. gang, — e(r), c. g., time; walk; corridor. ganske, quite; entirely. gape, II, to gape, to stare. gardin', — er, n. g., or c. g.. curtain. gam, — , n. g., yarn; net. 304 gate, — r, street. general', — er, c. g., general. ge'nitiv, genitive. ge'nus, voice. gestikule're, II, to gesture. gevaer', — er, n. g., gun. gi — gav — git, to give. gift, — , — e, married. gifte, I, to marry. gjalde, I, to ring; to resound (as of a horn in the woods). gjemme — gjemte — gjemt, to hide. gjengi [jen'ji], to render; to reproduce. gjennem, through. gjen'reise, II, to re-erect; to restore. gjen'reisning, c. g., restora- tion. gjenstand, — e, c. g., object; thing. gjen'ta, — tok, — tat, to re- peat. gjerne, gladly; rather. See § 60, 3. gjerning, — er, c. g., act. gjest, — er, c. g., guest. gjet, — er, c. g., goat. gjaere, II, to ferment. gjaete, II, to herd. gjaeter, ^-e, c. g., herdsman. gj0, III, to bark. gj0re — gjorde — gjort, to do. gj0re plads, make room. glad, — e, glad; happy. glad i, fond of. glane, II, to stare. glans, c. g., splendor; lustre. glas, — f n. ^., glass; tumbler. glat, — , — te, smooth; slip- pery, glemme — glemte — glemt, to forget. gli(de) — gled — gledet, to glide, glimre, I, to glimmer; to glit- ter, glitre, I, to glitter, glo. III, to stare. glubsk, — , — e, ferocious, glytte, I, to peek, glaede, — r, c. g., gladness; joy. glaede, I, to gladden; to cheer; to please. glaede sig, to rejoice. gl0d, — er, c. g., glow; (pi.) embers. gl0tte, I, r= glytte. gnage, I, to gnaw. gni(de) — gned — gnedet, to rub. gnistre, I, to sparkle; to shoot fire. gnaeldre, I, to whine. god [go], r, good. god'het, c. g., goodness; kindness. goddag [godag'], a word of greeting. godsnakke, I, to speak gently; to reason; to coax, godveir [govasr],fine weather. godveirskveld, fine evening. go'tisk, — , — e, Gothic, graa, — t, — , gray. graaben, c. g., wolf; — lig- nende, wolf-like. graate — graat — graatt (graedt), to cry. 305 grad, ^-cr, c. g., degree. gradb0ining, comparison (of adj. and adv.). gran, c. g., spruce (tree). grand [nn], n. g., (small) particle; litet — , a little. grave — grov — gravet, to dig. greie sig, — de, ^-d, to get along. gren, — e(r), c. g., branch. gripe — grep — grepet, to grasp; to clutch; to grab. gris, — er, c. g., hog. gro, III, to grow. grov [grav], r, coarse. grue, III, to dread. grue, — r, c. g., hearth; fire- place. gruesten, — e, c. g., hearth- stone. grund [nn], — e, e.g., reason; cause; soil. grunde [nn], I, to ponder. grus, n. g., rubbish; gravel; ruin. grusom, — t, — me, cruel; awful. graense, — r, c. g., limit; boundary. graes [gres], n. g., grass. grsesrik, r, luxuriant. graesk, Greek. gr0n, — t, —ne, green. gr0nsaker, vegetables. gr^nsvaer, n. g., lawn; green- sward. Gud, God. gud, — er, c. g., god. gudin^dc, — r, c. g., goddess. guds'tjeneste, c. g., divine service. guld [11], n. g., gold. gulerot, — r0tter, c. g., car- rot. gulv, — , n. g., floor. gut, — ter, c. g., boy. guttestemme, — r, c. g., boy's H. ha — hadde — hat, to have. haalke, c. g., ice (in a road). haand [nn], ^er, c. g., hand. haap, — , n. g., hope. haape, I, to hope. haar, — , n. g., hair. haard [haar], r, hard. haardf0r, r, hardy. hagl, — , n. g., shot. hake, — r, c. g., chin. hale, — r, c. g., tail. hale, II, to pull. hailing, — er, c. g., a dance. hals, — e(r), c. g., neck; throat. halsbind [nn], — , n. g., neck- tie. halst0rklaede, n. g., neck- (hand)kerchief. halv [hall], r, half. halvdel [haldel], — e, c. g, half (part). halvh0it, half-aloud; half- whisper. halvkvalt, half-smothered. halvkvaelvt, half turned over. ham, him. han, he. hane, — ^r, c. g., rooster. 3o6 han'del, c. g., trade; busi- ness. han'delsflaate, c. g., mer- chant marine. handle, I, to trade; to act. handle cm, to treat of. handling, — er, c. g., act; ac- tion. hanske, — r, c. g., glove. harme, c. g., wrath; anger. harpe, — r, c. g., harp. hast, c. g., hurry. hat, — ter, c. g., hat. haug, — e(r), c. g., hill. hauke, I, to shout; to call. hav, — , n. g., ocean. have, — r, c. g., garden. havn, — e(r), c. g., harbor. havre, c. g., oats. hefte, I, to attach; — blik- ket, to fix one's gaze. heftig, — , — e, violent; im- petuous. hegg, c. g., kind of cherry. hel, r, whole. helde [11], II, to lean. heldig, — , — e, fortunate. heldning, c. g., leaning. helg, c. g., festive time. helle, — ^r, c. g., flat stone; slab. heller, rather; (after nega- tive) neither. heller . . . end, rather . . . than. hellighet, c. g., holiness; sanctity. helse, c. g., health. hemmelig, — , — e, secret. hemmelighet, — er, c. g., se- cret. hen, away; senere hen, later on. hende [nn], her, ace. case. hen'gi (sig), — gav, —git, to devote oneself (to). hengi'venhet, c. g., devoted- ness. henrivende, fascinating. hensigt, — er, c. g., purpose. hensyn, — , n. g., regard; con- sideration. hente, I, to fetch. hen' vise, II, to refer. her, here. herlig, — , — e, glorious. her'paa, on (to) this. her re, — r, c. g., gentleman; master; (hr. =z Mr.). hest, — e(r), c. g., horse. het, r, hot. hete — het(te) — hett, to be called. hevn, c. g., revenge. hevnplan, — er, c. g., plan for revenge. hidsig [hissi], — , — e, quick- tempered. hilse, II, to greet. himmel, himle, c. g., heaven. himmerike, n. g., kingdom of heaven. hin (hint, hine), that, yon. hinanden [hinan ' ] , each other. hindre, I, to hindre. hindring, — er, c. g., hin- drance. hist, yonder. histo'rie, — ^r, story; history. hit, hither. hit 'til, to this time. 307 hive — hivde — hivd ( — ct), to throw; to fling. hjem [jem], — , n. g., home. hjemme, at home. hjem 'over, homeward. hjerte, — r, n. g., heart. hjul, — , n. g., wheel. hjaelp, c. g., help. hjaelpe — hjalp — hjulpet, to help. hj0rne, — r, n. g., corner. hode, — r, n. g., head. hodetuUen, crazy; out of one's head. hofte, — r, c. g., hip. holde [11] — holdt — holdt, to hold. holde av, to care for. holde op, to quit. holde ut, to endure. holdning, c. g., carriage (as of a person). holme, — r, c. g., small island. honning, c. g., honey. hop, — e(r), c. g., crowd. hop, — , n. g., jump. hoppe, I, to jump. hos, with; by; at. hovedtid, principal tense. hovedbygning, main build- ing. hovedsa'gelig, chiefly. hovedsogn [ — songn], n. g., principal parish. hovedstad, — staeder, c. g., capital. hud, c. g., skin; hide. hue, — r, c. g., cap. hueskjerm, — e(r), c. g., cap- visor. hugge — hug — hugget, to chop; to cut. hul, — , n. g., hole. hul'der, — ^dre, c. g., the fairy of the herd in Norse folk- lore. hulke, I, to sob. hund [nn], — e(r), c. g., dog. husmand, see Lesson 38, note 4. hus, — , n. g., house. huske, I, to remember. hustru, — er, c. g., wife. hvad [va], what. hval, — e(r), c. g., whale. hvalp, — e(r), c. g., whelp; puppy. hvalpunge, young whelp. hvas, r, sharp. hvem, who; whom. hver, — t, each; every. hverandre, one another. hvergarn, home-spun yarn. hverdagslag, in reference to every-day affairs. hverken, neither. hver'mand, every man; ev- erybody. hvete, c. g., wheat. hvile, c. g., rest. hvile, II, to rest. hvilken (hvilket, hvilke), which. hvis, if; in case; whose. hviske, I, to whisper. hvit, r, white. hvithaaret, — , — e, white- haired. hvitne, I, to turn white. hvor, where; (in exclamation) how, 3o8 hvor'av, whereof; of what. hvor'dan, how. hvor'fra, from what; whence, hvor'for, why. hvor'ledes, how. hvor'med, wherewith, hvor'om, about which, hvor'til, to which; to what. hvor'ved, whereby. hvaelv, — , n. g., vault; dome. hvaelve, I, to vault; to cap- size, hyl, — , n. g., howl. hylde [11], — r, c. g., shelf. hys(s)! hush. hysse, I, to hu:h. hytte, I, to threaten (with the fist). haende [nn], II, to happen. haenge — hang — haengt, to hang. haeve, I, to raise. h0i, r, high. h0i, n. g., hay. h0ide, — r, c. g., height. h0imesse, — r, c. g., morning service. h0ire, right (side etc.). h0imodig, — , — e, h i g h- minded; magnanimous. h0itid, — er, c. g., festival; holiday. h0ionn, c. g., haying season. h0isaate, — r, c. g., hay-cock. h0islaede, — r, c. g., hay-sled. h0it0rke, n. g., favorable weather for drying hay. h0ne, — r, c. g., hen. hpns, poultry. h0re, II, to hear. h0st, c. g., autumn. h0ste, I, to harvest. h0stning, c. g., harvest. I. i, in. iaar', this year. iaf ten or i aften, this even- ing. iblandt', among. idag', today. idet [id?e'], just as. ifjor', last year. ifra', from. if0lge [if^rie], in company; according to. if0re (sig), I, to put on (ar- ticles of dress). igaar', yesterday. igjen [ijen'], again; back. igjen'nem, through. ihjel', to death. ihop', together. ihu', at komme ihu, to re- member. ikke, not, ikveld [11], this evening. ild [ill], c. g., fire. ilde [ille], bad. See §60, i. ildebrand [11 — nn], c. g., fire; conflagration. ildhjul, — , n. g., fire-wheel. ildr0d [ilr0], r, crimson. ildsted [ilste], n. g., fire- place. il'ter, — t, — re, irritable. imel'lem, between. imid'lertid', meanwhile. imorgen [ima^'ren], tomor- row. imorges [i ma '"res], this morning. 309 *mot', against. imper'ativ, imperative. imperfek'tum, imperfect or past tense. ind'bUde [nn— 11], II, to im- agine; to make believe. indbildning, c. g., imagina- tion; something imagined. indbildningskraft, c. g., power of imagination. indbildsk, — , — e, conceited. ind'by(de), — b0d, — budt, to invite. indbygger, — e, c. g., inhab- itant. indbyrdes, mutual(ly). ind'dele, II, to classify. inde [nn], inside. indenad, laese — , to read from the book, as opposed to reading from memory. inderlig, heartfelt. inderst [in'nerst], innermost. indhold [inhol], n. g., con- tents. indik'ativ, indicative mode. indre, inner. indgang [nn], — er, c. g., entrance. indsj0 [nn], — er, c. g., lake. ind'r0mme [nn], I, to ad- mit; to concede. industri', — er, c. g., indus- try. ind'til [nn], until; up to. ind'traedende [nn — nn], the one (those) entering. indtryk [nn], — , n. g., im- pression. ingen, no one; no; none; no- body. See §66. insekt, ^-er, n. g., insect, intet, n. g. of ingen. intetkj0n, neuter gender, is, c. g., ice. ismark, — er, c. g., ice-field. iste'denfor or istedetfor, in the place of. isaer', especially. ja, yes. jage, I, to chase. jagt, c. g., chase. jeg [jei], I. jente, — r, c. g., girl. jern, n. g., iron. jernbane, — r, c. g., railway. jevn, r, even. jo, yes; jo laenger, the far- ther. jord [jor], n. g., earth; soil. jordbruk, n. g., farming. jordbund [jorbunn], c. g., soil; ground. jorddyrkning, c. g., farming. jorden [jor'en], (the) earth. ju'bel, c. g., jubilation; mirth. juble, I, to express joy. Jul, c. g., Christmas. juleferie, — r, c. g., Christ- mas vacation. julegodt, Christmas-dainties. ju'Ii, July. ju'ni, June. jaegt, — e(r), c. g., boat with one mast. kaas, c. g., course, kafe', — er, c. g., cafe; res- taurant. 3IO kaf'fe, c. g., coffee. kake, — r, c. g., cake. kakke, I, to rap; to cackle. kald [11], —, n. g, call. kalv, — e(r), c. g., calf. kamerat', — er, c. g., compan- ion; chum. kam'mer, kam^re, n. g., room. kamp, — e, c. g., fight; battle. kamp'plads, c. g., place of battle. kan, pres. of at kunne. See kanske [ — sje], perhaps. kant, — er, c. g., direction; edge. ^apit'el, — ler, n. g., chapter. kap'l0p, — , n. g,, race. kap^l0pe, to race. kaptein', — er, c. g., captain. kar, — er, c. g,, man. karaf fel, karafler, c. g., de- canter. karakter', c. g., character. karfolk, man; men-folk. kaste, I, to throw. ka'sus, c. g., case. kat, — te(r), c, g., cat. katekis'mus, — er, c. g., cate- chism. kate'ter, — re, n. g., (in- structor's) chair or desk. kemi [kjemi'], c. g., chem- istry. kind [kjinn], — er, n. g., cheek. kirke [kjirke], — r, c. g., church. kirkefarende, church-going (adj.). kirkcgaard, c. g., churchyard. kirkegang, c. g., church- going. kirket0rklaede, n. g., t0rklaede, (hand)kerchief. kiste, — r, c. g., trunk. kjede, — r, c. g., chain. kjelder [11], — e, c. g., cellar. kjende [nn], II, to know; to feel. kjende igjen, to recognize. kj ending [nn], — er, c. g., acquaintance. kjolebukse, c. g., a boy's gar- ment. kjaek [kjek], r, manly. kjaelke, — r, c. g., sled. kjaelkebakke, — r, c. g., hill for coasting. kjaempe, I, to fight. kjaer, r, dear. kjaerlig, — , ^-e, kind; loving. kjaerlighet, c. g., love. kjaerlighetsvise, c. g., love- song. kj0k'ken, — er, n. g., kitchen. kj0kkend0rsklinken, the knob on the kitchen-door. kj0n [kj0nn], n. g., gender; sex. kj0pe, II, to buy. kj0re, II, to ride; to drive. kj0t, n. g., meat. klage, I, to complain. klang, c. g., clang; ring of a bell; sound. klangl0s, r, dull-toned. klappe, I, to pat; to palpitate. klar, r, clear. klarveir, n. g., clear weather. klask, smack. klasse, — r, c. g., class. 311 klas'sisk, — , — e, classic(al). klemme, — r, c. g., pinch. klemme — klemte — klemt, to pinch; to press (to- gether). klinge — klang — klinget, to ring; to sound. klippe, — r, c. g., cliff. klok, r, wise. klokke, — r, c. g., watch; bell. klokker, — e, c. g., a sexton; an assistant in church serv- ice. klokkesnor, — e, c. g., bell- rope. klop, — per, c. g., a log-bridge from the ground to the floor of the hay-mow. klunk, — , n. g., a word to imitate the sound. klump, — er, c. g., lump; clod. klunger, c. g., brier; thorns. klynge, — r, c. g., cluster. klyve — kl0v — kl0vet, to climb. klae(de), II or III, to dress. klae(de)r, clothes. klaedesklaer, clothes made of fine cloth. klaedestr0ie, — r, c. g., tr0ie, coat or jacket. knake, I or II, to creak. knap, — per, c. g., button. knegt, — er, c. g., lit. a young man, but used as a term of contempt. knitre, I, to crackle. kniv, ^-er, c. g., knife. knurre, I, to snarl; growl. knytte, I, to tie; to double (a fist). knae, — r, n. g., knee. knaebukser, knee-pants. kok, — ke(r), c. g., cook. kokke, — r, c. g., a lady cook. koke, II, to cook. kold [11], r, cold. komme — kom — kommet, to come. komme av, to be derived from; to be due to. komme sig, to recover; to improve. kommo^de, — r, c. g., com- mode. kone, — r, c. g., wife. konfirmant', c. g., candidate for confirmation. konfirmation [ — sjon'], c. g., confirmation. konfirme're, II, to confirm. konge, — r, c. g., king. kongle, — r, c. g., a large spider. konjugation' [ — sjon], con- jugation. konjuge're, II, to conjugate. kon'junktiv, subjunctive. konsonant', — er, c. g., con- sonant. kontor', — er, c. g., office. kon'trabok, ^er, c. g., pass- book. kop, — per, c. g., cup; kitchen utensil. kor, n. g., chancel; choir. korn, n. g., grain. kors, n. g., cross. kort, — , — e, shor*^. kostbar, r, costly; expensive. koste, I, to cost. 31^ kostelig, — , — e, amusing. kraake, — r, c. g., crow. kraeikerede, — r, n. g., crow's nest. kraft, ^er, c. g., power; might; strength. krak, — ker, c. g., low stool. krambod, c. g., store, shop. krave, — r, c. g., collar. kreatur'vei, cow-path. kredit', c. g., credit kreds [krets], — e, c. g., circle. kremte, I, to clear one's throat; to pretend to cough. kridt, n. g., chalk. krig, — e, c. g., war. krigs'mand, ^, c. g., warrior. krigsskib, — , n. g., battle- ship. kringle, — r, c. g., a cake shaped like the figure 8. kringmaelt, talkative; rapid in speech. krist'endom, c. g., Christian- ity; Christian teaching. krok, — e(r), c. g., corner; nook; hook. krop, — per, c. g., body; fel- low. krus, — , n. g., mug; dish. krushode, — r, n. g., curly- head. krusning, c. g., ripple. kruset, — , — e, curly. kry, — , — , proud. krype — kr0p — kr^pet, to creep. kraenke, I, to offend ku, — c(r), (or kj0r), c. g., cow. kuc, I, to subdue, kul, — , n. g., coal, kulde, c. g., cold, kuldseile, II, to capsize, kule, — r, c. g., bullet. kulgl0r, embers. kultur', c. g., culture, kun, only. kund'skap [nn], — er, c. g., knowledge, kunne — kunde [nn] — kun- net (pres. kan), to be able; to know. See ^77. kunst, c. g., art. kur'sus, kur^ser, n. g., course, kusi^ne, — r, c. g., cousin (lady). kvart, c. g., a quarter (of a dollar), kvart, n. g., quarter (as of an hour). kvarter', — er, n. g., quarter of an hour. kvas, — t, — se, sharp. kveld [kvel], — e(r), c. g., evening, kveldsmat, c. g., supper, kvern, — e(r), c. g., mill. kvernhus, -— , n. g., mill-house. kvik, — t, — ke, quick; lively; alert. kvinde [nn], — r, c. g., woman. kvindfolk, n. g., woman; pi., women-folk, kvint, treble (string). kvit, rid. kvaege, I, to refresh. kvaele, II, to quench; to smother. kylling [kjy— ], — er, c. g., chick. 313 kyllingh^ne, — r, c. g., hen latterskrike, — r, c. g., pro- with a brood of chicks. vincial name for a bird kysse [kjy — ], I or II, to (shrike). kiss. lattertak, laughing-spell, kyst [kjyst],— cr, c. g., coast, lav, r, low. lave, I, to make. !»• lave til, to prepare. laane, II, to loan. le — lo — ledd, to laugh. laar, — , n. g., thigh. ^^^ig, — , — e, idle; super- laas, c. g. or n. g., lock. ^ fluous. laase, II, to lock. ^^gg, — e(r), c. g., leg. laave, — r, c. g., barn-floor; l«i» r, troublesome; unpleas- hay-mow. ^"^• laaveklop, c. g., barn-bridge. leie, — r, n. g., bed (in this See klop. case, of an avalanche), la, see late. leiefolk, n. g., hired help lag, — , n. g., party. (people). lage, I, to make. leiekone, — r, c. g., hired lam, — , n. g., lamb. woman, landbruksskole, agricultural leilighet, — er, c. g., occasion. school. lek, — e(r), c. g., play; game, landskap, — , n. g., landscape. leke, II, to play, lang, r, long. lekekamerat, — ^r, c. g., play- langbenet, — , — bente, long- mate. ^^Sged. lekeplads [— plass], — e(r), langs, along. c. g., playground, langsom, -t, -me, slow; te- jgj^^^^ _^^ ^ ^^ j^^^^^ dious. ,w . p lem, — mer, c. g., loft; up- lass, — , n. g., load. ^^^j^^ laste, I, to blame; to load ,« ..' , , (a ship). '"".P*''S, -, -t. gentle; le- , . . nient. lat, r, lazy. late - lot - latt, to let; f "' ^"^°^^- . to seem; to pretend. ^^*' " -*^' ^^^^*- latin', c. g., Latin. ^^^^ - lette - lett, to hunt; latinsk', — , — e, Latin (as ^^ search. adjective). lette, I, to lighten; to lift, latin' skole, grammar school, leva, -de, —d (— et), to live, lat'ter, c. g., laughter. Ievebr0d [—hvfi], n. g., live- lat'terlyst, c. g., desire to lihood. laugh. levedage, (life) born days. 314 le'ven, n. g., uproar; noise. leve're, II, to deliver. ligge — laa — ligget, to lie (recline). li, — er, c. g., mountain slope covered with vegetation. ligne [lingne], I, to liken; to resemble. lik, r, like. like, adv. with various mean- ings: like til, clear to; like godt, just the same, just as well. like, II, to like. likegyldig, — , — e, indiffer- ent. likegyldighet, — er, c. g., in- difference. likesaa, also. likesom, (just) as if. linje, — r, c. g., line. linned, n. g., linen. linnedkrave, — r, c. g., linen collar. list, c. g., cunning. liste, I, to move stealthily; to sneak. liste, — r, c. g., molding. liten, n. g. litet, pi. smaa; def. lille, little; small. litt, a little. litteratur', — -er, c. g., liter- ature. liv, n. g., life. livkjole, — r, c. g., bodice. livlig, — , — e, lively. livs'gnist, c. g., spark of life. livs'maal, n. g., life-aim. livs'vilkaar, — , n. g., con- dition (s) of life. Ijome [Ijome or jome], II, to resound. led 'den, — t, — ne, furry. 16ft, — , n. g., loft; upstairs. lo'gisk, — , — e, logical. logre, I, to wag (the tail). lokke, I, to call; to coax. lokomotiv', — er, n. g., loco- motive. lomme, — r, c. g., pocket. losse, I, to unload (a boat). lot, see late. lov flav], c. g., permission; leave. love, II or I, to promise. lovlig, ~, — e, lawful; legal. lue, — r, c. g., blaze; flame. luft, c. g., air. lug, c. g., hair; forelock. lugte, I, to smell. lukke, I, to close. lun, r, cozy. lund [nn], — e, c. g., grove. lune, — r, c. g., mood. lukke op, to open. lum'mer, — t, —re, sultry. lutter, pure(ly); sheer. 1yd, — , c. g., sound. lydig, — , — e, obedient. lydighet, c. g., obedience. lye, III, to listen. lykke, c. g., luck; happiness. lykkelig, — , — e, fortunate; lucky; happy. lyk0nsk'ning, c. g., wishing of good luck; congratula- tion. lyn, — , n. g., lightning. lyne, II, to lighten. lyng, c. g., heather. 315 lys, — f n. g., light; candle, lys, r, light (in color), lyslet, — , — te, fair; blonde. lysning, c. g., light (as of fire in the distance). lyst, c. g., desire. lystig, — , — e, jolly. lystighet, c. g., merriment. lytte, I, to listen, lyve — l0i — l0iet, to lie. laegge — la — lagt, to lay. laene, II, to lean. laenge, long. laenge siden, long ago. laeng'er, longer, laengst, longest. laengte, I, to long, laerd, — , — e, learned; erudite. laere, II, to learn; to teach, laerer, ^-e, c. g., teacher, laes [laess], — , n. g., load, laese, II, to read. l0fte, — r, n. g., promise. I0fte, I, to lift. l0ierlig, — , — e, funny. I0n [I0nn], c. g., reward. I0nne, I, to pay (wages). I0nne sig, to pay. I0p, -^^r, c. g., lunch-box. 10P» — . n« g> run. I0pe — l0p — l0pet, to run. l0s, f, loose. I0se, II, to loosen. I0se op, to untie; to dissolve. I0v, n. g., leaves; foliage. I0vskiftning, c. g., change of foliage. l0vspring, n. g., leafing; shooting of leaves. l0vspraet, n. g., budding. M. maa, must. Fres. of at maatte« maal, — , n. g., measure; aim; voice. maaltid, — er, n. g., meal. maane, — r, c. g., moon. maaned, — er, c. g., month. maase (maage), — r, c. g., (sea) gull. maate, — r, c. g., way; man- ner. maatte, to be obliged to. See §78. ma'ger, — ^t, — ^re, poor, thin. magt, c. g., might; power. mai, May. make, — r, c. g., mate; coun- terpart. makel0s, r, matchless. male, II, to grind; to paint. man, ind. pro., man; one; they. See §63. mand [mann], ^, c. g., man. man'dag, Monday. mange, many. mangle, I, to lack. mangt, much; many things. mark, — er, c. g., ground; field. mark'arbei'de, n. g., field- work. mars, March. marsj, c. g., march. marsje're, II, to march. maski'ne, — r, c. g., machine. maskineri', n. g., machinery. mas'siv, r, massive. mat, c. g., food. matematik', c. g., mathemat- ics. 3i6 matros', — er, c. g., sailor. matvare, — r, c. g., article of food, mazur'ka, c. g., a dance. med [mae], with. See §55- med'dele, II, to inform; to impart. me 'dens, see mens, megen, n. g. meget, much, mel, n. g., meal; flour, melde [11], to report, melk, c. g., milk, melke, I, to milk. melkehylde [— hylle], — r, c. g., mik-shelf. mellem, between, mellemtid, c. g., interval; the intervening time, men, but. mene, II, to mean; to express (as one's opinion), mening, — er, c. g., opinion, menneske, — r, def. menne- skene, man (in general). menneskelig, — , —Cy human, mens, while; meanwhile. mer(e), more. merke, — r, n. g., mark; notice, merke, I, to mark; to notice; — sig, to take note of. merkelig, — , — e, remarka- ble; strange, messe, — ^r, c. g., mass, mest, most. mest'er, — e, c. g., master; champion. mcto^de, — r, c. g., method, mid 'dag, ^-e, c. g., dinner. mid'dagshvil, c. g., noon rest. midt, in the middle (of). mid 'del, mid^'ler, n. g., means. mig [mei], me. mil, — , c. g., mile. min, n. g. mit, pi. mine, my or mine. minde, — r, n. g., memory; memorial. mindre, less; smaller. mindst, least; smallest, mine, — r, c. g., facial expres- sion. minespil, n. g., play of facial expressions. mis'forstaa, — forstod, — for- staat, to misunderstand. misforstaaelse, c. g., misun- derstanding. miste, I, to lose. mistaenkelig, — , — e, suspi- cious. misundelse [ — un'nelse], c. g., envy. mjauende, mewing. mo, — er, c. g., heath; plain. mo(de)r, m0dre, c. g., mother. modig, — , — e, brave. moder'ne, — , — , modern. morfar, c. g., grandfather (mother's father). morgen [maaren], c. g., morning. morgendagen, the morrow. moro, c. g., fun. mose, c. g., moss. mot, n. g., courage. mot, against. motgang, c. g., adversity. motvilje, — r, c. g., opposi- tion; contrariness (on the part of others). muldet, — , — c, soiled. 317 mulig, — , — e, possible. mund [nn], — e, c. g., mouth. mun'ter, — t, — re, cheerful. mur, — e, c, g., (stone) wall. mus, — , c. g., mouse. musik', c. g., music. myr, — e, c. g., marsh. myr (or maur), c. g., ant. maegtig, — , — e, mighty. maet [maett], — , — te, satiated. m0'bel, m0bler, n. g., (piece of) furniture. m0blement' [ — mang], fur- niture. m0isom, — t, — ^me, trouble- some. m0lle, — r, c. g., mill. m0ne, — r, c. g., ridge of a roof. m^n'ster, — re, n. g., pattern. m0rk, r, dark. m0te, — r, n. g., meeting. m0te — m0tte — m^tt, to meet. N. naa, III, to reach. naade, c. g., mercy. naal, — e(r), c. g., needle. naal0ie, — r, n. g., needle's eye. naar, when. nabo, — er, c. g., neighbor. nabobgyd, — er, c. g., neigh- borhood. naken, — t, — ^ne, naked. nakke, — r, c. g., neck. nar, — re, c. g., fool. narre, I, to fool. nat, ^'tcr, c. g., night. natur', c. g., nature, natur'lig, — , — e, natural, natur 'ligvis, of course. navn, — , (or — e), n. g., name. navnord [ — or], n. g., noun. ned [ne], down, ned'ad, [or ne'ad], down- ward. nedenfor, below, ne'derst, nethermost. nedfor [ne'for], down, nedre, nether. neg, — , n. g., sheaf. negl [neil], — e(r), (finger) nail, nei, no. nemlig, namely; that is. nemme, aptness; ability (to learn), neppe, hardly. net, neatly. netop, exactly; just. nidstirre, I, to stare. nikke, I, to nod. nisse, — ^r, c. g., hobgoblin; an imaginary character in Norse folk-tales, niste, c. g., lunch (for travel), nistekop, c. g., utensil for carrying lunch. nistel0p, c. g., lunch-box. nogen [noen], some one. See §65. nogenlunde [nn], somewhat. nogensinde [nn], any time; ever. nok, enough, no'minativ, nominative. non, lunch time (about 3 p. m) nord [nor], north, 3i8 nordcnvind [norenvinn], c. g., north wind. nordlig, — , — e, northerly. nordmand [nor'mann], — maend, c. g., Norseman; Norwegian. nordre, — y — , northern. nSrsk, Norse, Norwegian. never le, — r, c. g., novel. novem'ber, November. nu, now. num'mer, numre, n. g., num- ber. nu'tid, c. g., present (tense). ny, r, new. nybygger, — e, c. g., pioneer. nylig, recently. nynne, I, to hum. nytte, I, to make use of; to be of use. naer, near. naeringsvei, — e(r), c. g., way of earning a living; in- dustry. naerme (sig), I, to draw near. naese, — r, c. g., nose. naeste, c. g., neighbor; fel- low-man. naesten, nearly. naeve, — r, c. g., hand; fist. naevne, II, to name; to men- tion. naevnef orm, nominative (case). n0dig, reluctantly. n0dven'dig, — , — e, neces- sary. n0ie, — , — , precise; particu- lar. n^ken, — t, — ne, naked. Sf'fentlig, —, — e, public. 6fte, often. eg [6], conj., and. 6g, adv., also. ogsaa [os'saa or ok'saa], also. okse, — r, c. g., ox. okto'ber, October. om [omm or 6mm], about. See §53. omegn [omein], c. g., en- virons. omgi'velser, surroundings; environment. om' handle, I, to treat of. omhu, c. g., care. omhyg'gelig, — , — e, careful. omkring', (a) round; about. om'ringe, I, to surround. omstaen'dighet, — er, c. g., circumstances. omtanke, c. g., discretion; forethought. omtrent', about; nearly. ond [onn], r, bad; evil. onkel [ong'kel], — ler, c. g., uncle. ons'dag, Wednesday. op [op or opp], up. op 'ad, upward. op'bevare, II, to keep; to preserve, op'dage, I, to discover. opdagelse, — r, c. g., discov- ery. op'drage, — dreg, — draget, to bring up; to educate. opdrager, — e, c. g., educator; one who birings (one) up. 319 op'daekning, c. g., used in speaking of a set table, op'fatte, I, to understand; to construe, op'fatning, — er, c. g., under- standing; construction. op'f0re, II, to build; to erect, op'gi, — gav, —git, to give up. opgj0r, — , n. g., settlement (of affairs). oph61d [11], — , n. g., stay; sojourn; intermission; sup- port. op'holde, — holdt, — holdt, to support; to delay, opholde sig, to stay (at a place). oph0r, n. g., cessation. op'l0pen, — t, — ne, over- grown. opmerk'som, — t, — me, at- tentive. opmerk'somhet, c. g., atten- tion, op'muntre, I. to encourage. op'muntring, c. g., encour- agement, op 'mure, II, to build up (of stone). op'naa. III, to reach; to at- tain, op 'pi (oppe i), up in. op'reist, — , — e, erect. op'rette, I, to erect; to estab- lish. oprin'delig, — , — e, original. op'rulle, I, to roll up. opsitter, — e, c. g., land-owner, op'stille, I or II, to place. op 'stilling, c. g., arrange- ment. op'ta, — tok, — ^tat, to take up. optrin, — , n. g., scene. op't0. III, to thaw; to melt. opvar'te, I, to wait (on a table). opvar'ter, — e, c. g., waiter. opvart'ning, c. g., waiting. opvekst, c. g., growing up. ord [or], — , n. g., word. orden, c. g., order (in things). ordne, I, to arrange. ordre, — r, c. g., order; com- mand. orm, — e(r), c. g., snake; worm. ost, c. g., cheese. 6'ver, over. See §54- overende [ — en'^ne], over, down. overens', at komme — , to agree. o'verfor, opposite; above. o'verfuse, II, to abuse. o'verf^re, II, to transfer. overhaendig, — , — e, excess- ive; tremendous. o'verh0re, II, to hear; to ex- amine. o'verh0ring, c. g., examin- ing; examination. o'verkrop, c. g., upper part of the body. o'verlate, — lot, — ^latt, to give over; to surrender. overlegen, — t, — ne, superior; supercilious. o'verraske, I, to surprise. o'vertyde, I, to convince. 320 o'vervegt, c. g., over-weight; balance. o'verveie, I, to consider; to think (something) over. o'vervaelde, I, to overwhelm, ovn, — e(r), c, g., oven; stove. P, paa, on. See §57. paafaerde [ — fae^re], going on. paa'klaedning, c. g., dress- ing. paany', anew; over again. paa ' staa, — stod [sto] , — staat [staatt], to claim; to as- sert. pagt, — er, c. g., covenant. pakke, I, to pack. pakke ut, to unpack. pakke sig, to be gone; to get (oneself) gone. pande [nn], — r, forehead. papir', n. g., paper. papir'ruUe, — r, c. g., paper- roll. par, — f n. g., couple. particip'(ium), — ier, n. g., participle. passager [passasjer'], — er, c. g , passenger. passe, I, to watch; to be ap- propriate. passe (en) op, to keep watch of. paviljong', — er, c. g., pa- villion. peke, II, to point. pen, — ne(r), c. ^., pen. pen, r, fine; nice. penge(r), money. pepper, c. g., pepper, pepperkvem, — e(r), c. g., pepper-mill, perm, — er, c. g., cover (of a book), person', — er, c. g., person. pigger, pegs. pike, — r, c. g., girl. pile, II, to move swiftly, pille, I, to pick (at some- thing). pioner', ^r, c. g., pioneer, pipe, — r, c. g., pipe. plads [plass], — er, c. g., place; part of a gaard. plage, I, to torment, plage, — ^r, c. g., torment; trouble, plan, — er, c. g., plan, planke, — r, c. g., plank, pleie, c. g., care; tending. pleie, — de, — d (— et), to be wont to. plette, I, to stain; to mar. pligt, — er, c. g., duty. plire, II, to blink; to wink rapidly. pludselig [plutselig], — , — e, sudden. plukke, I, to pick. pluskvamperfek'tum, past perfect tense. poesi', c. g., poetry, pol'ka, c. g., polka. pose, — r, c. g., bag. po'sitiv, r, positive, potet', — er, c. g., potato, prent, print. 3^1 present [presang'], — er, c. g., present; gift. prest, — er, c. g., pastor. prestegjeld, — , n. g., parish. pris, — er, c. g., price. privat', — , — e, private. proccnt [ — sent'], per cent. produkt', — er, n. g., product. profes'sor, — so'rer, c. g., professor. profet', — er, c. g., prophet. prono'men, -— er, c. g., pro- noun. praedikat', — er, n. g., predi- cate. praedikatsord, predicate (or attribute) complement. praegtig, — , — e, grand; splendid. praekestol, c. g., pulpit. praeposition' [— sjon], — er, c. g., preposition. prae'sens, present tense. pr0ve, -de, — d (— et), to try. pr0ve, — r, c. g., test; trial. pudsig [pussig], — , — e, queer; comical. puf, — , n. g., push. puffe, I, to push. pult, — er, c. g., (writing) desk. punkt, — er, n. g., point. pust, — , n. g., puff; breath. puste, I, to breathe. pute, — r, c. g,, pillow, putre, I, to bubble; to cry. pynt, n. g., finery (in dress). paere, — ^r, c. g., pear. p0lse, — r, sausage. R. raad, n. g., means. raadl0s, r, bewildered. rad, — er, c. g., row. rage, I, to rise; to tower. ragg, n. g., the he-goat's "whiskers." rak, r, erect; straight. rake, II, to rake. ramse, I, to repeat hurriedly. ran, see rinde. rand [nn], ^'der, c. g., brim; edge; streak. rank, r, straight. rar, r, strange; remarkable. rasende, — , — , furious. rask, r, quick; brisk. rask'het, c. g., briskness. ravn, — e, c. g., raven. real'kursus, — ser, n. g., sci- entific course. redde, I, to save. rede, — r, n. g., nest. rede, II, to put in order. re'fleksiv, r, reflexive. re 'gel, reg^ler, c. g., rule. regelmaes'sig, — , — e, regu- lar. regn [rein], n. g., rain. regnbaek [reinbek], — ke(r), c. g., rivulet. regne [reine], I or II, to rain. regne, I or II, to reckon; to figure. regning [reining], n. g., reck- oning; computation. reise, — r, c. g., journey; trip. reise, II, to travel; to leave. 322 reiseplag, — , article of cloth- ing for travel; plaid. re'lativ, r, relative. religion', — er, c. g., religion. ren, r, pure. rend [nn], n. g., run; running (about). rende [nn], — r, c. g., pipe; channel conducting water to the water-wheel. restaurant [ — rang'], -.— er, c. g., restaurant. ret, — ter, c. g., dish (of food); (dinner) course. ret, — , — te, right; correct. retning, — er, c. g., direction. rigdom, — me(r), c. g., wealth. rigdomskilde, — er, c. g., source of wealth. rigtig, — , — e, correct; right. rik, r, rich. rinde [nn], ran(dt) — run- det, to flow; (of time) to pass. ringe, II to ring. ringe, — , — , small; insig- nificant. risbundt, — er, c. g., bundle of fagots. risle, I, to purl; to ripple. rive, — r, c. g., rake. rive — rev — revet, to tear. ro, c. g., rest; quiet. ro. III, to row. rok, — ke(r), c. g., spinning- wheel, rokkesnor, — e(r), c. g., belt on a spinningwheel. rolig, — , — e, quiet. roman', — er, c. g., novel; romance. rop, — , n. g., call, shout, rope, II, to call; to cry (out), ros, c. g., praise. rotte, — r, c. g., rat. rug, c. g., rye. rulle, I, to roll. rum [romm], — , n. g., room, rundt, around, ruske, I, to muss. rusle, I, to saunter. rute, — r, c. g., route, rutet, — , — e, checkered. ryg, --ge(r), c. g., back, rykke, I, to jerk, rynke, — r, c. g., wrinkle, rynke, I, to wrinkle. rype, — r, c. g., grouse, ryste, I, to shake. raed [red], — , — de, timid; scared. raedsom, — t, — me, fearsome; dreadful. raekke, — r, c. g., row, rank, raekke — rakte — rakt, to reach; to extend (the hand). raek'verk, — , n. g., railing, raev, — e(r), c. g., fox. r0be, I, to betray; to dis- close. r0be sig, to give oneself away. r0d [r0], r, red. r0dmalet or — malt, painted red. r0k, c. g., smoke. r0mme, I, to skip; — sig, to "hum and haw." r0re, II, to stir; to move (emotionally). 323 S. saa. III, to sow. saa» so; thus; then; as. saa'dan, r, such; (adv.) thus. saakaldt, so-called. saa'ledes, thus; in this man- ner. saalaen^ge, as long (as); a while. saa'pas, about. saar, — , n. g., wound. saare, sorely. saasnart', as soon. saavel'som, as well as.