Immanuel Kant – Wikipedia Immanuel Kant Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hopp til navigering Hopp til søk Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette. «Kant» omdirigeres hit. For annen bruk, se Kant (andre betydninger). Immanuel Kant Født 22. april 1724 Königsberg, Preussen (nå Kaliningrad, Russland) Død 12. februar 1804 (79 år) Königsberg, Preussen Gravlagt Königsberger Dom[1] Far Johann Georg Kant Utdannet ved Albertina universitetet Beskjeftigelse 8 oppføringer Filosof[2][3], antropolog, fysiker, bibliotekar, skribent, pedagog, universitetslærer, matematiker Nasjonalitet Kongeriket Preussen (1724–1758), Kongeriket Preussen (1762–1804) Medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Det russiske vitenskapsakademi Æra 1700-tallsfilosofi Region Vestlig filosofi Tradisjon Opplysningsfilosofene Hovedinteresser Epistemologi, etikk, metafysikk, logikk Ideer Det kategoriske imperativ, transcendental idealisme, numen, Sapere aude, nebularhypotesen Påvirket av Platon, Aristoteles, Pythagoras, Hume, Montaigne, Descartes, Spinoza, Locke, Rousseau, Newton, Swedenborg Påvirket hvem Fichte, Schelling, Hegel, Schopenhauer, Nietzsche, Kierkegaard, Sartre, Habermas, Rawls, Popper, Jung, Piaget, Arendt, Durkheim, Strauss, Foucault, Chomsky Signatur Immanuel Kant på Commons Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi. Han grunnla den kritiske filosofien og utgav flere viktige verker, blant annet innen områdene etikk, metafysikk, epistemologi, estetikk, rettsfilosofi, astronomi og historie.[4] Et av hans viktigste arbeider er Kritikk av den rene fornuft. Ifølge Kant er ikke mennesket et tabula rasa, men erkjenner verden med både sansene og fornuften.[5] Kant var pliktetiker og formulerte en allmenngyldig, etisk leveregel, det kategoriske imperativ. Han er også kjent for sin oppdeling av verden i «tingen for oss» og «tingen i seg selv», et aspekt ved hans transcendentale idealisme. Hans sosiale og politiske filosofi skilte seg fra noen idealer i opplysningstiden. Premisset i Kants er at «enhver borger skal tilkjennes så mye frihet som er forenelig med en tilsvarende frihet for alle andre.»[6] Kants ideer påvirket mange tyske tenkere i samtiden. Han bidro også til å ta filosofien videre fra diskursen mellom empirister og rasjonalister. Filosofer som Fichte, Schelling, Hegel og Schopenhauer bygget videre på det kantianske systemet og utviklet den tyske idealismen. Innhold 1 Biografi 2 Filosofi 3 Sitater 4 Bibliografi 5 Referanser 6 Litteratur 7 Eksterne lenker Biografi[rediger | rediger kilde] Hele sitt liv levde og virket Kant ved Albertina-universitetet i Königsberg, i Øst-Preussen. Kants tilværelse er berømt for det absolutte fravær av dramatiske eller spektakulære begivenheter; han var håndverkersønn, vokste opp i fattige kår i en kalvinistisk familie, men fikk adgang til de høyere utdannelsesinsitusjoner takket være en åpenlys begavelse. Selv om det kanskje ikke kan fortelles mange historier om Kants liv, har hans innflytelse på filosofien vært kolossal, og hans verker leses og kommenteres stadig flittig, ikke blott som historiske kuriositeter, men som vektige gjennomganger av relevante problemstillinger i forhold til menneskets tenkning. Kant tok doktorgraden (promosjon) i 1755. Deretter var han dosent (privatdosent) før han etter 15 år, 1770, ble professor i matematikk, senere skiftet han over til metafysikk og logikk. Han foreleste også over geografi, antropologi, naturlig teologi, moralfilosofi og naturrett. I 1794 fikk han problemer med prøyssiske myndigheter etter å ha fremsatt sin religionsfilosofi i skriftet Religion innenfor fornuftens grenser (1792). Filosofi[rediger | rediger kilde] Kant er antagelig mest berømt for to ting. Det ene er hans forsøk på å oppstille en allmenngyldig etisk leveregel, som han kalte det kategoriske imperativ. Han formulerte det på flere måter, men den mest kjente er nok denne: «Jeg skal alltid handle slik at den regelen jeg handler etter kunne gjelde som allmenn lov». Det andre er hans oppdeling av verden i «tingen for oss» og «tingen i seg selv» (et aspekt ved hans transcendentale idealisme). Innen etikken er Kant kjent som pliktetiker og for å ha formulert det kategoriske imperativ. Den vanligste formuleringen av dette lyder: «Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov.» Det er vanlig å disponere Kants filosofi etter de tre hovedspørsmål fra hans Kritikk av den rene fornuft, samt ett tilleggsspørsmål. Vi[hvem?] kan videre si at disse spørsmålene i sin tur refererer til hans hovedverker: 1. Hva kan jeg vite? (Was kann ich wissen?) Metafysikken (epistemologi/Erkjennelsesfilosofi): Kritik der reinen Vernunft (Kritikk av den rene fornuft, 1781) som Kant selv benevner som transcendental idealisme. 2. Hva skal jeg gjøre? (Was soll ich tun?) Moralen (Etikk / Moralfilosofi): Grundlegung zur Metaphysik der Sitten (1785), Kritik der praktischen Vernunft (Kritikk av den praktiske fornuft, 1788), Die Metaphysik der Sitten (1797) 3. Hva kan jeg håpe på? (Was darf ich hoffen?) Religionen (Religionsfilosofien): Religion innerhalb den blossen Vernunft (1792), Zum ewigen Frieden (Til den evige fred, 1795) 4. Hva er mennesket? (Was ist der Mensch?) Antropologien: Anthropologie in einer pragmatischer Hinsicht (1799) Sitater[rediger | rediger kilde] «Aufklärung ist der Ausgang des Menschen aus seiner selbstverschuldeten Unmündigkeit. Unmündigkeit ist das Unvermögen sich seines Verstandes ohne Leitung eines anderen zu bedienen.» «Handle so, dass die Maxime deines Handelns jederzeit zugleich als Prinzip einer allgemeinen Gesetzgebung gelten könnte.» («Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov.») «Handle so, dass du die Menschheit, sowohl in deiner Person als in der Person eines jeden anderen jederzeit zugleich als Zweck, niemals bloß als Mittel brauchst.» Bibliografi[rediger | rediger kilde] (1746) Gedanken von der wahren Schätzung der lebendigen Kräfte (1755) Neue Erhellung der ersten Grundsätze metaphysischer Erkenntnisse; Doctoral Thesis: Principiorum primorum cognitionis metaphysicae nova dilucidatio (1755) Allgemeine Naturgeschichte und Theorie des Himmels (1756) Monadologia Physica (1762) Die falsche Spitzfindigkeit der vier syllogistischen Figuren (1763) Der einzig mögliche Beweisgrund zu einer Demonstration des Daseins Gottes (1763) Versuch den Begriff der negativen Größen in die Weltweisheit einzuführen (1764) Beobachtungen über das Gefühl des Schönen und Erhabenen (1764) Über die Krankheit des Kopfes (1764) Untersuchungen über die Deutlichkeit der Grundsätze der natürlichen Theologie und der Moral (1766) Träume eines Geistersehers (1770) De mundi sensibilis atque intelligibilis forma et principiis (1775) Über die verschiedenen Rassen der Menschen (1781) Kritik der reinen Vernunft, 1. udgave. (1783) Prolegomena zu einer jeden künftigen Metaphysik (1784) Beantwortung der Frage: Was ist Aufklärung? (1784) Idee zu einer allgemeinen Geschichte in weltbürgerlicher Absicht (1785) Grundlegung zur Metaphysik der Sitten (1786) Metaphysische Anfangsgründe der Naturwissenschaft (1787) Kritik der reinen Vernunft, 2. og forbedrede udgave («Zweite hin und wieder verbesserte Auflage»). (1788) Kritik der praktischen Vernunft (1790) Kritik der Urteilskraft (1793) Religion innerhalb der Grenzen der bloßen Vernunft (1795) Zum ewigen Frieden (1797) Metaphysik der Sitten (1798) Anthropologie in pragmatischer Hinsicht (1798) Der Streit der Fakultäten (1800) Logik (1803) Über Pädagogik (1804) Opus Postumum Referanser[rediger | rediger kilde] ^ fr.wikipedia.org ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. juni 2015 ^ BeWeB, BeWeb person ID 1280, besøkt 3. august 2020 ^ Rohlf, Michael (2010). «Immanuel Kant». Stanford Encyclopedia of Philosophy. Besøkt 11. desember 2013.  ^ Warburton, Nigel (2011). «Rose-tinted reality: Immanuel Kant». A Little History of Philosophy. Yale University Press. s. 111ff.  ^ Svendsen, Lars Fr. H. (2009). «Immanuel Kant». Liberalisme. Politisk frihet fra John Locke til Amartya Sen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 53–73. ISBN 978-82-15-01267-4.  Litteratur[rediger | rediger kilde] Svendsen, Lars Fr. H. (2009). «Immanuel Kant». Liberalisme. Politisk frihet fra John Locke til Amartya Sen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 53–73. ISBN 978-82-15-01267-4.  Eksterne lenker[rediger | rediger kilde] (de) Wikiquote: Immanuel Kant – Sitater Om Immanuel Kant, fra Stanford Encyclopedia of Philosophy (engelsk) Utstilling fra UB i anledning 200-årsjubileet Immanuel.Kant,Critique of Pure Reason (1787) (engelsk) Internet Encyclopaedia of Philosophy (engelsk) Autoritetsdata Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Encyclopædia Universalis · Encyclopædia Universalis · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · ULAN · MGP · NLA · NDL · NKC · ICCU · BNE · CiNii · MusicBrainz (artist) Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Immanuel_Kant&oldid=20796904» Kategorier: Tyske filosofer Politiske filosofer Moralfilosofer Epistemologer Opplysningstidens filosofer Tyske matematikere Tyske fysikere Personer fra Königsberg Fødsler i 1724 Dødsfall i 1804 Skjulte kategorier: Viktig opprydning Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata Sider med referanser fra utsagn Sider med én referanse fra utsagn Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata Artikler hvor far hentes fra Wikidata Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata Sider med to referanser fra utsagn Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata Menn Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata - biografi Artikler som trenger presiseringer Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata 1000 artikler enhver Wikipedia bør ha Navigasjonsmeny Personlig Ikke logget inn Brukerdiskusjon Bidrag Opprett konto Logg inn Navnerom Artikkel Diskusjon Varianter Visninger Les Rediger Rediger kilde Vis historikk Mer Søk Navigasjon Forside Svaksynte Utmerkede artikler Hjelp Siste endringer Prosjekt Stilmanual Prosjektportal Tinget Torget Konkurranser Notiser Nybegynnerforum Tilfeldig side Wikipedia Kontakt Wikipedia Doner Wikimedia Norge Eksterne søk Lager På andre prosjekter Wikimedia Commons Wikiquote Skriv ut / eksporter Opprett en bok Last ned som PDF Utskriftsvennlig versjon Verktøy Lenker hit Relaterte endringer Spesialsider Permanent lenke Sideinformasjon Siter denne siden Wikidata-element På andre språk Norsk nynorsk Dansk Svenska Føroyskt Íslenska Afrikaans Alemannisch አማርኛ العربية Aragonés Arpetan Asturianu Aymar aru Azərbaycanca تۆرکجه বাংলা Bân-lâm-gú Башҡортса Беларуская Беларуская (тарашкевіца)‎ भोजपुरी Bikol Central Български Bosanski Brezhoneg Буряад Català Чӑвашла Cebuano Čeština Chavacano de Zamboanga Cymraeg الدارجة Deutsch Eesti Ελληνικά Emiliàn e rumagnòl English Эрзянь Español Esperanto Estremeñu Euskara فارسی Fiji Hindi Français Frysk Gaeilge Gàidhlig Galego 贛語 ગુજરાતી 한국어 Հայերեն हिन्दी Hrvatski Ido Ilokano Bahasa Indonesia Interlingua Interlingue Italiano עברית Jawa Kabɩyɛ ಕನ್ನಡ ქართული Қазақша Kinyarwanda Kiswahili Kriyòl gwiyannen Kurdî Кыргызча Кырык мары Ladin لۊری شومالی Latina Latviešu Lëtzebuergesch Лезги Lietuvių Ligure Limburgs Lingua Franca Nova Livvinkarjala Lumbaart Magyar मैथिली Македонски Malagasy മലയാളം Malti मराठी მარგალური مصرى Bahasa Melayu Mirandés Монгол မြန်မာဘာသာ Nāhuatl Nederlands नेपाली नेपाल भाषा 日本語 Нохчийн Nordfriisk Occitan Oʻzbekcha/ўзбекча ਪੰਜਾਬੀ پنجابی پښتو Patois Piemontèis Tok Pisin Plattdüütsch Polski Português Qaraqalpaqsha Română Rumantsch Runa Simi Русиньскый Русский Саха тыла संस्कृतम् Sardu Scots Shqip Sicilianu Simple English Slovenčina Slovenščina کوردی Српски / srpski Srpskohrvatski / српскохрватски Sunda Suomi Tagalog தமிழ் Taqbaylit Татарча/tatarça తెలుగు ไทย Тоҷикӣ Türkçe Українська اردو Vepsän kel’ Tiếng Việt Volapük Võro 文言 West-Vlams Winaray 吴语 ייִדיש Yorùbá 粵語 Zazaki Zeêuws Žemaitėška 中文 Rediger lenker Denne siden ble sist redigert 29. sep. 2020 kl. 19:35. Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer. Personvern Om Wikipedia Forbehold Mobilvisning Utviklere Statistikk Erklæring om informasjonskapsler